Tone Schwarzott
| Tone Schwarzott |
|---|
Tone Schwarzott (født 9. januar 1941 i Porsgrunn) er en norsk skuespiller og lyriker.[1]
Schwarzott er utdannet skuespiller fra Statens Teaterhøgskole. Hun debuterte på Nationaltheatret i 1963 hvor hun var ansatt til 2002, med et avbrudd 1969–1971, da hun hadde et engasjement ved Fjernsynsteatret.[2][3]
I Fjernsynsteatret spilte Schwarzott i Bjørnstjerne Bjørnsons En hanske, August Strindbergs Pelikanen, Bertolt Brechts Småborgerbryllup, Sigrid Undsets Selma Brøter, John Millington Synges Helten på den grønne øya og Henrik Ibsens Samfunnets støtter.
Hun medvirket i kinofilmene 3 (1971), Marikens bryllup (1972), Formynderne (1978). Hard asfalt (1986) og Brun bitter (1988).[4]
Schwarzott debuterte som lyriker med samlingen Veien til mitt hus i 1965 og har utgitt ni diktsamlinger.[5]
Bibliografi
- 1979 – Nattlige stasjoner
- 1978 – I noens have
- 1977 – Under samme himmel
- 1976 – Reiser med lyset
- 1975 – I lyset
- 1974 – Hit er jeg kommet
- 1973 – Dørene
- 1970 – Rom
- 1965 – Veien til mitt hus
Referanser
- ↑ Herman Berthelsen, red. (1987). «Schwarzott, Tone». Hvem er hvem i norsk kulturliv?. Oslo: Dreyer. s. 371. ISBN 820910426-8.
- ↑ 85 års omtale i Aftenposten 9. jan. 2026
- ↑ «Tone Schwarzott». Store norske leksikon. Besøkt 9. november 2017.
- ↑ «Tone Schwarzott». IMDb.com. Besøkt 9. november 2017.
- ↑ Bent Kvalvik. «Schwarzott, Tone». Norsk Biografisk Leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata