Gunnar Graarud
| Gunnar Graarud |
|---|
Gunnar Graarud (1886–1960) var en norsk operasanger som sang tenor, og sønn av stortingsmannen Gunnar Magnus Kjølstad Graarud og Karen Hedevig Gran.
Etter Aars og Voss' skole i Kristiania studerte Gunnar Graarud ingeniørvitenskap ved teknisk høyskole i Karlsruhe, men etter avsluttende eksamen viet han sin tid til musikken. Med årene ble han hentet til Bayreuth av selveste Siegfried Wagner og høstet stort bifall som Tristan.[1] Han debuterte i 1919 og giftet seg samme høst med sin stemmepedagog, Anna Elisabeth («Liesel») Riesterer.[2]
Graarud var ansatt ved Nationaltheater Mannheim 1920–22. Han var solist ved Deutsche Oper i Berlin 1924–26 og ved Wien statsopera 1929–37.
Graarud hadde rollen som Den blinde dommer i verdenspremieren på Erich Wolfgang Korngolds opera Das Wunder der Heliane (opus 20) i Hamburg statsopera i 1927. I 1928 sang han rollen som Tristan i den første innspillingen av Richard Wagners opera Tristan og Isolde.
Han var gjestesanger ved Covent Garden i London, i Paris-operaen og la Scala i Milano.[3] I 1932 var Kirsten Flagstad før første gang Isolde på Nationaltheatret i Oslo, med Graarud som Tristan. I 1936 ble han utnevnt til østerriksk kammersanger.[4]
Som medlem av NSDAP og Nasjonal Samling holdt han foredrag både i Tyskland og Norge. Til Aftenposten fortalte han i 1942 at han hadde meldt seg hos Waffen SS. I 1944 var det Graarud som delte ut statens kulturpris til tegneren Olaf Gulbransson.[5]
Han var professor ved musikkakademiet i Wien fra 1937 til 1945, da han ble avsatt.[6]
Referanser
- ↑ Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 37), Alvheim og Eide akademisk forlag, Laksevåg 2006, ISBN 82-90359-77-2
- ↑ Svendsen, Trond Olav; Holbæk-Hanssen, Hilde; Store norske leksikon (2005-07): «Gunnar Graarud» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. august 2024 fra [1]
- ↑ «Graarud», historicaltenors.net
- ↑ Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 37)
- ↑ Svendsen, Trond Olav: «Gunnar Graarud» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 30. august 2024 fra [2]
- ↑ Svendsen, Trond Olav; Holbæk-Hanssen, Hilde; Store norske leksikon (2005-07): «Gunnar Graarud» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. august 2024 fra [3]
Kilder
- Opera News: "Graarud, Gunnar", Vol. 26, 1961, p. 150,
Litteratur
- Klaus Ulrich Spiegel: "Repräsentant eines Ideals - Der stilbewusste Tenor Gunnar Graarud" - Edition HAfG Acoustics Hamburg 2013