Karl Peder Boguslav Herman Wedel-Jarlsberg
| Karl Peder Boguslav Herman Wedel-Jarlsberg |
|---|
Karl Peder Boguslav Herman Wedel-Jarlsberg (1870–1946) var en norsk legasjonsråd og stamhusbesitter til Jarlsberg.
Han ble født den 28. november 1870 på gården Rise[1], som eldste sønn av øverste kammerjunker Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og Helene Louise Celine Radetzka-Miculicz (1847–1931).
Etter å ha tatt juridisk embedseksamen gikk han inn i utenrikstjenesten. Hans første utenrikspost var ved visekonsulatet i Bordeaux.[2] I 1897 ble han utnevnt til attaché og stasjonert i Paris, og i 1899 ble han førstesekretær i Utenriksdepartementet i Stockholm.[2] I 1905 var han en av de to assistentene til statsminister Christian Mikkelsens sekretær Andreas Urbye ved forhandlingene i Karlstad.[3][4] Umiddelbart etter unionsoppløsningen i 1905 var Karl Wedel-Jarlsberg en av de norske ansatte i utenrikstjenesten som ble sendt ut som chargé d'affaires, det vil si øverste stedlige representant for Norge på vedkommende utenriksstasjon.[2] I statsråd den 3. november 1905 ble han utnevnt til chargé d'affaires i Paris.[5] I statsråd 21. mars 1906 ble han utnevnt til legasjonssekretær i St. Petersburg.[6] Den 7. november 1908 ble han konstituert ved kongelig resolusjon til legasjonssekretær i Madrid.[7]
Han forlot han utenrikstjenesten i 1914 og flyttet hjem.[8]
Da faren døde i 1922, arvet han Jarlsberg og tittelen stamhusbesitter.
Fra 1930 overtok nevøen Herman Wedel-Jarlsberg bestyrelsen av godset, og i 1946 ble han godsets forpakter.[9] I 1946 kjørte nevøen sin onkel Karl til Grimstad for å feriere, hvor Karl Wedel-Jarlsberg ble syk. Han døde på Arendal sykehus, og ble bisatt fra Sem kirke. Han er gravlagt i på familiegravstedet som ble anlagt i 1868 i parkområdet Store Gullkronen på Jarlsberg.[10]
Referanser
- ↑ Sem og Slagen. Bygdebokkomitéen. 1945. s. 380.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Omang, Reidar (1955). Norsk utenrikstjeneste. [1] : Grunnleggende år. Gyldendal. s. 116.
- ↑ Omang, Reidar (1955). Norsk utenrikstjeneste [1] : Grunnleggende år. Gyldendal. s. 150.
- ↑ Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg. Universitetsforlaget. s. 78. ISBN 8200063240.
- ↑ Omang, Reidar (1955). Norsk utenrikstjeneste [1] : Grunnleggende år. Gyldendal. s. 158.
- ↑ Omang, Reidar (1955). Norsk utenrikstjeneste [1] : Grunnleggende år. Gyldendal. s. 218.
- ↑ Omang, Reidar (1955). Norsk utenrikstjeneste [1] : Grunnleggende år. Gyldendal. s. 264.
- ↑ Tank, Roar (1930). Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne. Gyldendal. s. 186.
- ↑ Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg. Universitetsforlaget. s. 241. ISBN 8200063240.
- ↑ Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg : en norsk grevelig residens. Universitetsforlaget. s. 238. ISBN 8200063240.