George Marshall
| George Marshall | |||
|---|---|---|---|
| 50. utenriksminister i USA | |||
| 1947–1949 | |||
| President | Harry S. Truman | ||
| Forgjenger | James F. Byrnes | ||
| Etterfølger | Dean Acheson | ||
| 3. forsvarsminister i USA | |||
| 1950–1951 | |||
| President | Harry S. Truman | ||
| Forgjenger | Louis A. Johnson | ||
| Etterfølger | Robert A. Lovett | ||
|
| Nobels fredspris 1953 |
George Catlett Marshall (født 31. desember 1880 i Uniontown i Pennsylvania i USA, død 16. oktober 1959 i Washington, D.C.) var en amerikansk offiser og politiker. Marshall var den første i US Army til å bli utnevnt som femstjernes general (General of the Army) under andre verdenskrig og var sjef for generalstaben i den amerikanske hæren. Winston Churchill kalte Marshall «seierens arkitekt» for sin ledelse av opprustningen av det amerikanske militæret, samt koordineringen av operasjoner som til slutt ledet til alliert seier. Mange av offiserene som ble gitt toppkommandoer under krigen var enten anbefalt eller plukket ut av Marshall. Etter krigen ble han USAs 50. utenriksminister og senere USAs tredje forsvarsminister. Han er mest kjent for å ha utviklet Marshallplanen mens han var utenriksminister.
Marshallplanen
Marshall utviklet Marshallplanen som skulle få Europa på fote igjen etter krigens ødeleggelser, men nok også for å hindre at kommunismen skulle spre seg til andre land grunnet nød og mangel på mat. For dette arbeidet ble han tildelt Nobels fredspris i 1953.
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (en) «The Nobel Peace Prize 1953». Besøkt 28. september 2015.
- (en) «George C. Marshall - Biographical». Besøkt 28. september 2015.