Ljodahått

Fra wikisida.no
Sideversjon per 1. mar. 2026 kl. 17:17 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Ljodahått (norrønt: ljóðaháttr) er et versemål som brukes i norrøn diktning.[1]

Versemålet består av to kortlinjer og ei full-linje. Kortlinjene har hver to trykktunge stavelser som bindes sammen til ei langlinje med stavrim. Full-linja har to eller tre trykktunge stavelser med stavrim innafor linja. Altså: Innenfor hver halvstrofe er de to første linjene bundet sammen med stavrim, og så rimer den tredje på seg sjøl. I fornyrdislag, derimot, er to og to linjer bundet sammen (med stavrim) hele veien. Her er et eksempel fra Håvamål:

Deyr fé,
deyja frændr,
deyr sjalfr it sama,
ek veit einn,
at aldrei deyr:
dómr um dauðan hvern.
døyr fe;
døyr frendar;
døyr sjølv det same.
eg veit eitt
som aldri døyr,
dom um daudan kvar.

Ofte kan en merke en innholdsmessig motsetning mellom første og andre halvstrofe. Håvamål-strofen viser en kontrast mellom kroppens forgjengelighet i første halvstrofe og gjetordets uforgjengelighet i andre.

Referanser

  1. Stine Honoré, Bente Østevik Ivarson, Åsmund Ådnøy (27. mars 2023). «Norrøn litteratur og middelalderen». solvberget.no. Sølvberget bibliotek og kulturhus. Besøkt 20. januar 2025. 
Autoritetsdata