Hermod

Fra wikisida.no
Sideversjon per 19. feb. 2026 kl. 19:23 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hermod
Fil:Treated NKS hermodr.jpg
TrossystemNorrøn mytologi
ReligionssenterSkandinavia
Originalt navnHermòðr
ForeldreOdin og Frigg
SøskenBalder, Hod, Tor, Våle og Vidar
TeksterGylfaginning, Hákonarmál
For mannsnavnet, se Hermod (navn)
Fil:Hermod before Hela.jpg
Hermod hos Hel, H. A. Guerber (1909)

Hermod er sønn av Odin og Frigg og bror til guden Balder[1]. Han er gudenes sendebud (det nordiske motstykket til den greske Hermes).

Hermods reise til Hel

Han er kjent gjennom historien i den norrøne Eddadiktningen om at Odin sendte ham til Hel for å kjøpslå om Balders frigivelse (Hermods helferd)[2]. Hermod red på Odins hest Sleipne til dødsriket hvor Balder var, og kom tilbake med beskjeden om at Balder kunne få vende tilbake bare dersom alle - både levende og døde - ville gråte over ham. Men dersom en sier imot og ikke vil gråte så skal han bli værende i Hel. Æsene ba da alle gråte for Balder, men ei gygre (jotunkvinne) ved navn Takk nektet med disse ordene:

Turre tåror
Takk mun gråte
for Balders bålferd;
i liv eller daude
han lite meg gagna.
Halde Hel det ho hev.

Gygren Takk ble sagt å være Loke i forkledning. Som hevn ble guden Tor sendt for å fange Loke og straffe ham[3].

Hermod i annen diktning

Hermod nevnes i Edda-diktet Hyndluljod[4] og i det gammelengelske diktet Beowulf[5]. Betydningen i Beowulf er uklar, men Hermod framstilles her som en egoistisk dansk konge[6], og det trekkes paralleller til Saxo Grammaticus' framstilling av Lotherus (sakserkongen Lothar)[7]

Referanser

  1. Rudolf Simek, Dictionary of Northern Mythology, 1993, s 143-144
  2. Snorre Sturlasson, Den yngre Edda, Det norske samlaget, 1973, s 80-83
  3. Ibid., s 83-85
  4. Eddakvede, Det norske samlaget, 1974, vers 2, s 89
  5. Den yngre Edda, Det norske samlaget, 1929, linje 901, s 47
  6. Henrik Rytter, fotnote til Beowulf, s 147
  7. Ibid., s 148
Autoritetsdata