Gunnar Haarstad
| Gunnar Haarstad |
|---|
Gunnar Haarstad (1916–1992) var en norsk jurist og polititjenestemann, medlem av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og senere leder for Politiets Overvåkningstjeneste i femten år.
Tidlig liv og karriere
Haarstad ble født i Nittedal som sønn av politiserjant Jørgen Haarstad og Agnes Azora Bordoe.[1] Han hadde sportsskyting som en av sine hobbyer og deltok flere ganger i den nasjonale konkurransen Landsskytterstevnet, hvor han vant juniorklassen tre år på rad.[2] I sitt første år som senior oppnådde han en fjerdeplass. Haarstad var også til stede under ISSF Verdensmesterskapet i skyting i Helsingfors i 1937, hvor han deltok i en skytekonkurranse mellom de skandinaviske hovedstedene.[3] Blant hans skolevenner fra videregående skole var Tore Gjelsvik, som tok private skyteundervisning fra Haarstad tidlig i 1940.[2] Etter å ha fullført sin videregående utdanning ved Oslo Katedral Skole i 1936, studerte han juss ved Universitetet i Oslo og ble uteksaminert som cand.jur. i 1941. Hans første jobb var som junioradvokat i Halden kommune.[1] Fra 1942 arbeidet han ved politiet i Oslo.[4] Haarstad giftet seg med Inger Tøger-Lie i 1942.[1]
Motstandsarbeid
Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok Haarstad i den norske kampanjen. Senere deltok han i ulike motstandsaktiviteter, inkludert arbeid for den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU.[1] Han ble arrestert av tyskerne 11. juni 1944 og holdt i Møllergata 19 til 14. februar 1945, da han ble internert i Grini fangeleir frem til krigens slutt.[5]
Etterkrigskarriere
Haarstad deltok som politietterforsker under rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig. Fra 1948 ble han nestkommanderende under leder Asbjørn Bryhn ved Politiets Overvåkningstjeneste (POT). Fra 1958 til 1967 var han politimester i Sør-Varanger kommune. Da Bryhn måtte forlate POT i 1967, returnerte Haarstad til Politiets Overvåkningstjeneste som ny leder og ledet tjenesten frem til han gikk av med pensjon i 1982.[1][6] Etter pensjoneringen publiserte han boken I hemmelig tjeneste. Etterretning og overvåkning i krig og fred i 1988. Han døde i Bærum kommune i 1992.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Eriksen, Knut Einar. «Gunnar Haarstad». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ↑ 2,0 2,1 Gjelsvik, Tore (1999). Snart kommer vår dag (på Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 31–37. ISBN 82-03-22393-1.
- ↑ Haarstad, Gunnar (1988). «Studentertid og militærtjeneste». I hemmelig tjeneste (på Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 9–14. ISBN 82-03-15751-3.
- ↑ Haarstad 1988: pp. 30-31
- ↑ Børre R. Giertsen, red. (1946). «17702. Haarstad, Gunnar». Norsk fangeleksikon. Grinifangene (på Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 619.
- ↑ Henriksen, Petter (red.). «Gunnar Haarstad». Store norske leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.