Slaget om Bir Hakeim
| Slaget om Bir Hakeim | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
| Fil:Free French Foreign Legionnairs.jpg Frie franske fremmedlegionærer stormer et fiendtlig støttepunkt, Bir Hakeim, 12. juni 1942 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
Frie Frankrike Frie Frankrike Storbritannia | Italias flagg Italia  Tyskland | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Marie-Pierre Kœnig Dimitri Amilakhvari | Erwin Rommel Walter Nehring Ettore Baldassarre | ||||||
| Styrker | |||||||
| 3700 | 37 000 | ||||||
.svg){kind=link}
.svg){kind=link}
Slaget om Bir Hakeim ble utkjempet i perioden mellom 26. mai og 11. juni 1942, ved Bir Hakeim i Italiensk Libya, som en del av slaget ved Gazala.
Den franske styrken bestod av 3 700 soldater fra den 1. frie franske brigade, og sto under ledelse av Marie-Pierre Kœnig. De fleste soldatene var fremmedlegionærer, marineinfanterister eller soldater fra det franske koloniriket i Afrika.[2] De kjempet mot 37 000 tyske og italienske soldater fra Panzerarmee Afrika under ledelse av generaloberst Erwin Rommel.
Under slaget forsvarte frie franske styrker sine posisjoner i ti dager mot de tallmessig overlegne tyske og italienske styrkene. Rommels mål om å innta Tobruk på slagets andre dag ble dermed kraftig forsinket.[3] Den franske motstanden førte til at aksemaktenes mål om å innta Tobruk ble forsinket med flere dager. Dette gjorde det mulig for britene å trekke tilbake styrker fra byen, noe som i sin tur var med å legge grunnlaget for den allierte seieren i det første slaget om El Alamein.[4]
Til tross for at de franske styrkene til slutt måtte trekke seg tilbake, var slaget også en viktig moralsk seier for de frie franske, da det var det første store sammenstøtet mellom franske og tyske tropper siden Frankrikes fall i 1940. Det løftet også omdømmet til franske soldater, som hadde blitt kraftig svekket etter nederlaget i 1940.[5]
I en samtale med general Charles de Gaulle sa den britiske statsministeren Winston Churchill at slaget ved Bir Hakeim var en av de beste prestasjonene i krigen (eng: «One of the finest feats of arms in this war»).[6]
Referanser
- ↑ https://www.nationalww2museum.org/war/articles/free-french-bir-hacheim-1942#:~:text=The%20courageous%20Free%20French%20defense,the%20important%20port%20of%20Tobruk.
- ↑ «Forgotten Fights: The Free French at Bir Hacheim, May 1942». The National WWII Museum | New Orleans (på English). Besøkt 6. april 2021.
- ↑ Churchill, Winston (1951). «Rommel går til angrep». Den annen verdenskrig, bind 7. Oslo: J.W Cappelens forlag. s. 326. «Vi vet nå at Rommel hadde håpet å kunne ta Tobruk i løpet av den andre angrepsdagen»
- ↑ «Forgotten Fights: The Free French at Bir Hacheim, May 1942». The National WWII Museum | New Orleans (på English). Besøkt 6. april 2021.
- ↑ Cobb, Matthew (2009). The Resistance - The French fight against the Nazis. London: Simon & Schuster UK Ltd. s. 349. ISBN 978-1-84739-156-8.
- ↑ Cobb, Matthew (2009). «5». The Resistance - The French fight against the Nazis. London: Simon & Schuster UK Ltd. s. 138. ISBN 978-1-84739-156-8. «In private conversation with de Gaulle he said Bir Hakeim was "one of the finest feats of arms in this war".»