Slaget om Gondar
| Slaget om Gondar | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Felttoget i Øst-Afrika | |||||||
.jpeg) Malieri av slaget, Museum of Fine Arts i Boston | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Italia |  Storbritannia* Samveldestyrker* .svg){kind=small} Kenyanske styrker.svg){kind=small} Etiopiske styrker | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Guglielmo Nasi | William Platt Charles Fowkes | ||||||
| Styrker | |||||||
| 40 000 | Ukjent | ||||||
| Tap | |||||||
| 4 000 drepte 8 400 sårede eller syke[1] 22 000 krigsfanger | 32 drepte 182 sårede 6 savnede | ||||||
Slaget om Gondar ble utkjempet 13.-27. november 1941 som en del av felttoget i Øst-Afrika under andre verdenskrig. Gondar var det siste italienske holdepunktet i Italiensk Øst-Afrika. Det italienske nederlaget innebar at kolonien i Øst-Afrika gikk tapt.
Bakgrunn
Etter det italienske nederlaget i slaget om Keren 1. april og Addis Abeba kom under britisk kontroll 23. mai, hadde de italienske styrkene trukket seg tilbake til tre sentrale støttepunkter: fjellet Amba Alagi i nord, og byene Jimma i vest og Gondar i nord. Amba Alagi felt i mai og Jimma falt i juli.[2]
Opptakt
13. november angrep en blandet styrke fra det britiske 2. Afrikadivisjon under ledelse av generalmajor Charles Fowkes, støttet av etiopiske irregulære styrker, på en viktig italiensk defensiv posisjon i Kulkaber og ble slått tilbake.[3] Et nytt angrep 21. november fra flere ulike hold ble holdt tilbake fram til ettermiddagen, da de italienske enhetene begynte å overgi seg.[4] I det siste angrepet hadde britene og etiopierne et tap på 206. 2 423 italienere og etiopiske støttespillere ble tatt som krigsfanger.[3]
Kamphandlingene
Fjellpassene
To fjellpass med oversikt over byen var under italiensk kontroll og forsvart av to brigader. Denne styrken ble omringet og tvunget til å kapitulere da den gikk tom for forsyninger.[5]
Gondar by
Så snart de allierte hadde sikret seg fjellpassene, tok de kontroll over høydene som ga utsyn over byen. Den italienske garnisonen under ledelse av general Nasi i selve byen ble angrepet 27. november og måtte kapitulere etter av et kenyansk regiment av panserkjøretøy hadde slått seg gjennom utkanten av byen.[4][6]
Referanser
- ↑ Maravigna, P.: Come abbiamo perduto la guerra in Africa, side 191, Roma: Tosi, 1949, OCLC 716558562
- ↑ CHAPTER XVI THE FINAL CAMPAIGN IN EAST AFRICA, History of the Second World War, sidene 200, 310–311, 313
- ↑ 3,0 3,1 CHAPTER XVI ..., side 320
- ↑ 4,0 4,1 Mead, Richard: Churchill's Lions: A Biographical Guide to the key British Generals of World War II, side 142, Stroud (UK): Spellmount, 2007, ISBN 978-1-86227-431-0.
- ↑ CHAPTER XVI ..., side 320-321
- ↑ CHAPTER XVI ..., side 321