Brunhilde Pomsel
| Brunhilde Pomsel |
|---|
Brunhilde Pomsel (født 11. januar 1911 i Berlin, død 27. januar 2017 i München[1]) var sekretær for propagandaminister Joseph Goebbels fra 1942 til slutten av 2. verdenskrig og dermed et av de lengst overlevende øyenvitner til det indre livet i Nazi-Tysklands maktapparat.
Liv og virke
Bakgrunn
Pomsel ble født i Berlin i 1911 og arbeidet som stenograf for en jødisk sakfører samt som maskinskriver for en nasjonalsosialist samtidig.[2]
Under nazismen
I 1933 ble hun med i nazipartiet i 1933, rett etter at Hitler ble utnevnt til rikskansler. Snart fikk hun jobb som sekretær i propagandaorganet i Nazi-Tyskland.[3] Etter en anbefaling fra en venn ble hun overflyttet til Riksministeriet for offentlig opplysning og propaganda i 1941, der hennes arbeide under Goebbels som stenograf begynte og sluttet først etter Berlins fall i 1945.[2][3]
Ifølge Kate Connolly i The Guardian hadde Pomsel som en av sine arbeidsoppgaver å massere statistikker om falne soldater nedad, såvel som å overdrive antallet av voldtekter av tyske kvinner av Den røde armé.[3] Blant de mange tusen dokumentene som passerte skrivebordet hennes, husket hun mappen til Sophie Scholl, som var sentral i motstandsgruppen Die weisse Rose.
Etterkrigstiden
Etter Berlins fall ble Pomsel satt i krigsfangenskap i fem år av sovjeterne.[4]
Etter løslatelsen i 1950 arbeidet hun som sekretær i tysk kringkasting inntil hun ble pensjonert i 1971.[2]
På sin 100. fødselsdag i 2011 talte hun offentlig ut imot Goebbels.[5] Dokumentarfilmen Ein deutsches Leben, som ble vist på filmfestivalen i München i 2016, bygger på et 30-timers intervju med Pomsel.[3][6] Pomsel husket Goebbels som en mann med «edel eleganse» og som en som alltid var opptatt av å være velkledd, men som opptrådte som en «rasende dverg» når han holdt propagandatale.[7] Hun påstod at hun intet visste om nazistenes forbrytelser.
Pomsel bodde i München til sin død i 2017. Hun ble 106 år gammel.[8]
Referanser
- ↑ Joseph Goebbels' secretary, Brunhilde Pomsel, dies aged 106 | World news | The Guardian
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Wilder, Charly (5. juli 2016). «Goebbels’s Secretary Struggles With Her Responsibility». The New York Times. Besøkt 13. juli 2016.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Connolly, Kate (15. august 2016). «Joseph Goebbels’ 105-year-old secretary: ‘No one believes me now, but I knew nothing’». The Guardian. Besøkt 15. august 2016.
- ↑ Brucker, Marion; Wallace, Rita (23. april 2015). «Secretary says Nazi propagandist Goebbels was a 'narcissist'». USA Today. Besøkt 9. september 2015.
- ↑ Tony Paterson (2. september 2011). «Goebbels was a coward: former secretary spills wartime secrets - Europe - World». Besøkt 9. september 2015.[død lenke]
- ↑ «"A German Life": Erinnerungen von Goebbels' Sekretärin» (på tysk). derstandard.at. 17. april 2016. Besøkt 23. april 2016.
- ↑ «70 ans après la fin de la guerre, une secrétaire de Joseph Goebbels parle». Le Monde.fr (på français). 17. august 2016. Besøkt 29. februar 2020.
- ↑ Ofer Aderet (5. juli 2016). «Goebbels’ Stenographer Says She Knew Nothing About Holocaust». Haaretz. Besøkt 13. juli 2016.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler med døde eksterne lenker
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Personer fra Berlin
- Sekretærer
- Hundreåringer
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)
- Tyske krigsfanger under andre verdenskrig