Thomas Hansen (aldringsforsker)

Fra wikisida.no
Sideversjon per 17. apr. 2026 kl. 02:53 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Hansen

Thomas Hansen (født 1972) er en norsk forsker ved Folkehelseinstituttet og Velferdsforskningsinstituttet NOVA, et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt underlagt Oslomet – storbyuniversitetet.[1]

Utdanning og yrkeskarriere

Hansen har doktorgrad fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (2009) og mastergrad i psykologi fra NTNU (1999). Han har siden 2003 vært tilsatt ved NOVA, knyttet til seksjon for aldersforskning og boligstudier, der han har forsket på ulike sider ved psykologisk aldring (sosialgerontologi).[2] Hansen inngår i forskergruppen ansvarlig for Den norske panelstudien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) - en longitudinell studie knyttet til aldring og eldres livskvalitet og levevilkår i Norge.[3] Siden 2020 har han jobbet som livskvalitetsforsker ved Folkehelseinstituttet, avd. for psykisk helse og selvmord, samtidig som han har en delstilling på NOVA/OsloMet.

Vitenskapelige publikasjoner

Et utvalg av Hansens vitenskapelige publikasjoner:[1]

  • Hansen, T., Johansen, R., Kirkøen, B., Stene-Larsen, K., Straiton, M., Tornes, R. A., & Reneflot, A. (2025). Digital bridges to social connection: A systematic review and meta-analysis of digital interventions for loneliness and social isolation. Internet Interventions, 100856. https://doi.org/10.1016/j.invent.2025.100856
  • Schaps, V., Hansen, T., Nes, R. B., & Wahrendorf, M. (2025). How are location and type of caring associated with the carer’s mental health? Cross-sectional and longitudinal findings from SHARE. European Journal of Ageing, 22(1), 5.
  • Štulhofer, A., Fischer, N., Hansen, T., Graham, C. A., & Træen, B. (2025). Positive sexual aging: A novel concept and bi-country development of a brief measure. Archives of sexual behavior. https://doi.org/10.1007/s10508-025-03158-7
  • Aartsen, M., Vangen, H., Pavlidis, G., Hansen, T., & Precupetu, I. (2024). The unique and synergistic effects of social isolation and loneliness on 20-years mortality risks in older men and women. Frontiers in Public Health. 12, 1432701. https://doi.org/10.3389/fpubh.2024.1432701
  • Hansen T., Nes, RB., Hynek, K., Nilsen, TS., Reneflot, A., Stene-Larsen, K., Tornes, RA., & Bidonde, J. (2024). Tackling social disconnection: An umbrella review of RCT-based interventions targeting social isolation and loneliness. BMC Public Health, 24(1), 1917. https://doi.org/10.1186/s12889-024-19396-8
  • Methi, F., Nes, RB., Skirbekk, V., & Hansen, T. (2024). The double-edged sword of becoming a caregiver: dynamic impact on four dimensions of well-being in Norway. BMC Psychology 12, 120. https://doi.org/10.1186/s40359-024-01623-x
  • Hansen T., Hynek, K., McMunn, A., Nes, RB., Skirbekk, V., Vollrath, M., & Methi, F. (2023). Emerging costs in a “hidden” workforce: The longitudinal psychosocial effects of caregiving during the COVID-19 pandemic among Norwegian adults. Scandinavian Journal of Psychology. https://doi.org/10.1111/sjop.12986
  • Langballe, E. M., Aunsmo, R. H., Hansen, T., Selbæk, G., Strand, B. H. Time trends in loneliness from 1984 to 2019 among 27,032 older adults in Norway: A HUNT study. Preventive Medicine. https://doi.org/10.1016/j.ypmed.2023.107659
  • Hynek, K., Gotehus, A., Methi, F., Nes, R.B., Skirbekk, V., & Hansen, T. (2023). Caregiving + Migrant Background = Double Jeopardy? Associations between Caregiving and Physical and Psychological Health According to Migrant Backgrounds in Norway. International Journal of Environmental Research and Public Health. 10.3390/ijerph20105800
  • Hansen, T. & Blekesaune, M. (2022). The age and well-being “paradox”: a longitudinal and multidimensional reconsideration. European Journal of Ageing. DOI: 10.1007/s10433-022-00709-y. https://link.springer.com/content/pdf/10.1007/s10433-022-00709-y.pdf
  • Nes, RB, Yu, B, Hansen, T, Vedaa, Ø, Røysamb, E, & Nilsen, TS (2022). Flattening the quality of life curve? A prospective person-centred study from Norway amid COVID-19. Quality of Life Research, 1-11.
  • Hansen, T., Kafková, M. P., Katz, R., Lowenstein, A., Naim, S., Pavlidis, G., Villar, F., Walsh, K., & Aartsen, M. (2021). Exclusion from Social Relations in Later Life: Micro- and Macro-Level Patterns and Correlations in a European Perspective. Environmental Research and Public Health. doi.org/10.3390/ijerph182312418
  • Slagsvold, B. & Hansen, T. (2021). The Baby-boomer generation: Another breed of elderly people? In Falch-Eriksen, A., Takle, M., & Slagsvold, B.: Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States (pp. 153-173). London & New York Routledge https://library.oapen.org/bitstream/handle/20.500.12657/50544/9781000459036.pdf?sequence=1#page=168
  • Hansen T. et al. (2021). Covid-fatigued? A longitudinal study of Norwegian older adults’ psychosocial well-being before and during early and later stages of the COVID-19 pandemic. European Journal of Ageing. DOI: 10.1007/s10433-021-00648-0
  • Blekesaune, M. & Hansen, T. Human values and retirement experiences. Human Values and Retirement Experiences: a Longitudinal Analysis of Norwegian Data. Social Indicators Research. 10.1007/s11205-021-02687-7
  • Hansen T. et al. (2021). Locked and lonely? A longitudinal assessment of loneliness before and during the COVID-19 pandemic in Norway. Scandinavian Journal of Public Health, 1-8.
  • Hansen T. (2021). Childlessness and psychological well-being in midlife and old age. In: Maggino F. (eds) Encyclopedia of quality of life and well-being research. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-319-69909-7_3710-2
  • Træen, B., Hansen, T., & Stulhofer, A. Silencing the sexual self and relational and individual well-being in later life: A gendered analysis of north versus south of Europe. European Journal of Ageing.
  • Veenstra, M….. Hansen, T. (2021). Cohort Profile: The Norwegian study on Life Course, Ageing and Generation (NorLAG). International Journal of Epidemiology
  • Hansen, T., & Slagsvold, B. (2020). An “army of volunteers”? Engagement, motivation, and barriers to volunteering among the baby boomers. Journal of Gerontological Social Work
  • Hansen, T. & Slagsvold, B. (2020). Refleksiv frivillighet i en norsk kontekst – om eldres deltakelse, motivasjon og potensiale. Tidsskrift for Velferdsforskning, 23(1), 4-19. Tidsskrift for velferdsforskning. Vol. 23.[4]
  • Aartsen, M., Hansen, T. (2020). Social Participation in the Second Half of Life. Rattan, Suresh (Red.). Encyclopedia of Biomedical Gerontology. Chapter. s. 247-255.[5]
  • Hansen, T. & Slagsvold, B. (2019). Et Øst-Vest skille for eldres livskvalitet i Europa? En sammenligning av ensomhet og depressive symptomer i 12 land. Nordisk Østforum.[6]
  • von Soest, T., Luhmann, M., Hansen, T., & Gerstorf, D. (2018). Development of loneliness in midlife and old age: Its nature and correlates. Journal of Personality and Social Psychology.[7]
  • Hansen, T. et al. (2018). Dynamics of volunteering and life satisfaction in midlife and old age: Findings from 12 European countries. Social Sciences.[8]
  • von Soest, T., Wagner, J., Hansen, T., Gerstorf, D. (2018). Self-esteem across the second half of life: The role of socioeconomic status, physical health, social relationships, and personality factors. Journal of Personality and Social Psychology. Vol. 114.[9]
  • Hansen, T., & Valkova, J. (2017). Work-family squeeze in Norway and the Czech Republic: On the prevalence and consequences of care and work combinations in two different contexts. Sirovatka, Tomáš; Valkova, Jana (Red.). Understanding Care Policies in Changing Times:Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway. Ch. 7. s. 185-205. Nakladatelství Masarykovy univerzity.[10]
  • Aartsen, M., Veenstra, M., Hansen, T. (2017). Social pathways to health: On the mediating role of the social network in the relation between socio-economic position and health. SSM - Population Health. Vol. 3.[11]
  • Hansen, T., Jakobsson, LN., Slagsvold, B. (2017). Tildeling av tjenester til skrøpelige eldre: Lokale variasjoner, kjønnsforskjeller og konsekvenser for pårørende. Tønnessen, Siri; Kassah, Bente Lind (Red.). Pårørende i kommunale helse- og omsorgstjenester: forpliktelser og ansvar i et utydelig landskap. Kap. 4. s. 79-95. Gyldendal Akademisk.[12]
  • Hansen, T. & Slagsvold, B. (2017). The East-West divide in late-life depression: Results from the Generations and Gender Survey. Scandinavian Psychologist.[13]
  • Hansen T., Slagsvold B. & Veenstra, M. (2017). Educational inequalities in late-life depression across Europe: Results from the Generations and Gender Survey. European Journal of Ageing, 14(4), 407-418.
  • Hansen T. & Slagsvold B. (2016). Late-life loneliness in 11 European countries: Evidence from the Generations and Gender Survey. Social Indicators Research, 129 (1), 445-464.

Et utvalg av annen formidling:

  • Gjør barn oss lykkeligere? Barnløs på godt og vondt, 25. juni 2019 (podcast). https://forskning.no/barnlos-podcast/gjor-barn-oss-lykkeligere/1585227
  • Alderdommen er bedre enn sitt rykte. Viten og snakkis (OsloMet podcast), 16. okt. 2019. https://vitenogsnakkis.oslomet.no/2019/10/16/alderdommen-er-bedre-enn-sitt-rykte/
  • Eldre og ensomhet. Psyk-IT foredrag og podcast. Aldring og Helse. 24. aug. 2021. https://www.aldringoghelse.no/wp-content/uploads/2021/08/eldre-og-ensomhet.pdf
  • Barnløshet og livskvalitet. Viten og snakkis (OsloMet podcast), 22. juni 2021.
  • Children and happiness. The mind behind it (podcast). 29. juli 2021
  • Barnløshet: Hvorfor tør vi ikke snakke om det. Panelsamtale, Arendalsuka 2021. https://www.youtube.com/watch?v=_X6pRh8QPFU&t=472s
  • Koronaen gjør småbyene til vinnere? Panelsamtale, Arendalsuka 2021. https://vimeo.com/588949215

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «Thomas Hansen» (på norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 12. april 2020. 
  2. ↑ «gerontologisk psykologi». Store norske leksikon. 6. januar 2020. Besøkt 12. april 2020. 
  3. ↑ «Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon – NorLAG» (på norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 12. april 2020. 
  4. ↑ Hansen, Thomas; Slagsvold, Britt (2020). «Refleksiv frivillighet i en norsk kontekst». Tidsskrift for velferdsforskning. 01 (på norsk). 23: 4–19. ISSN 2464-3076. doi:10.18261/issn.2464-3076-2020-01-01. Besøkt 12. april 2020. 
  5. ↑ Aartsen, Marja (1. januar 2020). «Social Participation in the Second Half of Life». I Rattan, Suresh I. S. Encyclopedia of Biomedical Gerontology (på English). Academic Press. s. 247–255. ISBN 978-0-12-816076-3. Besøkt 12. april 2020. 
  6. ↑ Hansen, Thomas; Slagsvold, Britt (9. september 2019). «Et Øst-Vest-skille for eldres livskvalitet i Europa? En sammenligning av ensomhet og depressive symptomer i 12 land». Nordisk Østforum. 33: 74–90. ISSN 1891-1773. doi:10.23865/noros.v33.1331. Besøkt 12. april 2020. 
  7. ↑ von Soest, Tilmann; Luhmann, Maike; Hansen, Thomas; Gerstorf, Denis (2018). «Development of loneliness in midlife and old age: Its nature and correlates». Journal of Personality and Social Psychology (på English). doi:https://doi.org/10.1037/pspp0000219 Sjekk |doi=-verdien (hjelp). Besøkt 12. april 2020. 
  8. ↑ Hansen, Thomas; Aartsen, Marja; Slagsvold, Britt; Deindl, Christian (4. mai 2018). «Dynamics of Volunteering and Life Satisfaction in Midlife and Old Age: Findings from 12 European Countries». Social Sciences. 5 (på English). 7: 78. doi:10.3390/socsci7050078. Besøkt 12. april 2020. 
  9. ↑ von Soest, Tilmann; Wagner, Jenny; Hansen, Thomas; Gerstorf, Denis (2017). «Self-Esteem Across the Second Half of Life: The Role of Socioeconomic Status, Physical Health, Social Relationships, and Personality Factors». Journal of Personality and Social Psychology (på English). doi:https://doi.org/10.1037/pspp0000123 Sjekk |doi=-verdien (hjelp). Besøkt 12. april 2020. 
  10. ↑ «Vitenskapelige artikler/kapitler | NorLAGNorLAG». blogg.hioa.no. Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 12. april 2020. 
  11. ↑ Aartsen, Marja; Veenstra, Marijke; Hansen, Thomas (2017). «Social pathways to health: On the mediating role of the social network in the relation between socio-economic position and health». 8. ISSN 2352-8273. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ssmph.2017.05.006 Sjekk |doi=-verdien (hjelp). Besøkt 12. april 2020. 
  12. ↑ «Resultat #1461414 - Tildeling av tjenester til skrøpelige eldre: Lokale variasjoner, kjønnsforskjeller og konsekvenser for pårørende - Cristin». app.cristin.no. Besøkt 12. april 2020. 
  13. ↑ «The East–West divide in late-life depression in Europe: Results from the Generations and Gender Survey». Psykologisk.no. 8. mars 2017. Besøkt 12. april 2020. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Thomas_Hansen_(aldringsforsker)&oldid=152979»