Verdalsraset

Kart over området for raset i Verdal i 1893. 116 mennesker omkom.

Kilde: Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordre trondhjems Amt, udgivet ved Amund Helland 1909

Trær og hus flyter i leire etter raset.

«Fra Lerfallet i Verdal» malt av Johan Caspar Herman Wedel Anker. Anker opplevde leirraset på en studiereise.

Foto: Freia Beer / Trondheim kunstmuseum

Verdalsraset var et kvikkleireras i Verdal i Nord-Trøndelag. Natt til 19. mai 1893 ble Verdal rammet av et av Norges dødeligste ras i historisk tid. 55 millioner kubikkmeter masse rant ut og oversvømte hele Verdal. 3 km² hadde forsvunnet i leirmassene, samt 105 gårder, hundrevis av husdyr og 116 mennesker.

Beskrivelse

Det befant seg 250 mennesker i rasområdet da skredet gikk. Etter en nedbørsrik vinter hadde Verdalselva vært flomfull flere ganger den våren. Natt til 19. mai 1893, ca. kl. 00:30 begynte skredet ved Hagamarka, ca. 2 km øst for Stiklestad. Kvikkleiren ble til flytende væske og raset tok med seg gården på Melbynesset hvor fem mennesker omkom, og gården på Haganeset hvor fire barn omkom mens kona berget seg. Dette raset demmet opp elva til 8–10 m høyde. Det tok ikke mange minuttene før demningen raste og gravde opp et stort stykke landskap som igjen sperret elva. Få minutter etter gikk det største skredet. Det antas at raset hadde en hastighet på 60 km/t. Det tok med seg 105 gårder, og oversvømte de nedre delene av Verdalen mot Verdalsøra.

Ikke lenge etter nådde nyheten om at Verdalen var ødelagt til Levanger, og da ble det straks stor virksomhet i den lille byen selv om det fortsatt var grytidlig på morgenen. Selv om det var få med telefon ble det klart at ulykken var av enormt omfang og hjelp ble sendt fra hele Innherred. Kavaleristene fra Rinnleiret beskrev at det var full panikk på Verdalsøra. Elva var borte, og de fryktet nye ras. Da de kom fram til prestegården ved Stiklestad fikk de se et enormt blåsvart krater, flere kilometer i diameter og med 40–50 meter høge rasmeler. I selve krateret fantes det ikke spor av en eneste bygning, selv om det hadde stått mange gårder der. Men lenger nede mot Verdalsøra lå ruinene av et titalls hus, gårder og bygninger, og imellom likene av menneskene.

Dødstallet steg, og det ble klart at 116 mennesker omkom i skredet.

Se også

• Liste over ras i Norge

Litteratur

• Helland, Amund (1909). «Lerfaldet i Værdalen den 19de mai 1893». Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 117–138. 
• Walberg, Øystein (1993). Verdalsboka. Ras i Verdal. bd. A. Verdal kommune. ISBN 82-990950-6-9. 
• Walberg, Øystein (1993). Verdalsboka. Ras i Verdal. bd. B. Verdal kommune. ISBN 82-990950-7-7. 
• Verdalsraset 1893. Verdal historielag. 1993. ISBN 82-90216-23-8. 

Eksterne lenker

• Verdal historielag om Verdalsraset Arkivert 20. mai 2015 hos Wayback Machine.
• Verdalsguiden om Verdalsraset

Autoritetsdata