Arthur Arntzen
| Arthur Arntzen |
|---|
Arthur Andreas Berg Arntzen (1937–2025) var en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, journalist og musiker.
Arthur Arntzen var kjent for revy- og TV-figuren «Oluf i Raillkattlia» gjennom 50 år. Han ble særlig kjent for å gjøre nordnorsk humor og dialekt landskjent gjennom sin populære bokserie om Oluf-karakteren og persongalleriet i Raillkattlia, samt humoropptredener i NRK.
Arntzen var bosatt i Tromsdalen i Tromsø.
Bakgrunn og oppvekst
Foreldrene Petter Berg Arntzen og Olga f. Moshaug kom fra Lavangen, men dro til Tromsø før fødselen. De livnærte seg av dagarbeid og vaskejobber og flyttet mye rundt Tromsøya. I selvbiografien Småkarer under frostmåne, som han skrev sammen med Arvid Hanssen, forteller Arntzen om en oppvekst i materiell fattigdom, men likevel preget av humor og varme som ga ham mange lyse minner.[1][2] I ungdomslaget Freidig i Tromsdalen, der familien da bodde, opptrådte han med innslag om figuren Oluf. Han hentet noe av inspirasjonen fra to sesonger som dreng på gården Bakkeringen i Balsfjord, og fra mange kvelder på Nattkafeen i Tromsø der han satt og lyttet til samtalene rundt seg.
Rollefiguren «Oluf»
I 1967 utga Arthur Arntzen den første boka med sin komiske skikkelse «Oluf Rallkattli» eller «Oluf i Raillkattlia», en frittalende småbruker fra Tromsdalen som kommenterer fenomener i samtida. Arntzen opptrådte siden selv i rollen som Oluf, karakteristisk iført «oluf-lue», svart loslue med øreklaffene ut, i revyer og en lang rekke innslag i NRKs radio- og fjernsynssendinger på 1970- og 80-tallet. Det ble også utgitt flere lyd- og videoinnspillinger med rollefiguren. Boksalget i serien om Oluf har kommet opp i over 600 000.[3]
I 1989 ble Oluf-bøkene omarbeidet til et skuespill for Hålogaland teater. Dette ble teaterets største suksessforestilling noensinne, og TV-versjonen ble også en tilsvarende suksess. Også Arntzens siste skuespill, Den fordømte nordlendingen, omhandlet nordnorsk humor.
Arntzens revyfigur Oluf ble fra 1981 spilt i tospann med skuespiller Asle Myrvoll (1942–2017) i rollen som den mindre begavede, voksne sønnen Lars. Håkon Karlsen (1922–2007) og Tore Skoglund (1947–2024) var også ofte med som Olufs samtalepartnere.
Karriere
- 1960–1964: journalist i avisa Tromsø
- 1964–1968: journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Lofotposten
- 1968–1989: journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Dagbladet
- 1989–: ansatt ved Universitetet i Tromsø
I 1994 utnevnte Ole Danbolt Mjøs, daværende rektor ved Universitetet i Tromsø, Arntzen til en honorær universitetsstilling for å jobbe med blant annet kultur og humor. Dette ble av noen spøkefullt omtalt som «flirologi» eller «artigamanuensis»
Arntzen skrev en rekke bøker, om blant annet nordnorsk fortellertradisjon, humor, kunst, lyrikk og fotball.
Heder, utmerkelser og priser
I 1997 ble en byste av Arntzen sammen med rollefiguren Oluf avduket utenfor Kulturhuset i Tromsø. Monumentet var utført av kunstneren Nils Aas og finansiert av Norprofil, en kulturforening for utflyttede nordlendinger.
I 2017 ble Elvestrandvegen i nærheten av Ishavskatedralen i Tromsdalen omdøpt til Arthur Arntzens veg. Et enstemming kommunestyre gikk inn for se bort fra praksisen med ikke å oppkalle gater etter personer som fremdeles var i live.[4]
Utmerkelser
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000)[5]
Petter Dass-medaljen for «saftig nordnorsk humor» (1992)- TUILs hederstegn for lang og tro tjeneste (1990)
Priser
- 1966: TUILs statuett som årets beste spiller
- 1968: TILs «Fair play»-pris
- 1970: Æresruss i Tromsø
- 1987: Troms fylkeskommunes kulturpris
- 1989: Trivselsprisen fra Bladet Tromsø
- 1989: «80-årenes nordlending» (kåret av Nordlys’ lesere)
- 1989: «Årets tromsøværing» (kåret av Bladet Tromsøs lesere)
- 1989: Nynorsk litteraturpris' hederpris [6]
- 1989: Tromsø kommunes kulturpris
- 1990: Kulturpris fra Mackølets Venner for fremme av nordnorsk humor
- 1990: «Årets Nordprofil» fra nordnorske lag i Oslo
- 1990: Noregs Mållags hederspris for bruk av dialekt i skrift og tale
- 1990: «Norges humørspreder nr. 1» (kåret av Allers’ lesere)
- 1990: Stomperud-statuetten fra Norsk Ukeblad for å ha spredd glede
- 1990: Nominert til Amandaprisen for TV-produksjonen Oluf
- 1991: Æresmedlem i Lundeklubben
- 1991: Spellemannprisen i klassen underholdning for albumet Latterkula
- 1992: «Da Capo-heder» fra NRK for fremragende underholdning
- 1992: «Solprisen» som landets fremste humørspreder fra Rjukan
- 1992: «Sølvreinen» fra Tromsø kommune, for innsats for byen
- 1992: «Gullnøkkel» fra Tromsø kulturhus – gratis adgang på livstid
- 1994: Æresambassadør for Bodø
- 1994: Utnevnt til «Æresfaun» av Festspillene i Nord-Norge
- 1994: «Norges mest populære person» (kåret av MMI og Dagbladet)
- 1996: Solidaritetsprisen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
- 1996: Ærespris fra Norsk revyfestival
- 1997: Folkehelseprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen
- 1997: Draugen-prisen fra Lofoten, for fremme av nordnorsk kystkultur
- 1997: «Dagbladgutten» for fremragende journalistikk fra Dagbladet
- 1998: «Æresrallar» av malmbyen Narvik
- 1999: «Århundredets humorist» (kåret av Nitimen)
- 1999: Æresborger av Vågan kommune for arbeidet med statuen «Fiskerkona»
- 1999: Leonardstatuetten
- 1999: «Tromsø Kulturhus heder» for 40 år i kulturens tjeneste
- 2001: «Tidenes type» for figuren Oluf under Komiprisen (kåret av NRK og VGs lesere)
- 2002: Æresmedlem i Samlaget[5]
- 2005: Alf Prøysens ærespris
- 2012: «Årets tromsdaling»
- 2005: Jack Berntsens kulturpris
- 2015: Agenda Nord-Norges Ærespris[7]
I tillegg har han mottatt en rekke sølv/gull/diamant/platina-plater for salg av LP, kassett og CD.[8]
Bibliografi
Som forfatter
- 1967: Han Oluf, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1967: Ho Emma, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1970: Han Lars, illustrert av Dagfinn Bakke – ny utgave i 1987
- 1972: Rallkattlia, illustrert av Dagfinn Bakke – gjenutgitt i 1973 og ny utgave i 1988
- 1973: Rallkattlia, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1974: Oluf R, illustrert av Dagfinn Bakke – ny utgave i 1988
- 1976: Dutte, med forord av Bjørge Lillelien
- 1976: Super-Oluf, illustrert av Dagfinn Bakke – ny utgave i 1988
- 1980: Rapport fra Rallkattlia, illustrert av Dagfinn Bakke – ny utgave i 1989
- 1986: Æ lyg ikkje, illustrert av Dagfinn Bakke – ny utgve i 1994
- 1987: Oluf og Emma, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1987: Han Lars, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1987: Nye Oluf, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1988: Rallkattlia, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1988: Oluf R, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1988: Super-Oluf, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1989: Den siste Oluf, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1989: Æ sei ikkje meir, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1989: Rapport fra Rallkattlia, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1990: Oluf samla, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1990: Småkarer under frostmåne (selvbiografi) – sammen med Arvid Hansen, illustrert av Dagfinn Bakke, ny utgave i 2000
- 1992: Det svær æ på – illustrert av Dagfinn Bakke
- 1994: Æ lyg ikkje – illustrert av Dagfinn Bakke
- 1994: Æ gjer meg ikkje – illustrert av Dagfinn Bakke
- 1996: Den fordømte nordlendingen – teatermanus
- 1996: Dokker kan flire – med forord av Nils Magne Knutsen, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1997: Oluf for evig – utvalg ved Arvid Hanssen, illustrert av Dagfinn Bakke
- 1998: Den fordømte nordlending : et historisk tellbakeblikk – illustrert av Dagfinn Bakke
- 1999: Absolutt Arntzen – utvalg og forord ved Morten Harry Olsen, illustrert av Dagfinn Bakke
- 2000: Småkarer under frostmåne (selvbiografi) – sammen med Arvid Hansen, illustrert av Dagfinn Bakke
- 2003: Det latterlige alvor – illustrert av Dagfinn Bakke
- 2005: Oluf i sitt ess – med forord av Kjell Snerte, illustrert av Dagfinn Bakke
- 2009: Vi sto han av! : Oluf i utval – illustrert av Dagfinn Bakke
Bidrar på
- 1993: Tor Jonssons beste – av Tor Jonsson, utvalg og forord ved Arthur Arntzen, ny utgave i 1999
- 1994: Og langsomt kom lyset – av Kaare Espolin Johnson og Arthur Arntzen, illustrert av Arntzen
- 1999: Å, eg veit meg eit land – Finn Stenstad og Arthur Arntzen (red.), med Ola Røe
- 1999: Tor Jonssons beste – av Tor Jonsson, utvalg og forord ved Arthur Arntzen
- 1999: Sin neste som seg selv : Ole D. Mjøs 60 år 8. mars 1999 – Øyvind Norderval, Jens-Ivar Nergård, Arthur Arntzen (red.), med og om Ole D. Mjøs
- 2005: Minner i stein av Jonny Hansen med Jan Åke Andersen (fotored.), forord av Arthur Arntzen
- 2007: Eventyr, tårer og latter : historia om Arthur Arntzen – av Kjell Snerte med Arthur Arntzen
Diskografi
- 1970: Ja, du Oluf
- 1973: Han Oluf – med Håkon Karlsen
- 1973: Han Oluf i selskap med ho Emma, han Lars og Håkon Karlsen – utgitt på nytt i 1992
- 1977: Erindringer 1 – utgitt på nytt i 1992
- 1980: Han Oluf igjæn – utgitt på nytt i 1992
- ca 1981: Oluf og 10 top-hits – reklamekassett for Vesta-Hygea
- ca 1981: Oluf på ny
- ca 1981: Olufs Dagbladkassett
- ca 1981: Olufs sommerDagblad
- 1981: Mølje og sodd
- 1984: Oluf's kattastrofe
- 1988: Olufs jubileumsfarse
- 1991: Latterkula
- 1991: På kryss og tvers med Oluf og Lars
- 1995: Livet med Oluf (samleplate)
Medvirker på
- 1991: «No Må Du Skjærpe Dæ Gutt!» av Bjørn Jens
- 2005: Latterboksen!, med Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund
Filmografi
- 1990: Oluf, TV-spesial (NRK)
- 1993: Oluf
- 1997: Den fordømte nordlendingen, teaterstykke skrevet av Arntzen, med Arntzen, Kristian Figenschow, Finn-Arve Sørbøe og John Sigurd Kristensen – vist på NRK og utgitt på VHS og DVD
- 1999: 40 år med Oluf, med Tore Skoglund m.fl.
- 2006: Oluf i eget bokbad, bokbad med Tore Skoglund – DVD, hefte med tekstene Arntzen/Oluf leser og CD (lydbok) følger med
- 2007: 50 år med Oluf, med Tore Skoglund m.fl. – DVD
Medvirker på
- 1975: Tut og kjør – i rollen som Oluf
- 1990: Kaffen er servert (NRK), medvirker i én episode
- 1998: Først & sist (NRK), medvirker i én episode
- 1998: Mekti va ordan… (NRK), dokumentarprogram om Arvid Hanssen
- 2008: Ansikt til ansikt (NRK), medvirker i én episode
Referanser
- ↑ Fjellheim, Skjalg (23. desember 2025). «Arthur Arntzen (1937–2025)». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 19. januar 2026.
- ↑ Kristoffersen, Ivan (20. desember 2025). «Arthur Arntzen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. januar 2026.
- ↑ Austigard, Edmund (11. januar 2026). «Nekrolog: Arthur Arntsen braut ned utbreidde fordommar mot nordnorsk». www.aftenposten.no. Besøkt 19. januar 2026.
- ↑ «Nå får Arthur Arntzen likevel en veg oppkalt etter seg». iTromsø. Tromsø. 28. januar 2016. s. 6.
- ↑ 5,0 5,1 Kristoffersen, Ivan (28. september 2014). «Arthur Arntzen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 20. januar 2019.
- ↑ «Nynorsk litteraturpris - Noregs Mållag». www.nm.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 17. desember 2016.
- ↑ «Nordnorsk ærespris til Arthur Arntzen». NRK. Besøkt 6. november 2015.
- ↑ Hansen, Jonny (11. mai 2012). «For et humorliv!». Folkebladet. Besøkt 16. januar 2026.
Litteratur
- Bøker om Arntzen
- 1990: Småkarer under frostmåne av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen, illustrasjoner av Dagfinn Bakke, Cappelen ISBN 8202129796
- 1996: Den Fordømte nordlendingen : en historisk betraktning av Arthur Arntzen av Jens Harald Eilertsen (red.) – teaterprogram
- 1997: Han Arthur av Ivan Kristoffersen, illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson, Samlaget ISBN 8252149987
- 2000: Småkarer under frostmåne av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen, illustrasjoner av Dagfinn Bakke, Cappelen ISBN 8202201284
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Arthur Arntzen, bøker om Arthur Arntzen
- (no) Publikasjoner av Arthur Arntzen i BIBSYS
- (no) Bilder av Arthur Arntzen