Folk og røvere i Kardemomme by

Fra wikisida.no
Sideversjon per 9. apr. 2026 kl. 03:41 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
For filmene, se Folk og røvere i Kardemomme by (film) og Folk og røvere i Kardemomme by (2022)
De tre røverne Kasper, Jesper og Jonatan
Tegning: Thorbjørn Egner
Forfatter(e)Thorbjørn Egner
SjangerBarnebok
Utgitt1955
ForlagCappelen
Sider104
Egners byskisser fra Fez i Marokko 1949

Folk og røvere i Kardemomme by er en barnebok av Thorbjørn Egner. Boken utkom i 1955, etter at historien først var sendt som hørespill i radioprogrammet Barnetimen.

Egner illustrerte boken selv; det finnes dog to forskjellige utgaver med ulike tegninger: den eldste (med mørkerødt omslag i smalt format) med mindre distinkte akvarelltegninger, og en nyere (med rosa omslag i bredere format) med nye versjoner av illustrasjonene i en tydeligere strek. I denne utgaven er også teksten noe redigert i forhold til den gamle. Det er den siste versjonen som brukes i gjenopptrykk i dag.

Et teaterstykke basert på historien hadde premiere i 1956 (og har blitt satt opp på nytt utallige ganger siden), en filmet teaterversjon regissert av Bente Erichsen kom i 1988 og Qvistens animerte versjon i 2022.

Boka ble svært populær allerede i 1950-årene, med egne sanger, plateutgivelse og radioopplesninger, og betraktes som en av de viktigste norske barnebøkene.

Egner komponerte alle melodiene til sangene selv, unntatt Barbermestervise skrevet av Bjarne Amdahl.

Handling

Folk og røvere i Kardemomme by handler om den fredelige byen Kardemomme og de som bor der. Bylivet er for det meste harmonisk, men noen få skaper vanskeligheter; det er de tre røverne Kasper, Jesper og Jonatan som lever utenfor byen og som fra tid til annen tar seg inn til byen om natten for å røve det de trenger. Til slutt blir røverne arrestert, men de blir godt behandlet i fengselet hos politimester Bastian, og i siste kapittel blir de dagens helter når de slukker brannen i tårnet til Tobias.

En av inspirasjonskildene til miljøskildringene av Kardemomme by er inntrykk fra Egners stipendiereise i 1949 til Italia, Sør-Frankrike, Alger og Marokko. Særlig skal medinaene i Fez og Marrakech i Marokko være viktige inspirasjonskilder. Kardemomme er en urt i ingefær-familien som opprinnelig kommer fra India, men blir ofte brukt av arabere i kaffen.

Figurer

Noen av de viktigste figurene i boka er:

  • Røverne Kasper, Jesper og Jonatan – høylytte, tilbøyelig til å krangle med hverandre, og har det veldig rotete. De lever i skjul i et merkelig hus utenfor byen, med en snill løve som beskytter dem.
  • Politimester Bastian – en munter politimann som vil sørge for at alle har det bra. Han representerer myndighetene i byen, og all politisk makt ser ut til å ligge hos ham.
  • Tante Sofie – en middelaldrende ugift kvinne som er tanten til den unge piano-spillende Kamomilla, som hun har boende hos seg. Sofie er streng, og den eneste sangen hun synger ved siden av "Tante Sofies vise", hvor hun uttrykker forferdelse over hvor skrekkelig det står til med byen og menneskene som bor der, er «Sofies Sinte Vise».
  • Tobias i tårnet – en gammel, vis mann med langt skjegg. Han spår om været fra balkongen i tårnet der han bor.
  • Barberer Sørensen – en ivrig klarinettspiller.
  • Trikkefører Syversen – hyggelig trikkefører som lar alle passasjerer kjøre gratis og som gir bort kaker til dem
  • Tommy – ung gutt og venn av Kamomilla. Det er han som finner ut hvor røvernes hus er.

Se også

Eksterne lenker

Autoritetsdata