Pablo Picasso

Fra wikisida.no
Sideversjon per 16. mar. 2026 kl. 18:27 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Pablo Picasso

Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Ruiz y Picasso (1881–1973) var en spansk kunstner, ansett som en av de største kunstnerne på 1900-tallet.[1] Picasso ble født i Málaga i Spania, og er best kjent som grunnleggeren (sammen med Georges Braque) av kubismen. Han skapte imidlertid en variert samling kunstverk. Hans kunstneriske løpebane strakk seg over nesten 80 år, med stor vidde i såvel stilarter som bruk av medier. Det anslås at hans totale produksjon omfattet over 20 000 verk. Han mottok Stalins fredspris i 1950 og Lenins fredspris i 1962.

Karriere

Fil:Juan Gris - Portrait of Pablo Picasso - Google Art Project.jpg
Picasso portrettert av Juan Gris i 1912.

Allerede tidlig i livet ble Picasso ansett som et stort kunstnerisk talent. Hans tidlige verk har en høy teknisk kvalitet, og Picasso uttalte senere at hans tekniske trening var nødvendig for at han kunne bevege seg utenfor de vanlige male-teknikkene i sin senere karriere. Et av de sterkeste kjennetegnene ved Picassos kunst er hans konstante søken etter nye måter å uttrykke seg på.

Picassos talent førte til at han kunne uttrykke seg i mange forskjellige medier. Da han flyttet til Paris i 1904, hadde hans arbeider utviklet seg fra den klare realismen i spansk maleri, gjennom en periode hvor han var påvirket av impresjonismen, til den «blå perioden». Hans melankolske humør på denne tiden førte til at han i hovedsak malte i blå farger, og gjerne trette og ensomme figurer.

I 1905 begynte Picassos fargevalg å bli lysere igjen. Også motiv-valget ble mindre deprimerende. Fargevalget blir mer oransje og rosa, og denne perioden blir kalt «rose»-perioden etter den beige fargetonen som han ofte benyttet.

I 1907 så Picasso en minneutstilling over Paul Cezanne; Cezanne hadde vært opptatt av å vise de geometriske formene i naturen. Etter inspirasjonen fra Cezanne og fra afrikansk og iberisk kunst utviklet Picasso sammen med Braque kubismen. De brøt nå opp motivene i geometriske enkeltformer. Dette året malte Picasso «Pikene fra Avignon» (Les Demoiselles d'Avignon), som regnes som det første kubistiske maleriet. I 1912 lagde han sin første collage ved å lime papir og en klut på lerretet og kombinere dem med de malte feltene.

Picasso var til dels i Royan sommeren 1940 og ble værende i Paris under tysk okkupasjon fra 1940. Okkupasjonsmakten innførte strenge begrensninger på befolkningen, men tilbød Picasso spesialebehandling noe han avslo. Paris ble frigjort i 1944. Maleriet "Likhuset" beskriver brutaliteten etter krigen.[2] Fotografen Lee Miller, i uniform, fulgte soldatene ved frigjøringen av Paris og fant Picasso som hadde klart seg der under krigen og Picasso var forbløffet over at Miller var den første allierte soldaten han så.[3][4][5][6][7][8] Før krigen var Miller del av det surrealistiske kunstnermiljøet i Paris og sto modell for blant andre Picasso. Miller og store deler av kunstnermiljøet var liberalt seksuelt og hun hadde trolig et forhold til Picasso. Picasso malte seks bilder med Miller som modell.[9][10][11][12][13] Miller bidro til boken Picasso Himself i 1966.[14][15][16][17][18] Arkivet etter Lee Miller inneholder over 1000 fotografier av Picasso.[19][20][21]

I 1950-årene forandret Picasso igjen stil, og begynte å studere kunsten til de gamle mesterne. Blant annet lagde han en serie arbeider basert på Velázquez' maleri Las Meninas. På denne tiden bodde han i Cannes, og i 1955 hjalp han til med å lage filmen Mysteriet om Picasso (regissert av Henri-Georges Clouzot).

Perioder

Selv om navnene på de forskjellige periodene hans verk deles inn i er debattert, kan Picassos produksjon deles inn i følgende perioder:

Gernika – Guernica

Picasso malte det store veggmaleriet «Guernica» kort tid etter at tyske fly etter ordre fra Spanias framtidige diktator Franco bombet den baskiske byen Gernika 26. april 1937 under den spanske borgerkrigen. Picasso malte ikke en nøyaktig gjengivelse av hendelsen, men viste sin dype fortvilelse over hendelsen ved å male en døende hest, en mor med sitt døende barn, en falt soldat, en kvinne fanget i en brennende bygning osv. Bildet viser terroren og lidelsene ved krig.

Gjennom begge verdenskrigene og den spanske borgerkrigen nektet Picasso å kjempe for noen side eller land. Han kommenterte aldri dette selv, men oppmuntret ideen om at det var fordi han var pasifist. Flere av hans samtidige (blant annet Braque) følte at denne nøytraliteten hadde mer å gjøre med feighet enn prinsipp.

Familieliv

Picasso hadde en rekke kjærlighetsaffærer. Han var gift to ganger og fikk fire barn: Paulo, Maria, Claude og Paloma. Første ekteskap inngikk han med Olga Khoklova i 1918, og de forble gift frem til Olgas død i 1955 selv om de var separert lenge før dette. De fikk en sønn, Paulo. Det andre ekteskapet var med Jacqueline Roque i 1961, og de forble gift frem til Picassos død. Mellom ekteskapene fikk han datteren Maria med Marie-Thérèse Walter og barna Claude og Paloma med Françoise Gilot.

Forhold til Norge

Fil:Picassoskulpturen.jpg
«Picassoskulpturen» Pablo Picasso godkjente i 1964 at en av hans skulpturer, som forestiller hans kone Jacqueline, skulle reises i Kristinehamn i Sverige på Strandudden ved Vänern. Oppførelsen ble tildelt Carl Nesjar. Picassoskulpturen i Kristinehamn i Sverige ble innviet i 1965, er 15 meter høy og er den største Picassoskulpturen i verden.
Fil:Kvinnohuvud1-hstd.JPG
«Kvinnohuvud» i Picassoparken i Halmstad i Sverige, oppført av Carl Nesjar etter anvisninger av Picasso.

Picasso hadde et omfattende samarbeid med den norske kunstneren Carl Nesjar gjennom 1950- og 1960-årene, hvilket resulterte i flere arbeider i mange land, blant annet utsmykningen av regjeringskvartalet i Oslo. Her tegnet Picasso og Nesjar skulpterte/graverte betongplater.

Bergen Billedgalleri, nå Bergen Kunstmuseum kjøpte i 1921 inn et lite stilleben: «Nature Morte» for kr 1 700,- (i 2008-kroner: rundt 30 000,-), som en av de første offentlige kunstsamlingene. I 1918 ble vandreutstillingen «Den franske utstilling» vist, der Picasso stilte bilder. Den 31. januar 2008 åpnet Dronning Sonja utstillingen «Picasso – figur og bilde» i Stenersensamlingen i Bergen Utstillingen omfattet 80 av hans verker og siktet på å vise utviklingen som kunstner, med noe fra alle faser.

Høyskolelektor og kunstner Morten Krogh oppdaget i 2006 at «Guernica» kunne ha vært innkjøpt til Nasjonalgalleriet i Oslo i 1938.[22] Det året arrangerte nemlig Walther Halvorsen, tidligere Paris-korrespondent for Verdens Gang, en utstilling i Kunstnernes Hus med verker av Matisse, Braque, Laurens og nettopp Picasso. Sistnevnte bidro til utstillingen med 32 malerier; ett av disse var «Guernica» med prislapp 30 000 kroner. Oslo var dermed den første byen etter Paris som fikk ta dette hovedverket i øyesyn; utstillingen ble senere vist i Danmark og Sverige.

20. januar 1938 møttes deler av Nasjonalgalleriets innkjøpskomité i Universitetsgata 10 for å ta stilling til eventuelle innkjøp fra utstillingen. Billedhuggergruppen (Stinius Fredriksen, Dagfin Werenskiold og Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis) ble enige om å kjøpe en statuett av Laurens til 1 500 kroner. Men malergruppen (bestående av Peder Deberitz, Finn Nielssen, Jean Heiberg, Halvdan Holbø og direktør Jens Thiis) møttes ikke og gikk dermed glipp av muligheten for ervervelse av det som regnes blant Picassos hovedverk.[22]

Film

Filmen Picassos kvinner (engelsk: «Surviving Picasso») fra 1996 forteller om Picassos mange forhold til kvinner. Skuespilleren Anthony Hopkins spilte hovedrollen som Picasso.[23]

Litteratur

Stalins fredspris
1950
  • The Museum of Modern Art. Pablo Picasso, a retrospective. Ed. William Rubin, chronology by Jane Fluegel. New York. 1980. ISBN 0-87070-519-9
  • Becht-Jördens, Gereon; Wehmeier, Peter M. (2003). Picasso und die christliche Ikonographie. Mutterbeziehung und künstlerische Position. Berlin: Dietrich Reimer Verlag. ISBN 3-496-01272-2
  • Cirlot, Juan-Eduardo (1972). Picasso: birth of a genius. New York and Washington: Praeger.
  • Cowling, Elizabeth; Mundy, Jennifer (1990). On Classic Ground: Picasso, Léger, de Chirico and the New Classicism 1910-1930. London: Tate Gallery. ISBN 1-85437-043-X
  • Fitzgerald, Michael C. Making Modernism: Picasso and the Creation of the Market for Twentieth-Century Art. New York: Farrar, Straus and Giroux, 1995.
  • Eugenio Fernández Granell, Picasso's Guernica : the end of a Spanish era (Ann Arbor, Mich. : UMI Research Press, 1981) ISBN 0835712060 9780835712064 9780835712064 0835712060
  • Ledor, Kobi, MD. "A Guide to Collecting Picasso's Prints"
  • Mallen Enrique (2003). The Visual Grammar of Pablo Picasso. Berkeley Insights in Linguistics & Semiotics Series. Berlin: Peter Lang.
  • Mallen, Enrique (2005). La Sintaxis de la Carne: Pablo Picasso y Marie-Thérèse Walter. Santiago de Chile: Red Internacional del Libro.
  • Picasso, Olivier Widmaier. (2004). Picasso: The Real Family Story. Prestel Publ. ISBN 3-7913-3149-3
  • Richardson, John. (2007). A Life of Picasso: The Triumphant Years. Knopf.
  • Rubin, William, ed. (1980) Pablo Picasso, a retrospective. Chronology by Jane Fluegel. Museum of Modern Art|The Museum of Modern Art. New York. ISBN 0-87070-519-9
  • Wattenmaker, Richard J.; Distel, Anne, et al. (1993). Great French Paintings from the Barnes Foundation. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 0-679-40963-7
  • Nill, Raymond M. "A Visual Guide to Pablo Picasso's Works". New York: B&H Publishers, 1987.

Referanser

  1. ↑ McGregor, Tony (4. januar 2009). «Aimez-Vous Picasso?» (på engelsk). Quazen. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 26. januar 2009. 
  2. ↑ Hodge, Susie (2004). Picasso. Oslo: Damm. ISBN 8249608607. 
  3. ↑ Tandstad, Bent (1. januar 2020). «Kvinna i Hitlers badekar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 23. mars 2020. «Etter besøket i Dachau tok ei gruppe amerikanske soldatar frå 179. regiment i 45. divisjon, inkludert Miller og Scherman, seg inn i husværet til Adolf Hitler i München. Det var ei stor leilegheit i ein tidstypisk bygard i Prinzregentenplatz 16, og her oppretta dei ein kommandosentral.» 
  4. ↑ «Lee Miller». National Galleries of Scotland (på English). Besøkt 23. mars 2020. 
  5. ↑ Morrison, Blake (22. april 2013). «Lee Miller: the model, the monster and the mother». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mars 2020. «Some of her blitz photos retain a surrealist wit: a bombed chapel, with bricks pouring from its door, resembles a mouth with a tongue hanging out; a grounded, ovoid air balloon, with two geese in the foreground, is titled Eggceptional Achievement. But as the war progressed, and she followed the German retreat with increasing horror, playfulness no longer seemed apt. She took shots of a high-ranking Nazi and his family who had committed suicide; of an SS prison guard floating in a canal; and of the emaciated survivors and heaped-up dead of Buchenwald and Dachau ("I IMPLORE YOU TO BELIEVE THIS IS TRUE," she cabled Vogue).» 
  6. ↑ Conekin, Becky E. (1. mars 2006). «Lee Miller: Model, Photographer, and War Correspondent in Vogue, 1927–1953». Fashion Theory. 1-2. 10: 97–126. ISSN 1362-704X. doi:10.2752/136270406778051058. Besøkt 26. mars 2020. 
  7. ↑ Zox-weaver, Annalisa (1. februar 2003). «When the War Was in Vogue: Lee Miller s War Reports». Women's Studies. 2. 32: 131–163. ISSN 0049-7878. doi:10.1080/00497870310062. Besøkt 23. mars 2020. 
  8. ↑ Hare, David (26. oktober 2002). «David Hare on photographer Lee Miller». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mars 2020. «It has become a commonplace of criticism to observe of Miller's own subsequent career as a photographer, which lasted until her effective retirement in the 1950s, that it was her original grounding in the philosophy of surrealism in Paris that trained her to watch out for the humour and the sudden juxtapositions that are said to mark some of her most celebrated images.» 
  9. ↑ Baatz, Willfried (1997). Fotografi. Oslo: Cappelen. ISBN 8202169712. 
  10. ↑ Tandstad, Bent (1. januar 2020). «Kvinna i Hitlers badekar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 23. mars 2020. «Etter besøket i Dachau tok ei gruppe amerikanske soldatar frå 179. regiment i 45. divisjon, inkludert Miller og Scherman, seg inn i husværet til Adolf Hitler i München. Det var ei stor leilegheit i ein tidstypisk bygard i Prinzregentenplatz 16, og her oppretta dei ein kommandosentral.» 
  11. ↑ «Lee Miller». National Galleries of Scotland (på English). Besøkt 23. mars 2020. 
  12. ↑ Morrison, Blake (22. april 2013). «Lee Miller: the model, the monster and the mother». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mars 2020. «Some of her blitz photos retain a surrealist wit: a bombed chapel, with bricks pouring from its door, resembles a mouth with a tongue hanging out; a grounded, ovoid air balloon, with two geese in the foreground, is titled Eggceptional Achievement. But as the war progressed, and she followed the German retreat with increasing horror, playfulness no longer seemed apt. She took shots of a high-ranking Nazi and his family who had committed suicide; of an SS prison guard floating in a canal; and of the emaciated survivors and heaped-up dead of Buchenwald and Dachau ("I IMPLORE YOU TO BELIEVE THIS IS TRUE," she cabled Vogue).» 
  13. ↑ Conekin, Becky E. (1. mars 2006). «Lee Miller: Model, Photographer, and War Correspondent in Vogue, 1927–1953». Fashion Theory. 1-2. 10: 97–126. ISSN 1362-704X. doi:10.2752/136270406778051058. Besøkt 26. mars 2020. 
  14. ↑ Kvaal, Vera (9. november 2024). «Krigsfotografen og ostesuppa». NRK. Besøkt 8. januar 2025. 
  15. ↑ Burke, C. (2010). Lee Miller: A Life. Knopf.
  16. ↑ Tandstad, Bent (1. januar 2020). «Kvinna i Hitlers badekar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 23. mars 2020. «Etter besøket i Dachau tok ei gruppe amerikanske soldatar frå 179. regiment i 45. divisjon, inkludert Miller og Scherman, seg inn i husværet til Adolf Hitler i München. Det var ei stor leilegheit i ein tidstypisk bygard i Prinzregentenplatz 16, og her oppretta dei ein kommandosentral.» 
  17. ↑ Conekin, Becky E. (1. mars 2006). «Lee Miller: Model, Photographer, and War Correspondent in Vogue, 1927–1953». Fashion Theory. 1-2. 10: 97–126. ISSN 1362-704X. doi:10.2752/136270406778051058. Besøkt 26. mars 2020. 
  18. ↑ Hare, David (26. oktober 2002). «David Hare on photographer Lee Miller». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mars 2020. «It has become a commonplace of criticism to observe of Miller's own subsequent career as a photographer, which lasted until her effective retirement in the 1950s, that it was her original grounding in the philosophy of surrealism in Paris that trained her to watch out for the humour and the sudden juxtapositions that are said to mark some of her most celebrated images.» 
  19. ↑ Conekin, Becky E. (1. mars 2006). «Lee Miller: Model, Photographer, and War Correspondent in Vogue, 1927–1953». Fashion Theory. 1-2. 10: 97–126. ISSN 1362-704X. doi:10.2752/136270406778051058. Besøkt 26. mars 2020. 
  20. ↑ Hare, David (26. oktober 2002). «David Hare on photographer Lee Miller». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mars 2020. «It has become a commonplace of criticism to observe of Miller's own subsequent career as a photographer, which lasted until her effective retirement in the 1950s, that it was her original grounding in the philosophy of surrealism in Paris that trained her to watch out for the humour and the sudden juxtapositions that are said to mark some of her most celebrated images.» 
  21. ↑ «When Picasso met Lee Miller». The Independent (på English). 22. mai 2015. Besøkt 23. mars 2020. «He now runs the Lee Miller Archive, and from the vast tranche of her photographs of Picasso - about 1,100 in total - Penrose has helped to choose a hundred for the show. They’ll be presented along with their (admittedly rather more abstract) mirror image: Picasso’s painted portraits of Miller.» 
  22. ↑ 22,0 22,1 Haugstad, Børre. (29. desember 2006). Picassos «Guernica» kunne vært i norsk eie. Verdens Gang, s. 36.
  23. ↑ Filmen omtalt på Internet Movie Database

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Pablo_Picasso&oldid=103525»