Dette er en god artikkel.

Vindlausloftet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
768 redigeringer
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 11. mar. 2026 kl. 14:52

{{#coordinates:59|27|50.317|N|8|1|9.3468|E|type:landmark

|primary}}

Vindlausloftet
Vindlausloftet til høyre. Europas eldste profane bygning av tre. Til venstre et stabbur.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
.

Vindlausloftet, også kjent som Stålekleivloftet, er et middelaldersk loft fra gården Oppistog (eller Øvre Vindlaus), Eidsborg i Telemark. Det er trolig Norges eldste profane trebygning. Bygningen er oppført av malmfuru felt omkring år 1167[1][2] eller 1184.[3] Vindlausloftet er trolig den eldste profane trebygning i Europa og kan være verdens eldste.[4][5]

Vindlausloftet står i dag på Vest-Telemark Museum i Tokke kommune, som ligger like ved Eidsborg stavkirke.[4] Et loft var stasbygningen på mange gårder i middelalderen. Selve loftet ble brukt til oppbevaring av klær, og i sommerhalvåret også til natteleie.[6]

Vindlausloftet står ved siden av et bur fra Ljosdal på Høydalsmo. Det er datert til 1608.[7][8][9] Buret ble brukt til å lagre mat, for eksempel tørket kjøtt, råvarer og redskap til bakst og brygging.[10][11]

Datering

Dendrokronologisk undersøkelse konkluderte i 2015 med at tømmerstokkene ble hugget vinteren 1167. Tidligere dateringer basert på stilhistorie og runeinnskrifter konkluderte med 1300-tallet eller tidligere.[12][13] Museet oppgir 1184 som trolig oppføring.[3] Fyresdal, Tokke og Vinje har den største konsentrasjonen av middelalderbygg i treverk. Det finnes noen stavkirker som er eldre enn Vindlausloftet,[4] blant annet Urnes stavkirke, landets eldste kirkebygg, oppført i 1130-årene. Dateringen av Vindlausloftet er basert på dendrokronologi, men den ytterste årringen mangler, derfor kan man bare konkludere med at huset er noe yngre enn den ytterste årringen som er dokumentert.[14]

Tidligere dateringer er basert på byggeteknikk og runeinnskrift.[12] Forsiringer rundt døren tyder på opphav i middelalderen.[15] Findalslaft ble brukt i middelalderen til 1350, men ikke senere. Runer skåret i veggen i andre etasje skriver seg trolig fra år 1300 eller tidligere ifølge Magnus Olsen.[16][17][18][19]

Bygning

Vindlausloftet er laftet i findalslaft, en alderdommelig type laftehogging som ble brukt i middelalderen. Tømmeret er av malmfuru og har siden middelalderen stått ubehandlet.[20]

Tidligere har bygningen hatt svalganger rundt loftsetasjen på fire sider. Tegninger fra 1869 og 1875 viser utstikkende stokker som svalgangene hvilte på, på tre sider er svalgangen borte og stokkene kappet slik at bare restene er synlige. Svalgangene hadde stavkonstruksjon noe som blant annet sees ved at stokkene hadde fals (spor) for de stående veggplankene.[21][18][17] Fjerning av svalgangene har ført til økt slitasje på veggene.[22]

Stabbene og rammen som holder bygget fritt fra jorden er trolig en god del nyere enn resten av bygget. Det nye fundamentet og ny ytterdør kom trolig da bygget gikk ut av bruk som soverom og gjesterom, og ble rent lagerrom. Bygget har trolig vært flyttet fra en annen gård, trolig Lofthus i nærheten. I overetasjen er det små glugger (gluggene hadde skyveluker) på de tre veggene uten dør. Beitskiene på begge sider av dørene er uvanlig brede. I underetasjen er det ikke glugger. I underetasjen er beitskeia til venstre mest forseggjort. Beitskiene er lite dekorerte sammenlignet med andre loft. I underetasjen er det på døren to kors av tjære. I overetasjen er det dekorasjoner skåret inn i stokken over døra.[21][18][17]

Ifølge et sagn var det en kvinne med navn Åse Ståleklev byggherre for loftet.[21] Hun eide da det meste av Eidsborg. Området der loftet sto ble seinere utskilt som egen gard, med navnet Lofthus.[9] På 1800-tallet ble loftet flyttet til garden Vindlaus, som det fikk navn etter, Vindlaus er nær museet.[22]

Bygget ble restaurert i 1955.[23]

Runeinnskrift

Til venstre utenfor døra i overetasjen finnes en runeinnskrift med 51 tegn i treverket langs øvre halvdel av en stokk: «Disse runer risset Vestein. Vær hilset (eller Hell), både den som risset og den som rår (dvs. tyder/leser runene).» («Þesar runar røist uistæin hæil sa en ræistø uk sua ba sain ræþar»; Magnus Olsen gjengir teksten som «Þessar rúnar reist Vésteinn. Heill sá en reist, ok svá bæði sá en ræðr.») Runene er antatt å være fra år 1300 eller tidligere, Magnus Olsen antok at runene var så gamle som loftet selv. Runene er rundt 6 cm høye, gjort med et enkelt kutt med kniv og det tydelig hva som er risset med hensikt. De er risset i vanlig arbeidshøyde på veggen og ble trolig gjort etter at bygget var oppført. Vestein er et svært sjelden navn og kjennes ellers bare i et par andre tilfeller fra norrøn tid.[24][21][16] Runene er svært nedslitt.[22]

Galleri

  • Fra siden, konstruksjonsdetaljer
    Fra siden, konstruksjonsdetaljer
  • Stabbur til venstre
    Stabbur til venstre
  • Laftedetalj (nov), syllstokk
    Laftedetalj (nov), syllstokk

Referanser

  1. ↑ Aftenposten.no: Norges eldste trehus
  2. ↑ nrk.no Denne trebygningen er trolig verdens eldste 23.11.2015
  3. ↑ 3,0 3,1 «Stålekleivloftet - eit av verdas eldste trebygg - Historiske bygninger/miljø in Høydalsmo, Tokke - Vest Telemark Museum». www.visittelemark.no. Besøkt 30. november 2025. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 Endresen, Lars Tore (23. november 2015). «Stålekleivloftet er 848 år gammelt». NRK. Besøkt 30. november 2025. 
  5. ↑ «Vindlausloftet». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 30. november 2025. 
  6. ↑ Anker, Peter (1998). Folkekunst i Norge: kunsthåndverk og byggeskikk i det gamle bondesamfunnet. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202170001. 
  7. ↑ «Bur frå Ljosdal i Vest-Telemark». www.miljolare.no. Besøkt 30. november 2025. 
  8. ↑ Broe, Unni (1986). Under tak i Tokke. Dalen i Telemark: Tokke kommune. 
  9. ↑ 9,0 9,1 Dalen og Dalen hotel. Dalen: Tokke historielag. 1992. ISBN 8299119723. 
  10. ↑ Berg, Arne (1967). Tingbøkene og byggjeskikken i Glåmdalen. Elverum: Glomdalsmuseet. s. 32, 47, 56. 
  11. ↑ Anker, Peter (1998). Folkekunst i Norge: kunsthåndverk og byggeskikk i det gamle bondesamfunnet. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202170001. 
  12. ↑ 12,0 12,1 Endresen, Lars Tore (23. november 2015). «Stålekleivloftet er 848 år gammelt». NRK. Besøkt 18. april 2022. 
  13. ↑ Meyer, Johan (1978). Fortids kunst i Norges bygder. Oslo: Nasjonalforlaget. ISBN 8252600220. 
  14. ↑ MUSEUM, Foto: VEST-TELEMARK (7. desember 2008). «Norges eldste trehus». www.aftenposten.no. Besøkt 30. november 2025. 
  15. ↑ Meyer, Johan (1920). Fortids kunst i Norges bygder. Kristiania: Aschehoug ; Alb. Cammeyer. 
  16. ↑ 16,0 16,1 Meyer, Johan (1978). Fortids kunst i Norges bygder. Oslo: Nasjonalforlaget. ISBN 8252600220. 
  17. ↑ 17,0 17,1 17,2 Hauglid, Roar (1980). Laftekunst: laftehusets opprinnelse og eldste historie. Oslo: Dreyers forlag. ISBN 8209018507. 
  18. ↑ 18,0 18,1 18,2 Nicolaysen, N. (Nicolay) (1982). Kunst og Haandverk fra Norges Fortid. [S.l.]: Genville. 
  19. ↑ Årbok. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 2008. s. 189. 
  20. ↑ Endresen, Lars Tore (23. november 2015). «Stålekleivloftet er 848 år gammelt». NRK. Besøkt 30. november 2025. 
  21. ↑ 21,0 21,1 21,2 21,3 Berg, Arne (1993). Norske tømmerhus frå mellomalderen. Oslo: Landbruksforl. ISBN 8252913806. 
  22. ↑ 22,0 22,1 22,2 Cato, Guhnfeldt (7. desember 2008). «Norges eldste trehus». www.aftenposten.no. Besøkt 31. januar 2026. 
  23. ↑ Nygård-Nilssen, Arne (1958). Fredede hus satt i stand med statsbidrag. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 
  24. ↑ Olsen, Magnus (1951). Norges innskrifter med de yngre runer. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 

Litteratur

Jan Michael Stornes: Vindlausloftet. Fortidsminneforeningens årbok 2008.

Eksterne lenker

Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Vindlausloftet&oldid=97639»