Yanar Mohammed

Ingen Wikidata-element funnet for gjeldende side

Yanar Mohammed

Yanar Mohammed nr. 2 fra venstre

Yanar Mohammed (1960–2026) var en irakisk feminist og forkjemper for kvinners rettigheter. Hun var medgrunnlegger og leder for Organisasjonen for kvinners frihet i Irak, og fungerte som redaktør for avisa Al-Mousawat (Likskap). Mohammed startet de første krisesenterene for kvinner i Irak i 2003, der kvinner ble vernet mot æresdrap og menneskehandel til seksuell utnytting. Nettverket vokste til 11 hus i fem byer i 2018. Mellom 2003 og 2019 hjalp senterene hennes mer enn 800 kvinner.

Hun ble tildelt Rafto-prisen i 2016. Yanar Mohammed ble drept i et attentat i Bagdad 2. mars 2026.

Bakgrunn

Mohammed ble født i Bagdad i Irak i 1960. Hun vokste opp og bodde i byen i en liberal familie der moren var skolelærer og faren var ingeniør. Morfaren hennes var religiøs og en fremstående mann i lokalsamfunnet sitt, som «definitivt fortjente hederstittelen mulla», bortsett fra at han giftet seg med den fjorten år gamle yngre søsteren til ekskona si. Dette var det som først fikk Yanar Mohammed til å engasjere seg i kampen for kvinnerettigheter.

Hun ble uteksaminert fra Universitetet i Bagdad med en bachelorgrad i arkitektur i 1984, og tok en mastergrad i 1993. Etter videre studier og reiser til Canada var hun aktiv i Worker Communist Party i Irak, som hun senere forlot i 2018. I 1995 flyttet familien hennes fra Irak til Canada.

Aktivisme

I 1998 grunnla Mohammed en organisasjon kalt Defence of Iraqi Women’s Rights, en forgjenger til Organization for Women’s Freedom in Iraq.

Etter den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003 vendte Mohammed tilbake til Bagdad, en reise hun finansierte med sparepenger fra et liv med arbeid innen arkitektur. Etter at hun kom tilbake til Irak, startet Mohammed Organization of Women’s Freedom in Iraq, en gruppe som arbeidet for kvinnerettigheter etter invasjonen. Organisasjonen opprettet krisesentre og trygge hus for å verne kvinner som var truet av vold i nære relasjoner og æresdrap, blant annet det første krisesenteret for kvinner i Irak. De støttet og overlevende etter vold mot kvinner utført av Den islamske staten.

Organisasjonen ledet og aktiviteter mot menneskehandel med unge kvinner, holdt kurs for kvinnelige aktivister om hvordan de kunne møte intoleranse, og arbeidet for likestilling for kvinner på irakisk radio og fjernsyn. Arbeidet til Mohammed i Organization of Women’s Freedom in Iraq førte til et nettverk av krisesentre for kvinner i fire byer i Irak, som hjalp mer enn 870 kvinner over en periode på 16 år (2003–2019). For arbeidet sitt i denne gruppa fikk Mohammed Gruber Foundation Women’s Rights Prize i 2008 og den norske Raftoprisen i 2016.

Mohammed intervjuet og hjalp og rundt 30 kvinner som satt i fengsel. Etter disse intervjuene ble en kvinne reddet fra dødsstraff, meds flere ble hindret i å vende tilbake til miljøer knyttet til sexhandel. Ho redigerte òg det feministiske nyheitsbrevet Al-Mousawat.

I 2006 holdt hun et innlegg på World Social Forum i Caracas i Venezuela. I 2018 ble hun listet som en av BBC sine 100 kvinner. Mohammed studerte og ved University of Toronto ved Ontario Institute for Studies in Education og skrev en masteroppgave med tittelen «Theorizing Feminist Struggle in Post-War Iraq 2003–2018».

I 2020 var Mohammed en fast demonstrant på Tahrir-plassen i Bagdad. Mot midten av 2020-årene vendte hun tilbake til Canada etter å ha blitt truet med arrestasjon i Irak. Mohammed kritiserte irakisk lovgiving som «innskrev sjia-religiøs rettslære i familielovgivingen», noe som ville gi ektemenn automatisk foreldreansvar for barna og en ensidig rett til skilsmisse uten samtykke fra kona, og som og ville svekke avgrensingene på barneekteskap.

Politiske syn

Yanar Mohammed (second from left) at the Die Linke conference in Berlin in 2013.

Mohammed kjempet for kvinnerettigheter, sekularisme og demokrati. Hun var medlem av Communist Alternative Organisation i Irak.

Hun var sterkt kritisk til den USA-ledede invasjonen av Irak, og sa at «den amerikanske okkupasjonen gjorde gatene i Irak til en sone uten kvinner». Hun uttalte også at valet stod mellom «den amerikanske okkupasjonen som er villig til å gjennomføre folkemord, eller politisk islam som vil tvinge oss til å leve i et helt umenneskelig og ufritt samfunn», og mente derfor at Irak trengte en tredje vei for å bygge frihet i landet. I eit intervju i 2007 sa ho: «Dei amerikanske troppane må dra umiddelbart, utan vilkår.» Mohammed mente videre at den amerikanske okkupasjonen gav næring til opprøret og voldsspiralen som preget Irak etter 2003, noe som hadde negative konsekvensrr for kvinnerettighetene.

Mohammed var ikke imot religion, men hun var en sterk tilhenger av en sekulær stat. Hun mente at likestilling for kvinner bare kan oppnås gjennom et sekulært styresett, fordi et islamsk styre ville skade kvinners rettigheter og friheter. I 2003 peika Mohammed på kontrasten mellom korleis bestemødrene hennar vart behandla midt på 1900-talet og den meir tilbakestegne kvardagen kvinner opplevde i Irak i samtida.

På grunn av arbeidet sitt for kvinnerettigheter, som utfordret ekstreme tolkingar av islam, ble Mohammed utsatt for drapstrusler, blant annet fra Den islamske staten, og hun ble nødt til å avgrense bevegelsesfriheten sin. Jaish al-Sahaba, en del av den irakiske islamistiske gruppa Supreme Command for Jihad and Liberation, sendte to drapstrusler til Yanar Mohammed i 2004. Disse ble oppgitt å være direkte knyttet til arbeidet hennes for likestilling i det irakiske samfunnet. Etter mange år med åpen kamp for vern og rettigheter for kvinner minket truslene, og organisasjonen og krisesentrene hennes blir i 2026 regnet som de enaste trygge stedene for kvinner i fare i Irak. Organisasjonen hennes, Organization for Women’s Freedom in Iraq, startet også kurs i feministisk teori og er gradvis i ferd med å utvikle seg til en feministisk skole.

Død

Om morgenen 2. mars 2026 ble Mohammed skutt av to ukjente væpnede menn nær huset sitt i Nord-Bagdad. Hun ble fraktet til sykehus, men døde kort tid etter av skadene. Skytingen skjedde bare noen dager etter at hun hadde kommet tilbake fra Canada, noe som førte til mistanke om et målrettet attentat. Hun ble 65 år gammel.

Det irakiske innenriksdepartementet opprettet et etterforskingsteam for å granske drapet. Flere irakiske og kurdiske aktivister har krevd en full og grundig etterforsking av dødsfallet hennes.

Priser og heder

• 2008: Gruber-prisen for kvinners rettigheter
• 2016: Raftoprisen
• 2025: Den fransk-tyske prisen for menneskerettigheter og rettsstaten

Mohammed er og portrettert i dokumentarfilmen I Am the Revolution av Benedetta Argentieri.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata