Jerome Isaac Friedman: Forskjell mellom sideversjoner
(+ s) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 10. okt. 2025 kl. 18:18
| Jerome Isaac Friedman | |||
|---|---|---|---|
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1990) | ||
| Arbeidssted | Massachusetts Institute of Technology | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- veileder | Enrico Fermi | ||
| Kjent for | Eksperimentelle bevis for kvarker | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1990 |
Jerome Isaac Friedman (født 28. mars 1930 i Chicago, Cook County, Illinois) er en amerikansk fysiker.
Friedman mottok Nobelprisen i fysikk i 1990, sammen med amerikanerne Richard E. Taylor og Henry Way Kendall, for deres banebrytende undersøkelser om sterkt uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken.
Forskningen som førte til Nobelprisen ble i fellesskap utført ved Stanford Linear Accelerator Center (SLAC) ved Stanford i California. I en rekke eksperimenter mellom 1967 og 1973 brukte de partikkelakseleratorer for å rette en stråle av elektroner med høy energi mot protoner og nøytroner. De fant at den måten elektronene spredtes ved kollisjonene indikerte at både protoner og nøytroner består av små elektrisk ladede partikler. Etter hvert ble det klart at disse partiklene motsvarte kvarkene som hadde blitt foreslått av Murray Gell-Mann og George Zweig i 1964.
Friedman tok doktorgrad ved University of Chicago i 1956. Etter å ha undervist ved Stanford University, hvor han møtte Kendall og Taylor, flyttet han til Massachusetts Institute of Technology (MIT) hvor han ble professor i fysikk i 1983
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysikk 1990 hos Nobelprize.org
- (en) Jerome Isaac Friedman hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1990