Køge Bugt-banen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (bot: Fjerner lenker til Portal:Danmark)
Linje 29: Linje 29:
}}
}}
{{Køge Bugt-banen}}
{{Køge Bugt-banen}}
'''Køge Bugt-banen''' er en [[Danmark|dansk]] jernbanestrekning mellom [[København]] og [[Køge]].
'''Køge Bugt-banen''' er en [[Danmark|dansk]] jernbanestrekning langs [[Køge Bugt|Køge-bukten]] mellom [[København]] og [[Køge]].


Strekningen ble tatt i bruk etappevis: [[1. oktober]] [[1972]] mellom Dybbølsbro og [[Vallensbæk]], [[26. september]] [[1976]] til Hundige, [[30. september]] [[1979]] til [[Solrød Strand]] og [[25. september]] [[1983]] til [[Køge]]. Strekningen har hatt [[S-tog]]-trafikk siden den ble opprettet.
Strekningen ble tatt i bruk etappevis: [[1. oktober]] [[1972]] mellom Dybbølsbro og [[Vallensbæk]], [[26. september]] [[1976]] til Hundige, [[30. september]] [[1979]] til [[Solrød Strand]] og [[25. september]] [[1983]] til [[Køge]]. Strekningen har hatt [[S-tog]]-trafikk siden den ble opprettet.

Ifølge ''Køge Bugt-loven'' som ble vedtatt i [[1961]], dannet Køge-banen utgangspunkt for en overordnet plan for utbygging av området sør for København, der de ni S-tog-stoppene på banen fra [[Avedøreverket|Avedøre]] til Jersie skulle utgjøre sentrum i ni [[småby]]er på rad, med 10&nbsp;000-20&nbsp;000 innbyggere hver. [[Dubrovnik]] i [[Kroatia]] var forbilde for Avedøre stasjonsby med toetasjes [[rekkehus]] med en [[bymur]] rundt, samt Danmarks største [[vingård]],<ref>Lorentzen, Jørgen; ''Den Store Danske'': «Avedøre» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 11. februar 2025 fra [https://lex.dk/Aved%C3%B8re]</ref> mens [[Brøndby Strand]] domineres av tolv [[høyhus]] langs Strandesplanaden.<ref>Christiansen, Eigil; Olesen, Rikke Steenholt: «Brøndby Strand» i ''Trap Danmark'' på lex.dk. Hentet 11. februar 2025 fra [https://trap.lex.dk/Br%C3%B8ndby_Strand]</ref> Ettersom utbyggingen av Køge-banen ble fire år forsinket, torde ikke folk flytte dit. Først da området grodde til og ble grønt, og strandparken er etablert, ble området mer attraktivt.<ref>Lorentzen, Jørgen; ''Den Store Danske'': «Køge Bugt-planen» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 11. februar 2025 fra [https://lex.dk/K%C3%B8ge_Bugt-planen]</ref>

== Referanser ==
<references />


==Kilder==
==Kilder==
Linje 37: Linje 42:
* [https://web.archive.org/web/20160315211730/http://jernbaneklub.dk/jernbanen/2003/blad_6_2003-s-tog%20til%20k%C3%B8ge.pdf Dansk Jernbane-Klub om Køge Bugt-banen]
* [https://web.archive.org/web/20160315211730/http://jernbaneklub.dk/jernbanen/2003/blad_6_2003-s-tog%20til%20k%C3%B8ge.pdf Dansk Jernbane-Klub om Køge Bugt-banen]


{{spire}}


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 11:58

Køge Bugt-banen
Info
LandDanmark
Typelokalbane
StatusI drift
UtgangsstasjonKøbenhavn Dybbølsbro
EndestasjonKøge
Drift
Åpnet1972
EierDen danske stat
Operatør(er)DSB
Type trafikkS-tog
Teknisk
Kjørestrøm1500 V
Sporvidde1435 mm (normalspor)
Lengde dobbeltspor28,4 km
Køge Bugt-banen
km
A B Bx C E H Nordbanen fra Hillerød
Kystbanen fra Helsingør
0,0
 København H M3 M4
0,9
 Dybbølsbro
1,3
 Skelbæk
B Bx C H Høje Taastrup-banen til Høje Taastrup
Vestbanen mot Høje Taastrup
2,4
 Bavnehøj
2,9
 Sydhavn
(1972)
3,8
 Sjælør
(1972)
 M4 København Syd
(2024)
4,4
 København Syd
(2007) F Ringbanen
Ringstedbanen til Ringsted
Ellebjergvej
 Ellebjerg
(1972–2007)
Harrestrup Å
6,3
 Åmarken
(1972)
151 Gammel Køge landevej
7,8
 Friheden
(1972)
9,6
 Avedøre
(1972)
Amagermotorvejen
11,9
 Brøndby Strand
(1972)
14,1
 Vallensbæk
(1972)
Søndre Ringvej
243 Ishøj Stationsvej
16,4
 Ishøj
(1976)
 Servicecenter Køge Bugt
18,7
 A Hundige
(1976)
21,8
 Greve
(1979)
217 Mosede Landevej
24,2
 Karlslunde
(1979)
29,3
 Solrød Strand
(1979)
30,8
 Jersie
(1983)
Cordozavej
33,0
 Ølsemagle
(1983)
Ringstedbanen fra København Syd
 Køge Nord
Lille Syd fra Roskilde
Ringstedbanen til Ringsted
36,3
 Ølby
(1983)
151 Københavnsvej
29,3
 A E Køge
(1870)
Østbanen til Hårlev
Lille Syd til Næstved

Køge Bugt-banen er en dansk jernbanestrekning langs Køge-bukten mellom København og Køge.

Strekningen ble tatt i bruk etappevis: 1. oktober 1972 mellom Dybbølsbro og Vallensbæk, 26. september 1976 til Hundige, 30. september 1979 til Solrød Strand og 25. september 1983 til Køge. Strekningen har hatt S-tog-trafikk siden den ble opprettet.

Ifølge Køge Bugt-loven som ble vedtatt i 1961, dannet Køge-banen utgangspunkt for en overordnet plan for utbygging av området sør for København, der de ni S-tog-stoppene på banen fra Avedøre til Jersie skulle utgjøre sentrum i ni småbyer på rad, med 10 000-20 000 innbyggere hver. Dubrovnik i Kroatia var forbilde for Avedøre stasjonsby med toetasjes rekkehus med en bymur rundt, samt Danmarks største vingård,[1] mens Brøndby Strand domineres av tolv høyhus langs Strandesplanaden.[2] Ettersom utbyggingen av Køge-banen ble fire år forsinket, torde ikke folk flytte dit. Først da området grodde til og ble grønt, og strandparken er etablert, ble området mer attraktivt.[3]

Referanser

  1. ↑ Lorentzen, Jørgen; Den Store Danske: «Avedøre» i Lex på lex.dk. Hentet 11. februar 2025 fra [1]
  2. ↑ Christiansen, Eigil; Olesen, Rikke Steenholt: «Brøndby Strand» i Trap Danmark på lex.dk. Hentet 11. februar 2025 fra [2]
  3. ↑ Lorentzen, Jørgen; Den Store Danske: «Køge Bugt-planen» i Lex på lex.dk. Hentet 11. februar 2025 fra [3]

Kilder


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Køge_Bugt-banen&oldid=658643»