Ole Gjems-Onstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(Klargjort hvilke Rektor fra BI som uttalte seg til media. Det var ikke skriftlig, men referansen til uttalelsen fra Generalsekretæren i redaktørforeningen dokumenterer uttalelsen til BIs rektor.)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 28. jul. 2025 kl. 15:03

Ole Gjems-Onstad

Ole Gjems-Onstad (født 1950) er en norsk jurist som er professor emeritus i skatte- og avgiftsrett ved Institutt for rettsvitenskap og styring på Handelshøyskolen BI[1] samt ved Universitetet i Oslo, Queensland University of Technology og Universitetet i Stavanger.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ole Gjems-Onstad ble født 8. august 1950.[3] Han er sønn av Erik Gjems-Onstad[4], som var motstandsmann, advokat og stortingsrepresentant for Anders Langes parti. Hans mor er Borgny Gjems-Onstad (født Pedersen; 1921–2003),[4][5][6][3] som var jurist, sekretær for finansrådmannen i Oslo,[7] direktør for Ullevål Sykehus (to års vikariat) og dommer i Trygderetten. Hun var datter av tidligere ordfører i Stavanger, Birger Pedersen.[8]

Gjems-Onstad er ble cand.jur. i 1979 og tok doktorgraden i 1984. I 1973 var han redaktør for Stud.jur. og i 1976 for Jussens venner.

Virke[rediger | rediger kilde]

Gjems-Onstad var 1982–2013 leder for Acem Norge (der han hadde vært engasjert siden tenårene) og er leder for Acem International, samt redaksjonsrådsmedlem i tidsskriftet Dyade.[9] Han har utgitt bøkene Bli hørt, tal bedre,[10] Personlig produktivitet,[11] Studieglede[12] og Livsvalg (med-redaktør, 2000).[13] Som ledd i et prosjekt om døden har Gjems-Onstad skrevet fire temanummer av tidsskriftet Dyade; Tenke på Døden[14], Lyset - dødens farge[15] samt Hvorfor har du forlatt meg[16]. Det seneste om aktiv dødshjelp[17] bidrar til den voksende dødshjelpsdebatten i Norden ved å gjennomgå dødshjelp i forskjellige deler av verden og veie argumenter for og mot.

Gjems-Onstad deltok i utvalget om frivillige organisasjoner, NOU 1988:17[18], ledet av tidligere statsminister Lars Korvald, der han var ansvarlig for arbeidsgruppen om økonomiske og juridiske spørsmål, og skrev vedlegget «Frivillige organisasjoner og skatte- og avgiftslovgivningen».[19]

Gjems-Onstad ledet Samvirkelovutvalget som resulterte i NOU 2002:6[20] og samvirkelova[21] den første norske lov om samvirke. Han deltok også i utvalget som avga NOU 1999:7 Flatere Skatt[22] og i utvalget som avga NOU 2005:2.[23]

Gjems-Onstad etablerte i 1982 fagtidsskriftet Skatterett og var redaktør de første 10 år, samt Skattelovsamlingen, redaktør fra første utgave i 1991 til siste utgave i 2020. Han var stiftende redaktør for Norsk Elektronisk Skattebibliotek og den etterfølgende skatte- og avgiftsdelen i Rettsdata. Da han ble 70 år, hedret kolleger ham med festskriftet Hvor din skatt er, vil også ditt hjerte være med 33 artikler.[24].

Kommentarer om AUF og Arbeiderpartiet[rediger | rediger kilde]

I en kommentarartikkel for Stavanger Aftenblad i 2021 ga Gjems-Onstad uttrykk for at AUF hadde utnyttet «tragedien 22. juli 2011 til å mistenkeliggjøre dem som har andre politiske synspunkter».[25][trenger bedre kilde] Daværende Rektor ved Handelshøyskolen BI Jan Inge Henjesand uttalte til media at Gjems-Onstads kronikk[26] ikke burde vært publisert. Stavanger Aftenblad beklaget uken etter på lederplass at Gjems-Onstads kronikk hadde blitt offentliggjort.[27][28] Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, mente det var problematisk at en rektor ved en akademisk institusjon ville overstyre en professors rett til å uttale seg.[29]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1990: Studieglede, Dyade Fagbøker
  • 1994: Personlig produktivitet – hva kan jeg forbedre?, Dyade Fagbøker
  • 1994: RISK-reglene, Ad Notam
  • 1994: Merverdiavgift : spørsmål og svar, med Tor S. Kildal, Gyldendal juridisk
  • 1996: Lærebok i merverdiavgift, med Tor S. Kildal, Gyldendal juridisk
  • 1999: Bli hørt, Tal bedre, Dyade Fagbøker
  • 2000: Livsvalg. Acems overgangsstudium – grunnbok, med Tor Hersoug, Dyade
  • 2009: Samvirkeforetak : reglene om økonomiforhold, skatt og avgift, med Tore Fjørtoft, Gyldendal akademisk
  • 2018: Menneskerettigheter : en verden uten helvete, Cappelen Damm akademiske

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Ole Gjems-Onstad». Handelshøyskolen BI (på norsk). Besøkt 12. november 2022. 
  2. ↑ «Ole Gjems-Onstad». Handelshøyskolen BI (på norsk). Besøkt 31. desember 2022. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Studentene fra 1941. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller). 1966. s. 178. 
  4. ↑ 4,0 4,1 «Familieskjema for Gjems-Onstad, Erik Ørn / Pedersen, Borgny (F8043) g. 23 Jul 1949 : Eidsvollsmenn». data.eidsvollsmenn.no. Besøkt 10. januar 2022. 
  5. ↑ https://digitaltmuseum.no/011015167245/brudepar-utendors-borgny-pedersen-med-brudebukett-t-v-gjems-onstad-i-uniform
  6. ↑ https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003246305
  7. ↑ Streitlien, Ivar A. (1972). Tynset bygdebok. [Tynset]: Sola kommune. s. 610. ISBN 8299037506. 
  8. ↑ Stavanger Aftenblad: "Disponent Birger Pedersens dødsannonse", 25. oktober 1954 s.7.
  9. ↑ Jonas Nilsson, Richard Sagen og Jonas Alsaker Vikan Rasmussen (12. november 2016). «De har eiendom i ti land og en formue på en halv milliard». adressa.no (på norsk). Besøkt 12. november 2022. 
  10. ↑ Gjems-Onstad, Ole (1999). Bli hørt, Tal bedre. Dyade Fagbøker. ISBN 82-91405-06-9. 
  11. ↑ Gjems-Onstad, Ole (1994). Personlig produktivitet – hva kan jeg forbedre?. Dyade Fagbøker. ISBN 82- 91405-02-6. 
  12. ↑ Gjems-onstad, Ole (1990). Studieglede. Dyade Fagbøker. ISBN 82-991053-8-2. 
  13. ↑ Gjems-Onstad, Ole; Hersoug, Tor (2000). Livsvalg. Acems overgangsstudium – grunnbok.. Dyade. 
  14. ↑ Gjems-Onstad, Ole (1. mai 2022). «Tenke på døden - Et kontemplativt rom». Dyade. 2 (2022-02). 
  15. ↑ Gjems-Onstad, Ole (1. mai 2023). «Lyset - dødens farge - Livets slutt i kunst og litteratur». Dyade. 2023-02. 
  16. ↑ Gjems-Onstad, Ole (31. januar 2024). «Hvorfor har du forlatt meg - Dødsangst, udødelighetsstreben og forsoning». Dyade. 2024-01. 
  17. ↑ Gjems-Onstad, Ole. «Aktiv Dødshjelp - Selvbestemt budsjettvennlig slutt». Dyade. 2025-01. 
  18. ↑ NOU 1988:17 - Frivillige organisasjoner. Finans- og Tolldepartementet. 1988. 
  19. ↑ Frivillige organisasjoner og skatte- og avgiftslovgivningen, vedlegg 2, NOU 1988:17. Finans- og tolldepartementet. 1988. s. 356–412. 
  20. ↑ Justis- og politidepartementet, JD (2002). NOU 2002:6 Lov om samvirkeforetak. 
  21. ↑ lov av 29. juni 2007 nr 81 om samvirkeforetak
  22. ↑ Finansdepartementet (15. januar 1999). «NOU 1999: 7». 006005-020025 (på norsk). Besøkt 31. desember 2022. 
  23. ↑ Finansdepartementet (12. januar 2005). «NOU 2005: 02». 006001-020028 (på norsk). Besøkt 31. desember 2022. 
  24. ↑ 1950-, Bråthen, Tore, 1954- Furuseth, Eivind, 1975- Mikelsen, Anders Bernhard, 1971- Aziz, Kiran, 1986- Shinwary, Amir Gjems-Onstad, Ole,. Hvor din skatt er, vil også ditt hjerte være : festskrift til Ole Gjems-Onstad : 70 år. ISBN 978-82-02-67559-2. OCLC 1204175729. 
  25. ↑ Tonje Brenna (6. mai 2021). «De lange linjers konspirasjoner». www.aftenbladet.no. Besøkt 6. mai 2021. 
  26. ↑ «Vedrørende kronikk i Stavanger Aftenblad». Handelshøyskolen BI (på norsk). 6. mai 2021. Besøkt 18. november 2022. 
  27. ↑ Valen, Snorre (8. mai 2021). «Det inngår verken i noe redaktøransvar eller samfunnsoppdrag å trykke konspirasjonsteorier om 22. juli». m24.no (på norsk). Besøkt 13. mai 2021. 
  28. ↑ «Aftenbladet mener: Vi burde spart leserne for denne debatten». www.aftenbladet.no. 7. mai 2021. Besøkt 13. mai 2021. 
  29. ↑ «Intervju med Arne Jensen». Grafen. 11. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Ole_Gjems-Onstad&oldid=653364»