Arbeidsstue: Forskjell mellom sideversjoner
(La inn bilde fra Commons. MELLOMLAGRER.) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 4. jul. 2025 kl. 06:02
Foto: Johannes Markus Holmsen (1880–1959)
Foto: Anne-Sophie Ofrim
Arbeidsstue er en betegnelse på et verksted der det tilbys opplæring i ulike typer håndverk, fortrinnsvis som et sosialt tiltak for dem som mottar opplæringen.
I Norge går det et hovedskille mellom arbeidsstuer for barn og arbeidsstuer for voksne.
Arbeidsstuer for barn[rediger | rediger kilde]
Den første arbeidsstuen for barn skal ha blitt startet i Oslo (daværende Kristiania) i 1886.[1] Dette skal ha vært starten på et landsdekkende nettverk av arbeidsstuer der frivillige voksne lærte barn å sy, strikke, snekre eller lignende. Det overordnede formålet var å gi barna sunne ferdigheter og interesser slik at de ikke streifet om på gaten og ble fristet til å gjøre ugagn eller til og med bli kriminelle.[1]
Allerede i første halvdel av 1800-tallet testamenterte imidlertid handelsmannen Johan Fredrich Biermann (1771–1852) sin bopel i Kristiania til beste for barn og unge i bydelen Sagene.[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Haugdal, Birger; Fjeldtvedt, Grete. «Arbeidsstuer for barn». oVe. Bergen byarkiv. Besøkt 5. januar 2025. «Formålet med arbeidsstuene var «at lære den oppvoksende slegt fra barn af at bli nævedyktig og bruge sine fristunder til nyttig arbeide samt ophjelpe arbeidslyst og arbeidsglæde. Hermed haabet man ogsaa tildels at beskytte barnene mod gadelivets fristelser» (A-3448, serie X, vol. 2, nr. 2). | Arbeidsstuene ble betraktet som særlig viktig for barn i arbeiderklassefamilier, der mange mødre måtte arbeide på ettermiddags- og kveldstid. Barna fikk bl.a. sy klær til eget bruk, eller de ble betalt arbeidspenger (A-3448, serie A, vol. 1, Årsmelding 1921, s. 3). | Arbeidsstuesaken ble i starten anført av kvinner fra det øvre sosiale sjikt. Kvinnene skaffet finansiering, ordnet lokaler, hyret lærere og arrangerte sosiale tilstelninger med utstillinger og salg av barnas arbeider. Senere fikk arbeidsstuene tilskudd fra Bergens samlag for brændevinshandel, og deretter fra Bergen kommune»
- ↑ Ida Lützow-Holm. «Biermannsgården i Maridalsveien 78». Norsk teknisk museum. «På begynnelsen av 1800-tallet var anlegget eiet av den tyskettede handelsmannen, eller høkeren, Johan Fredrich Biermann (1771-1852). | Ved testamentarisk gave opprettet han skole og legatvirksomhet på eiendommen. Skiftende skoler og virksomheter har holdt til her senere; blant annet Sagene skole med en avdeling for snekker-, bokbinder- og skomakerlinje fra 1885-95, og Frk. Dietrichs pikeskole fra 1900-1911. Arbeidsstue, fritidshjem og barnehage har det også vært. | Fortsatt er det pliktig å drive barne- og ungdomsarbeid her i tråd med Biermanns testamente.»