Mørkrisdalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Mørkrisdalen''' er en dal i [[Luster kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Dalen går i retning nord fra [[Skjolden]], innerst i [[Lustrafjorden]]. [[Mørkriselvi]] renner gjennom dalen. [[Fylkesveg 5639]], Mørkrisvegen, går gjennom de nedre deler av dalen. Dalen er omlag 15 km lang og går i retning nord-sør. Gårdsbebyggelsen går om lag 7 kom oppover, gården Mørkri, som har gitt dalen nanv, er den nordligste. <ref>[https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=11&lat=6843916.82&lon=107847.21&sok=M%C3%B8rkridsvegen&markerLat=6845006.367771521&markerLon=107921.26147224846&p=searchOptionsPanel norgeskart.no]</ref>
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}

'''Mørkrisdalen''' er en dal i [[Luster kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Dalen går ut fra [[Skjolden]], innerst i [[Sognefjorden]]. Mørkridsdalen har stort biologisk mangfold. To flotte vandreruter går fra Mørkrisdalen inn i Breheimen. Ei rute fører i bratt stigning forbi Åsetevatnet til Fast, ei hytte som tilhører Den Norske Turistforening (DNT). Den andre ruta følger Mørkriselva, opp forbi stølsgrenda Dalen og videre under fossen Kvitene til hytta Arentzbu (DNT). Denne rutebeskrivelsen danner grunnlag for en fottur på to – tre dager, se DNT's vandrebok "Til fots i Norge", kap. "Breheimen og Jostedalsbreen", rutene 19, 21, 22 og 49.
Den nordligste og høyest beliggende del av dalen ble tidligere benyttet til [[setring]]. Gårdene hadde flere setre, i ulike høyder over havet. Vårstølene lå nærmest gårdene, mens fjellstølene lå høyest og lengst unna. Gården Mørkri hadde fjellstøl på [[Åsete]]. En annen fjellstø var Fast. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borchgrevink, Anne-Berit Ø. | utgivelsesår = 1973 | tittel = Etnologisk feltarbeid i Mørkrisdalen sommeren 1971 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Institutt for folkelivsgransking, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021020907550 | side = }}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Øvregard, Kåre | utgivelsesår = 1999 | tittel = Stølar og stølsliv i Luster kommune | isbn = 8279590064 | utgivelsessted = Leikanger | forlag = Skald | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030248028 | side = }}</ref>

Mørkrisdalen har et verdifullt og mangfoldig [[kulturlandskap]]. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hauge, Leif | utgivelsesår = 1989 | tittel = Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Luster kommune | utgivelsessted = [Sogndal] | forlag = Samarbeidsgruppa i Sogn og Fjordane | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081406000 | side = }}</ref>

Mørkrisdalen har stort biologisk mangfold. Dalens geologiske og naturgrunnlaget ellers ble studert i detalj i forbindelse med mulige vannkraftprosjekter. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bogen, Jim | utgivelsesår = 1982 | tittel = Mørkrivassdraget og Feigumvassdraget | isbn = 8272310538 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo, Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061408205 | side = }}</ref> [[Skjøtselsplan]]er er laget for å ta vare på kulturlandskapet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2017 | tittel = Utkast til Skjøtselsplan for heilskapsleg kulturlandskap | isbn = 9788217018902 | forlag = NIBIO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000012780 | side = }}</ref>

Flere flotte vandreruter går fra Mørkrisdalen inn i [[Breheimen]]. <ref> {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Vandring i Lustrafjell | utgivelsessted = [Luster] | forlag = Sogn-Prent | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021062348526 | side = }}</ref> Ei rute fører i bratt stigning forbi Åsetevatnet til Fast, ei hytte som tilhører Den Norske Turistforening (DNT). Den andre ruta følger Mørkriselva, opp forbi stølsgrenda Dalen og videre under fossen Kvitene til hytta Arentzbu (DNT). Denne rutebeskrivelsen danner grunnlag for en fottur på to – tre dager, se DNT's vandrebok "Til fots i Norge", kap. "Breheimen og Jostedalsbreen", rutene 19, 21, 22 og 49. <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2005 | tittel = Til fots i Norge | isbn = 8202254205 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091648002 | side = }}</ref> <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2011 | tittel = Ut i Luster | isbn = 9788230319215 | utgivelsessted = [Høyheimsvik] | forlag = Luster turlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021071548155 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references />


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 13:51

Mørkrisdalen er en dal i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Dalen går i retning nord fra Skjolden, innerst i Lustrafjorden. Mørkriselvi renner gjennom dalen. Fylkesveg 5639, Mørkrisvegen, går gjennom de nedre deler av dalen. Dalen er omlag 15 km lang og går i retning nord-sør. Gårdsbebyggelsen går om lag 7 kom oppover, gården Mørkri, som har gitt dalen nanv, er den nordligste. [1]

Den nordligste og høyest beliggende del av dalen ble tidligere benyttet til setring. Gårdene hadde flere setre, i ulike høyder over havet. Vårstølene lå nærmest gårdene, mens fjellstølene lå høyest og lengst unna. Gården Mørkri hadde fjellstøl på Åsete. En annen fjellstø var Fast. [2] [3]

Mørkrisdalen har et verdifullt og mangfoldig kulturlandskap. [4]

Mørkrisdalen har stort biologisk mangfold. Dalens geologiske og naturgrunnlaget ellers ble studert i detalj i forbindelse med mulige vannkraftprosjekter. [5] Skjøtselsplaner er laget for å ta vare på kulturlandskapet.[6]

Flere flotte vandreruter går fra Mørkrisdalen inn i Breheimen. [7] Ei rute fører i bratt stigning forbi Åsetevatnet til Fast, ei hytte som tilhører Den Norske Turistforening (DNT). Den andre ruta følger Mørkriselva, opp forbi stølsgrenda Dalen og videre under fossen Kvitene til hytta Arentzbu (DNT). Denne rutebeskrivelsen danner grunnlag for en fottur på to – tre dager, se DNT's vandrebok "Til fots i Norge", kap. "Breheimen og Jostedalsbreen", rutene 19, 21, 22 og 49. [8] [9]

Referanser

  1. ↑ norgeskart.no
  2. ↑ Borchgrevink, Anne-Berit Ø. (1973). Etnologisk feltarbeid i Mørkrisdalen sommeren 1971. [Oslo]: Institutt for folkelivsgransking, Universitetet i Oslo. 
  3. ↑ Øvregard, Kåre (1999). Stølar og stølsliv i Luster kommune. Leikanger: Skald. ISBN 8279590064. 
  4. ↑ Hauge, Leif (1989). Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Luster kommune. [Sogndal]: Samarbeidsgruppa i Sogn og Fjordane. 
  5. ↑ Bogen, Jim (1982). Mørkrivassdraget og Feigumvassdraget. Oslo: Universitetet i Oslo, Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer. ISBN 8272310538. 
  6. ↑ Utkast til Skjøtselsplan for heilskapsleg kulturlandskap. NIBIO. 2017. ISBN 9788217018902. 
  7. ↑ Vandring i Lustrafjell. [Luster]: Sogn-Prent. 1976. 
  8. ↑ Til fots i Norge. [Oslo]: Cappelen. 2005. ISBN 8202254205. 
  9. ↑ Ut i Luster. [Høyheimsvik]: Luster turlag. 2011. ISBN 9788230319215. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Mørkrisdalen&oldid=640614»