Aelred av Rievaulx

Aelred av Rievaulx

Aelred av Rieveaulx, samtidsavbildning i håndskrifr av De Speculo Caritatis, ca. 1140

Aelred av Rievaulx (født ca. 1110 i Hexham, død 12. januar 1167 i Rievaulx) var en engelsk cistercienserabbed, en av de fremste av denne ordenens første generasjon.

Aelred var sønn av sognepresten i Hexham. Han inntrådte etter en tids tjeneste ved det skotske hoff omkring 1133 i den da nettopp etablerte klosteret Rievaulx i Yorkshire, der han ble abbed i 1147. Under hans ledelse vokste klosteret til å bli et av Englands største.^{[trenger referanse]}

Han viste i en rekke skrifter en stor interesse for troslivets psykologiske sider.^{[trenger referanse]} Et av hans mest sentrale verker er De speculo caritatis («Kjærlighetens speil»). Aelred utviklet i sine av et poetisk og bibelsk billedspråk pregede prekener en frelseshistorisk orientert teologi.^{[trenger referanse]} Aelred, som regnes som en av de mest betydelige av de cisterciensiske forfatterne, har store likhetstrekk med Bernhard av Clairvaux i sin vektleggelse av kjærligheten og fellesskapet.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Nationalencyklopedin, Multimedia plus. 2000.

Autoritetsdata