Katarina av Vadstena: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{referanseløs}} |
{{referanseløs}} |
||
{{infoboks biografi}} |
{{infoboks biografi}} |
||
'''Katarina av Vadstena''' (født '''Katarina Ulfsdotter''' |
'''Katarina av Vadstena''' (født '''Katarina Ulfsdotter''';1331–1381) var en [[Sverige|svensk]] [[Birgittinerordenen|birgittinernonne]] og senere [[helgen]]. Hun var datter til [[Birgitta av Vadstena|Birgitte]] og [[Ulf Gudmarsson (Ulvåsaätten)|Ulf Gudmarsson]]. |
||
Katarina ble i ung alder gift med den fornemme Egard Lydersson van Kyren. Inspirert av tidens jomfruelighetsideal overtalte hun sin ektefelle til å respektere hennes jomfrudom, noe han også gjorde. |
Katarina ble i ung alder gift med den fornemme Egard Lydersson van Kyren. Inspirert av tidens jomfruelighetsideal overtalte hun sin ektefelle til å respektere hennes jomfrudom, noe han også gjorde. |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I 1349 påbegynte Birgitte sin etterlengtede [[pilegrim]]sferd til [[Roma]], og Katarina fulgte etter året senere. Kort tid etter kom budet om maken Egards død. Birgitte og Katarina levde et [[kloster]]liknende liv i fattigdom og felles [[bønn]] i Roma. Etter Birgittes død i 1373 førte Katarina sin mors støv i triumf tilbake til Sverige. I 1375 vendte Katarina tilbake til Roma for å få [[Birgittinerordenen]]s regel bekreftet og for å utvirke sin mors [[helligkåring]]. |
I 1349 påbegynte Birgitte sin etterlengtede [[pilegrim]]sferd til [[Roma]], og Katarina fulgte etter året senere. Kort tid etter kom budet om maken Egards død. Birgitte og Katarina levde et [[kloster]]liknende liv i fattigdom og felles [[bønn]] i Roma. Etter Birgittes død i 1373 førte Katarina sin mors støv i triumf tilbake til Sverige. I 1375 vendte Katarina tilbake til Roma for å få [[Birgittinerordenen]]s regel bekreftet og for å utvirke sin mors [[helligkåring]]. |
||
Liksom sin mor skal Katarina ha mottatt himmelske [[åpenbaring]]er. Den siste tiden i Vadstena var Katarina svært syk. Hun avled ifølge Vadstena klosters minnebok den 24. mars 1381. Tre [[biskop]]er forrettet i hennes begravelse, og mange overnaturlige tegn ble bevitnet ved hennes grav. Pave [[Innocens VIII]] tillot i 1484 Katarinas [[kult]] for Sverige. Den høytidlige skrinleggningen, som svarte til dagens [[helligkåring|saligforklaring]], eide rom i Vadstena den 1. august 1489. |
Liksom sin mor skal Katarina ha mottatt himmelske [[åpenbaring]]er. Den siste tiden i Vadstena var Katarina svært syk. Hun avled ifølge Vadstena klosters minnebok den 24. mars 1381. Tre [[biskop]]er forrettet i hennes begravelse, og mange overnaturlige tegn ble bevitnet ved hennes grav. Pave [[Innocens VIII]] tillot i 1484 Katarinas [[kult]] for Sverige. Den høytidlige skrinleggningen, som svarte til dagens [[helligkåring|saligforklaring]], eide rom i Vadstena den 1. august 1489. |
||
Hun feires den 24. mars i den [[romersk-katolske kirke]], og den 2. august i Sverige. |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 22:00
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Katarina av Vadstena |
|---|
Katarina av Vadstena (født Katarina Ulfsdotter;1331–1381) var en svensk birgittinernonne og senere helgen. Hun var datter til Birgitte og Ulf Gudmarsson.
Katarina ble i ung alder gift med den fornemme Egard Lydersson van Kyren. Inspirert av tidens jomfruelighetsideal overtalte hun sin ektefelle til å respektere hennes jomfrudom, noe han også gjorde.
I 1349 påbegynte Birgitte sin etterlengtede pilegrimsferd til Roma, og Katarina fulgte etter året senere. Kort tid etter kom budet om maken Egards død. Birgitte og Katarina levde et klosterliknende liv i fattigdom og felles bønn i Roma. Etter Birgittes død i 1373 førte Katarina sin mors støv i triumf tilbake til Sverige. I 1375 vendte Katarina tilbake til Roma for å få Birgittinerordenens regel bekreftet og for å utvirke sin mors helligkåring.
Liksom sin mor skal Katarina ha mottatt himmelske åpenbaringer. Den siste tiden i Vadstena var Katarina svært syk. Hun avled ifølge Vadstena klosters minnebok den 24. mars 1381. Tre biskoper forrettet i hennes begravelse, og mange overnaturlige tegn ble bevitnet ved hennes grav. Pave Innocens VIII tillot i 1484 Katarinas kult for Sverige. Den høytidlige skrinleggningen, som svarte til dagens saligforklaring, eide rom i Vadstena den 1. august 1489.
Hun feires den 24. mars i den romersk-katolske kirke, og den 2. august i Sverige.
Referanser
Litteratur
- Vadstena klosters minnesbok Diarivm Vazstenense. Stockholm 1918.