Ankh

Det oldegyptiske ankh-tegnet blir på norsk også kalt hankekors, henkelkors og nilnøkkel

Ankh, også kalt hankekors, henkelkors og nilnøkkel, var et symbol og tegn som ble brukt i rituell sammenheng i oldtidens Egypt. Tegnet kan beskrives som en T med en løkke over. Det ble seinere overtatt i koptisk kirkekunst.

På gammelegyptiske avbildninger finner man ankh i forskjellige sammenhenger, både som grafisk figur og gjenstand, og oftest som et livssymbol. Det har vært brukt som smykke eller blitt båret i hånden under seremonier.

Ankh og solhjul i en illustrasjon hentet fra den gammelegyptiske Dødeboken. Maleri på papyrus fra omkring 1300 f.Kr.

Historikk

Opphav

«Anubis gir livsånde til Thutmosis IV», freske i gravkammeret KV 43 i Kongenes dal fra 18. egyptiske dynasti. Anubis, guddom for dødsriket og balsamering, ble framstilt som sjakal, gjerne med hankekorset som livssymbol.

Hva slags opprinnelse symbolet egentlig hadde, er noe usikkert. Det har vært fremholdt at det skal forestille en sandalrem, en oppgående sol, en livmor eller mannlig og kvinnelig kjønnsorgan i forening. På egyptisk, der man bare skrev ned konsonantene, ble «sandalrem» skrevet som nkh. Det er fullt mulig at korrekt uttale var ankh. I så fall var det naturlig å bruke bildet av en sandalrem (med løkken som det som omsluttet ankelen) som et bokstavtegn for andre ord som også ble uttalt ankh.

Andre verdighetstegn og kongelige og gudommelige maktsymboler i det gamle Egypt var blant annet stilisert sliul (piskformet treskestokk) og hyrdekrok, uraeusslange og was-septer.

Senere

Symbolet brukes i moderne tid i Den koptiske kirke, hvor løkken forklares som et symbol på evighet, mens T-en er en av de mange former for kors som brukes av kristne.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata