Sæming: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(fikser ref) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Sæming''' ([[norrønt]] ''Sæmingr'') eller '''Seming''' var en sagnkonge, angivelig sønn av [[Odin]] som satte Sæming til å styre over Norge.<ref>Lind, |
'''Sæming''' ([[norrønt]] ''Sæmingr'') eller '''Seming''' var en sagnkonge, angivelig sønn av [[Odin]] som satte Sæming til å styre over Norge.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lind, Idar | utgivelsesår = 2005 | tittel = Norrøn mytologi : frå A til Å | isbn = 8252165648 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102106024 | side =196 }}</ref> |
||
[[Øyvind Skaldespiller]] hevder i ''[[Håløygjatal]]'' avsnitt 3 at Sæmings mor var [[jotner|jotunkvinnen]] [[Skade]] og i avsnitt 9 at hans far var [[Frøy|Yngve-Frøy]].<ref>https://heimskringla.no/wiki/Håleygjatal</ref> |
[[Øyvind Skaldespiller]] hevder i ''[[Håløygjatal]]'' avsnitt 3 at Sæmings mor var [[jotner|jotunkvinnen]] [[Skade]] og i avsnitt 9 at hans far var [[Frøy|Yngve-Frøy]].<ref>https://heimskringla.no/wiki/Håleygjatal</ref> |
||
Her remser [[skald]]en opp [[ladejarlene]]s [[ætt]] fra [[Håkon Ladejarl]] (død 995) og tilbake til Sæming. Slik knyttet han ladejarlene til Ynglingeætten gjennom Sæming som Frøys sønn, for å underbygge at ladejarlenes krav på kongemakten i Norge var på linje med [[Ynglingeætten]]s<ref>http://arkeologi.blogspot.com/2011/11/ladejarlene.html</ref> og [[Hårfagreætta|Hårfagreættens]]<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37523/1937-vol-1.pdf?sequence=1&isAllowed=y |
Her remser [[skald]]en opp [[ladejarlene]]s [[ætt]] fra [[Håkon Ladejarl]] (død 995) og tilbake til Sæming. Slik knyttet han ladejarlene til Ynglingeætten gjennom Sæming som Frøys sønn, for å underbygge at ladejarlenes krav på kongemakten i Norge var på linje med [[Ynglingeætten]]s<ref>http://arkeologi.blogspot.com/2011/11/ladejarlene.html</ref> og [[Hårfagreætta|Hårfagreættens]]<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1937 | tittel = Viking : tidsskrift for norrøn arkeologi| utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061881190_001 | side =137-196| artikkel = Gullalder | forfatter = [[A.W. Brøgger]]}} ([https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37523/1937-vol-1.pdf?sequence=1&isAllowed=y pdf]) </ref> - på samme måte som ''[[Ynglingatal]]'' hevder at Ynglingeætten nedstammet fra en annen sønn av Frøy, sagnkongen [[Fjolne]] av [[Uppsala]]. |
||
Ladejarlenes kobling til Sæming finnes også i noen utgaver av ''[[Skaldskaparmål]]'' i ''[[Den yngre Edda]]'' av [[Snorre Sturlason]]. Han nevnes også i innledningen til ''[[Ynglingesagaen]]'' hvor Snorre oppgir hans foreldre som Odin og Skade.<ref>https://heimskringla.no/wiki/Ynglinga-soga avsnitt 8</ref> |
Ladejarlenes kobling til Sæming finnes også i noen utgaver av ''[[Skaldskaparmål]]'' i ''[[Den yngre Edda]]'' av [[Snorre Sturlason]]. Han nevnes også i innledningen til ''[[Ynglingesagaen]]'' hvor Snorre oppgir hans foreldre som Odin og Skade.<ref>https://heimskringla.no/wiki/Ynglinga-soga avsnitt 8</ref> |
||
[[Gro Steinsland]] mener at Sæming først og fremst er en prototypisk fyrste, verken gud eller jotun, men «en jordisk, dødelig skikkelse av en annen kategori enn sine mytiske aner, en helteskikkelse som rommer hele spekteret av livspotenser».<ref>Steinsland, Gro |
[[Gro Steinsland]] mener at Sæming først og fremst er en prototypisk fyrste, verken gud eller jotun, men «en jordisk, dødelig skikkelse av en annen kategori enn sine mytiske aner, en helteskikkelse som rommer hele spekteret av livspotenser».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Steinsland, Gro | utgivelsesår = 2000 | tittel = Den hellige kongen | isbn = 8253022271 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072407090 | side =66 }}</ref> |
||
Germanisten [[Karl Müllenhoff]] og litteraturhistorikeren [[Richard M. Meyer]] har omtalt Sæming som representant for den samiske urbefolkningen i den [[Norrøn religion|norrøne religionen]], og fant en sammenheng mellom Sæming og [[Samer|samene]].<ref>[[Richard M. Meyer]]: ''Altgermanische Religionsgeschichte''. Severus Verlag, Hamburg 2013, s. 211</ref> Også Norden-forskeren [[Jurij Konstantinowitsch Kusmenko|Jurij Kusmenko]] har holdt det for mulig at ''Sæming'' kan bety „den som stammer fra samer“.<ref>[[Jurij Kusmenko]]: [http://edoc.hu-berlin.de/skandinavistik/10/kusmenko-jurij-k.-336/PDF/kusmenko.pdf ''Darstellung der Samen in der altwestskandinavischen Literatur''.] (pdf) Berlin 2011, s. 2</ref><ref>Jurij Kusmenko: [http://edoc.hu-berlin.de/skandinavistik/10/kusmenko-jurij-k.-349/PDF/kusmenko.pdf ''Hinweise in der skandinavischen Mythologie''.] (pdf) Berlin 2011, s. 30–33</ref> |
|||
Sæming var første kjente konge av [[Hålogaland]]. Etter hans død ble sønnen Godhjalt Sæmingsson konge.{{tr}} |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
Sideversjonen fra 28. feb. 2025 kl. 09:12
Sæming (norrønt Sæmingr) eller Seming var en sagnkonge, angivelig sønn av Odin som satte Sæming til å styre over Norge.[1]
Øyvind Skaldespiller hevder i Håløygjatal avsnitt 3 at Sæmings mor var jotunkvinnen Skade og i avsnitt 9 at hans far var Yngve-Frøy.[2]
Her remser skalden opp ladejarlenes ætt fra Håkon Ladejarl (død 995) og tilbake til Sæming. Slik knyttet han ladejarlene til Ynglingeætten gjennom Sæming som Frøys sønn, for å underbygge at ladejarlenes krav på kongemakten i Norge var på linje med Ynglingeættens[3] og Hårfagreættens[4] - på samme måte som Ynglingatal hevder at Ynglingeætten nedstammet fra en annen sønn av Frøy, sagnkongen Fjolne av Uppsala.
Ladejarlenes kobling til Sæming finnes også i noen utgaver av Skaldskaparmål i Den yngre Edda av Snorre Sturlason. Han nevnes også i innledningen til Ynglingesagaen hvor Snorre oppgir hans foreldre som Odin og Skade.[5]
Gro Steinsland mener at Sæming først og fremst er en prototypisk fyrste, verken gud eller jotun, men «en jordisk, dødelig skikkelse av en annen kategori enn sine mytiske aner, en helteskikkelse som rommer hele spekteret av livspotenser».[6]
Germanisten Karl Müllenhoff og litteraturhistorikeren Richard M. Meyer har omtalt Sæming som representant for den samiske urbefolkningen i den norrøne religionen, og fant en sammenheng mellom Sæming og samene.[7] Også Norden-forskeren Jurij Kusmenko har holdt det for mulig at Sæming kan bety „den som stammer fra samer“.[8][9]
Referanser
- ↑ Lind, Idar (2005). Norrøn mytologi : frå A til Å. Oslo: Samlaget. s. 196. ISBN 8252165648.
- ↑ https://heimskringla.no/wiki/Håleygjatal
- ↑ http://arkeologi.blogspot.com/2011/11/ladejarlene.html
- ↑ A.W. Brøgger (1937). «Gullalder». Viking : tidsskrift for norrøn arkeologi. Oslo. s. 137-196. (pdf)
- ↑ https://heimskringla.no/wiki/Ynglinga-soga avsnitt 8
- ↑ Steinsland, Gro (2000). Den hellige kongen. Oslo: Pax. s. 66. ISBN 8253022271.
- ↑ Richard M. Meyer: Altgermanische Religionsgeschichte. Severus Verlag, Hamburg 2013, s. 211
- ↑ Jurij Kusmenko: Darstellung der Samen in der altwestskandinavischen Literatur. (pdf) Berlin 2011, s. 2
- ↑ Jurij Kusmenko: Hinweise in der skandinavischen Mythologie. (pdf) Berlin 2011, s. 30–33