Louis Zachariasen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
(forenkler)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks person med verv
{{Infoboks person med verv
| verv = [[liste over Færøyenes visestatsministre|Færøyenes visestatsminister]]
| verv = [[Færøyenes landsstyre|Landsstyremann]]
| periode = 12. mai 1948–15. desember 1950
| periode = 12. mai 1948–15. desember 1950
| regjering = [[Andrass Samuelsens regjering|Samuelsen]]
| regjering = [[Andrass Samuelsens regjering|Samuelsen]]
⚫
| verv2 = [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtingsmann]]
| etterfølger = [[Thorstein Petersen]]
⚫
| verv2 = [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtingsmedlem]]
| periode2 = 6. november 1946–8. november 1950
| periode2 = 6. november 1946–8. november 1950
| valgkrets2 = [[Suðurstreymoy]]
| valgkrets2 = [[Suðurstreymoy]]
Linje 10: Linje 9:
| valgkrets3 = [[Suðurstreymoy]]
| valgkrets3 = [[Suðurstreymoy]]
}}
}}
'''Louis Christian Oliver Zachariasen''' (født [[21. januar]] [[1890]] på [[Kirkja]], død [[30. august]] [[1960]] i [[Tórshavn]]) var en [[Færøyene|færøysk]] televerksdirektør og politiker ([[Sjálvstýrisflokkurin|Sj.]]). Han fremstod som Sjálvstýrisflokkurins leder i de forfatningsmessig omskiftelige 1940-årene, og ble Færøyenes første [[liste over Færøyenes visestatsministre|visestatsminister]] under [[hjemmestyre]]loven av 1948.
'''Louis Christian Oliver Zachariasen''' (1890–1960) var en [[Færøyene|færøysk]] televerksdirektør og politiker. Han fremstod som [[Sjálvstýrisflokkurin]]s leder i de forfatningsmessig omskiftelige 1940-årene, og han satt i [[Færøyenes landsstyre|Færøyenes første landsstyre]] (regjering) under [[hjemmestyre]]loven av 1948.


== Familie og yrkesliv ==
== Familie og yrkesliv ==
Han vokste opp på Kirkja på [[Fugloy]] som sønn av lærer [[Símun Mikkjal Zachariasen]] og hustru Malena Frederikka Simonsen. Blant hans søsken var lærer, redaktør og sparebankdirektør [[Símun Petur Zachariasen]]. Faren var en ildsjel i utviklingen av det [[færøysk]]e skriftspråket, og diktet fedrelandssanger og salmer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zachariasen, Símun Petur (red.)|år=1972|tittel=Ein yrkjari á útoyggj: Simon Michael Zachariasen 1853–1931|utgivelsessted=Klaksvík|språk=færøysk|oclc=464543733}}</ref> Louis Zachariasen giftet seg i 1929 med Kristina (Nina) Hentze fra [[Sandur]].<ref name="Krak">{{Kilde bok|url=http://www.rosekamp.dk/Kraks_BB_1957/Y_Z_OE.htm#ZACHARIASEN|artikkel=Zachariasen, Louis|tittel=Kraks Blå Bog 1957. 6664 nulevende danske mænd og kvinders levnedsløb|forlag=Kraks Forlag|utgivelsessted=København|språk=dansk|isbn=978-87-92211-41-5}}</ref> Deres datterdatter er jurist, økonom og minister [[Kristina Háfoss]].<ref>{{Kilde www|url=http://kristinahafoss.fo/?page_id=48|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160307072158/http://kristinahafoss.fo/?page_id=48|arkivdato=7. mars 2016|tittel=Um Kristinu|utgiver=Kristina Háfoss' nettsted|språk=færøysk}}</ref>
Han vokste opp på [[Kirkja]] på [[Fugloy]] som sønn av lærer [[Símun Mikkjal Zachariasen]] og hustru Malena Frederikka Simonsen. Blant hans søsken var lagtingsmann [[Símun Petur Zachariasen]]. Louis Zachariasen giftet seg i 1929 med Kristina (Nina) Hentze fra [[Sandur]].<ref name="Krak">{{Kilde bok|url=http://www.rosekamp.dk/Kraks_BB_1957/Y_Z_OE.htm#ZACHARIASEN|artikkel=Zachariasen, Louis|tittel=Kraks Blå Bog 1957. 6664 nulevende danske mænd og kvinders levnedsløb|forlag=Kraks Forlag|utgivelsessted=København|språk=dansk|isbn=978-87-92211-41-5}}</ref> [[Kristina Háfoss]] er deres datterdatter.<ref>{{Kilde www|url=http://kristinahafoss.fo/?page_id=48|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160307072158/http://kristinahafoss.fo/?page_id=48|arkivdato=7. mars 2016|tittel=Um Kristinu|utgiver=Kristina Háfoss' nettsted|språk=færøysk}}</ref>


Han gikk [[Føroya Læraraskúli|lærerseminaret]] i Tórshavn fra 1908 til 1911 samt [[Askov højskole]]. Deretter underviste han i folkeskolen i [[Kirkjubøur]] og på [[Velbastaður]].<ref name="Krak" /><ref name="Mortensen">{{Kilde artikkel|forfatter=Mortensen, Arnbjørn|år=1962|tittel=Louis Zachriasen|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=11|side=100–101|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?issId=49154&pageId=925991|språk=færøysk|issn=0367-1704}}</ref> I likhet med [[Jákup Dahl]] og [[Símun Pauli úr Konoy]] kom han i konflikt med det danske embedsmannsstyret, fordi han insisterte på å bruke færøysk som undervisningsspråk.<ref name="Debes">{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=2001|tittel=Færingernes land. Historien om den færøske nutids oprindelse|utgivelsessted=København|forlag=Multivers|side=34–37|språk=dansk|isbn=87-7917-039-0}}</ref>
Han gikk [[Føroya Læraraskúli|lærerseminaret]] i Tórshavn fra 1908 til 1911 samt [[Askov højskole]]. Deretter underviste han i folkeskolen i [[Kirkjubøur]] og på [[Velbastaður]].<ref name="Krak" /><ref name="Mortensen">{{Kilde artikkel|forfatter=Mortensen, Arnbjørn|år=1962|tittel=Louis Zachariasen|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=11|side=100–101|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?issId=49154&pageId=925991|språk=færøysk|issn=0367-1704}}</ref> I likhet med [[Jákup Dahl]] og [[Símun Pauli úr Konoy]] kom han i konflikt med det danske embedsmannsstyret, fordi han insisterte på å bruke færøysk som undervisningsspråk.<ref name="Debes">{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=2001|tittel=Færingernes land. Historien om den færøske nutids oprindelse|utgivelsessted=København|forlag=Multivers|side=34–37|språk=dansk|isbn=87-7917-039-0}}</ref>


Zachariasen reiste til Danmark og tok matematisk studentereksamen i 1918, og utdannet seg til elektronikkingeniør (cand.polyt.) ved [[Polyteknisk Læreanstalt]] i [[København]]. Mens han studerte, var han formann i den færøyske studenterforeningen i København fra 1920 til 1922. Etter studiene vendte Zachariasen tilbake til Færøyene, hvor han ble ingeniør i [[Føroya Tele|Telefonverk Føroya Løgtings]] og bosatte seg i Tórshavn. Han var direktør i televerket fra 1936 til han avgikk med pensjon i 1952.<ref name="Krak" /><ref name="Mortensen"
Zachariasen reiste til Danmark og tok matematisk studentereksamen i 1918, og utdannet seg til elektronikkingeniør (cand.polyt.) ved [[Polyteknisk Læreanstalt]] i [[København]]. Mens han studerte, var han formann i den færøyske studenterforeningen i København fra 1920 til 1922. Etter studiene vendte Zachariasen tilbake til Færøyene, hvor han ble ingeniør i [[Føroya Tele|Telefonverk Føroya Løgtings]] og bosatte seg i Tórshavn. Han var direktør i televerket fra 1936 til han avgikk med pensjon i 1952.<ref name="Krak" /><ref name="Mortensen"
Linje 21: Linje 20:


== Politisk og organisatorisk arbeid ==
== Politisk og organisatorisk arbeid ==
Ved siden av sitt virke i televerket var Zachariasen innvalgt på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] fra [[Suðurstreymoy]] fra 1940 til 1943 og fra 1946 til 1950. I den siste perioden var brødrene Zachariasen de eneste lagtingsmennene fra Sjálvstýrisflokkurin.<ref name="Dahl" /> Louis Zachariasen fremstod som Sjálvstýrisflokkurins leder i denne perioden, selv om Símun Petur Zachriasen hadde vært lagtingsmann siden 1928.<ref name="Mortensen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=West, Hallbera og Heinesen, Maria Amalia|tittel=Kilder til Færøernes og Grønlands historie|år=2004|forlag=Føroya Fróðskaparfelag|utgivelsessted=Tórshavn|side=27|isbn=978-99918-41-87-8|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Stjørnarskipanarmálið 1946. Keldur til Føroya søga|forfatter=Skála, Annfinnur í|år=1992|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|oclc=29356864|side=35–36 og 108–109|url=https://books.google.no/books?id=JKno0QuJw4sC}}</ref> Louis Zachriasen var også redaktør i partiorganet ''[[Tingakrossur]]'' fra 1943 til avisen gikk inn i 1954.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thomsen, Niels og Søllinge, Jette D.|år=1991|tittel=De danske aviser 1634–1991|bind=3|forlag=Odense Universitetsforlag|språk=dansk|isbn=87-7492-712-4}}</ref>
Ved siden av sitt virke i televerket var Zachariasen innvalgt på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] fra [[Suðurstreymoy]] fra 1940 til 1943 og fra 1946 til 1950. I den siste perioden var brødrene Zachariasen de eneste lagtingsmennene fra Sjálvstýrisflokkurin.<ref name="Dahl" /> Louis Zachariasen fremstod som Sjálvstýrisflokkurins leder i denne perioden.<ref name="Mortensen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=West, Hallbera og Heinesen, Maria Amalia|tittel=Kilder til Færøernes og Grønlands historie|år=2004|forlag=Føroya Fróðskaparfelag|utgivelsessted=Tórshavn|side=27|isbn=978-99918-41-87-8|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Stjørnarskipanarmálið 1946. Keldur til Føroya søga|forfatter=Skála, Annfinnur í|år=1992|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|oclc=29356864|side=35–36 og 108–109|url=https://books.google.no/books?id=JKno0QuJw4sC}}</ref>

Louis Zachariasen var redaktør i partiorganet ''[[Tingakrossur]]'' fra 1943 til avisen gikk inn i 1954.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thomsen, Niels og Søllinge, Jette D.|år=1991|tittel=De danske aviser 1634–1991|bind=3|forlag=Odense Universitetsforlag|språk=dansk|isbn=87-7492-712-4}}</ref>


Zachariasen ledet Lagtingets delegasjon til København som forhandlet frem en nyordning av Færøyenes valutaforhold.<ref name="Krak" /> Han var også sentral i forfatningsstriden. I 1946 gikk færøyingene til [[folkeavstemningen på Færøyene 1946|folkeavstemning om løsrivelse fra Danmark]]. Etter at hjemmestyreloven trådte i kraft i 1948, ble Zachariasen visestatsminister i [[Andrass Samuelsens regjering]], som satt fra 1948 til 1950.<ref name="Mortensen" />
Zachariasen ledet Lagtingets delegasjon til København som forhandlet frem en nyordning av Færøyenes valutaforhold.<ref name="Krak" /> Han var også sentral i forfatningsstriden. I 1946 gikk færøyingene til [[folkeavstemningen på Færøyene 1946|folkeavstemning om løsrivelse fra Danmark]]. Etter at hjemmestyreloven trådte i kraft i 1948, ble Zachariasen visestatsminister i [[Andrass Samuelsens regjering]], som satt fra 1948 til 1950.<ref name="Mortensen" />
Linje 28: Linje 29:


== Forfatterskap ==
== Forfatterskap ==
Både mens han levde og etter hans død har Zachariasens dikt, noveller og et skuespill om [[Poul Johannesen|Páll fangi]] blitt utgitt. Romanen ''Abbastova'' utkom først som føljetong i julemagasinet ''Følv'' fra 1955 til 1959, men ble utgitt samlet i bokform i 1978.<ref>{{Kilde www|url=http://www.snar.fo/alfroei/alfroei/rithoevundar/zachariassen_louis/|forfatter=Dahl, Árni|tittel=Louis Zachariasen|utgiver=snar.fo|besøksdato=24. oktober 2010|språk=færøysk}}{{død lenke}}</ref> Zachariasens oversettelse av første del av ''[[Faust (Goethe)|Faust]]'' ble trykt i tidsskriftet ''[[Varðin]]''.<ref name="Krak" /> Han utgav også omfangsrike redegjørelser for Færøyenes historie fra 1500- til 1700-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zachariasen, Louis|år=1959–1961|tittel=Føroyar sum rættarsamfelag 1535–1655|type=3 bind, med dansk sammendrag|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=4|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Fróðskaparfelag|språk=færøysk|oclc=488425865}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Zachariasen, Louis|år=1952|tittel=Úr Føroya søgu um ár 1700|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Felagið Varðin|språk=færøysk|oclc=28319274}}</ref>
Både mens han levde og etter hans død har Zachariasens dikt, noveller og et skuespill om [[Poul Johannesen|Páll fangi]] blitt utgitt. Romanen ''Abbastova'' utkom først som føljetong i julemagasinet ''Følv'' fra 1955 til 1959, men ble utgitt samlet i bokform i 1978.<ref>{{Kilde www|url=http://www.snar.fo/alfroei/alfroei/rithoevundar/zachariassen_louis/|forfatter=Dahl, Árni|tittel=Louis Zachariasen|utgiver=snar.fo|besøksdato=24. oktober 2010|språk=færøysk}}{{død lenke}}</ref>

Zachariasens oversettelse av første del av ''[[Faust (Goethe)|Faust]]'' ble trykt i tidsskriftet ''[[Varðin]]''.<ref name="Krak" />

Han utgav også store avhandlinger om Færøyenes historie fra 1500- til 1700-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zachariasen, Louis|år=1959–1961|tittel=Føroyar sum rættarsamfelag 1535–1655|type=3 bind, med dansk sammendrag|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=4|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Fróðskaparfelag|språk=færøysk|oclc=488425865}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Zachariasen, Louis|år=1952|tittel=Úr Føroya søgu um ár 1700|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Felagið Varðin|språk=færøysk|oclc=28319274}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />

{{Portal|Litteratur|Færøyene}}


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
Linje 47: Linje 50:
[[Kategori:Personer fra Kirkja]]
[[Kategori:Personer fra Kirkja]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1960]]

Sideversjonen fra 8. des. 2024 kl. 02:21

Louis Zachariasen
Landsstyremann
12. mai 1948–15. desember 1950
RegjeringSamuelsen
Lagtingsmann
6. november 1946–8. november 1950
ValgkretsSuðurstreymoy
30. januar 1940–24. august 1943
ValgkretsSuðurstreymoy

Louis Christian Oliver Zachariasen (1890–1960) var en færøysk televerksdirektør og politiker. Han fremstod som Sjálvstýrisflokkurins leder i de forfatningsmessig omskiftelige 1940-årene, og han satt i Færøyenes første landsstyre (regjering) under hjemmestyreloven av 1948.

Familie og yrkesliv

Han vokste opp på Kirkja på Fugloy som sønn av lærer Símun Mikkjal Zachariasen og hustru Malena Frederikka Simonsen. Blant hans søsken var lagtingsmann Símun Petur Zachariasen. Louis Zachariasen giftet seg i 1929 med Kristina (Nina) Hentze fra Sandur.[1] Kristina Háfoss er deres datterdatter.[2]

Han gikk lærerseminaret i Tórshavn fra 1908 til 1911 samt Askov højskole. Deretter underviste han i folkeskolen i Kirkjubøur og på Velbastaður.[1][3] I likhet med Jákup Dahl og Símun Pauli úr Konoy kom han i konflikt med det danske embedsmannsstyret, fordi han insisterte på å bruke færøysk som undervisningsspråk.[4]

Zachariasen reiste til Danmark og tok matematisk studentereksamen i 1918, og utdannet seg til elektronikkingeniør (cand.polyt.) ved Polyteknisk Læreanstalt i København. Mens han studerte, var han formann i den færøyske studenterforeningen i København fra 1920 til 1922. Etter studiene vendte Zachariasen tilbake til Færøyene, hvor han ble ingeniør i Telefonverk Føroya Løgtings og bosatte seg i Tórshavn. Han var direktør i televerket fra 1936 til han avgikk med pensjon i 1952.[1][3][5]

Politisk og organisatorisk arbeid

Ved siden av sitt virke i televerket var Zachariasen innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy fra 1940 til 1943 og fra 1946 til 1950. I den siste perioden var brødrene Zachariasen de eneste lagtingsmennene fra Sjálvstýrisflokkurin.[5] Louis Zachariasen fremstod som Sjálvstýrisflokkurins leder i denne perioden.[3][6][7]

Louis Zachariasen var redaktør i partiorganet Tingakrossur fra 1943 til avisen gikk inn i 1954.[8]

Zachariasen ledet Lagtingets delegasjon til København som forhandlet frem en nyordning av Færøyenes valutaforhold.[1] Han var også sentral i forfatningsstriden. I 1946 gikk færøyingene til folkeavstemning om løsrivelse fra Danmark. Etter at hjemmestyreloven trådte i kraft i 1948, ble Zachariasen visestatsminister i Andrass Samuelsens regjering, som satt fra 1948 til 1950.[3]

Han var også tilsynsfører for arbeids- og fabrikktilsynet på Færøyene fra 1936 til 1950 og formann i Collegium Academicum Færoense fra 1933 til 1942.[3]

Forfatterskap

Både mens han levde og etter hans død har Zachariasens dikt, noveller og et skuespill om Páll fangi blitt utgitt. Romanen Abbastova utkom først som føljetong i julemagasinet Følv fra 1955 til 1959, men ble utgitt samlet i bokform i 1978.[9]

Zachariasens oversettelse av første del av Faust ble trykt i tidsskriftet Varðin.[1]

Han utgav også store avhandlinger om Færøyenes historie fra 1500- til 1700-tallet.[10][11]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Zachariasen, Louis». Kraks Blå Bog 1957. 6664 nulevende danske mænd og kvinders levnedsløb (på dansk). København: Kraks Forlag. ISBN 978-87-92211-41-5. 
  2. ↑ «Um Kristinu» (på færøysk). Kristina Háfoss' nettsted. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Mortensen, Arnbjørn (1962). «Louis Zachariasen». Fróðskaparrit (på færøysk). 11: 100–101. ISSN 0367-1704. 
  4. ↑ Debes, Hans Jacob (2001). Færingernes land. Historien om den færøske nutids oprindelse (på dansk). København: Multivers. s. 34–37. ISBN 87-7917-039-0. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 362. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 17. juli 2012. 
  6. ↑ West, Hallbera og Heinesen, Maria Amalia (2004). Kilder til Færøernes og Grønlands historie (på dansk). Tórshavn: Føroya Fróðskaparfelag. s. 27. ISBN 978-99918-41-87-8. 
  7. ↑ Skála, Annfinnur í (1992). Stjørnarskipanarmálið 1946. Keldur til Føroya søga (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 35–36 og 108–109. OCLC 29356864. 
  8. ↑ Thomsen, Niels og Søllinge, Jette D. (1991). De danske aviser 1634–1991 (på dansk). 3. Odense Universitetsforlag. ISBN 87-7492-712-4. 
  9. ↑ Dahl, Árni. «Louis Zachariasen» (på færøysk). snar.fo. Besøkt 24. oktober 2010. [død lenke]
  10. ↑ Zachariasen, Louis (1959–1961). Føroyar sum rættarsamfelag 1535–1655 (3 bind, med dansk sammendrag). Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum (på færøysk). 4. Tórshavn: Føroya Fróðskaparfelag. OCLC 488425865. 
  11. ↑ Zachariasen, Louis (1952). Úr Føroya søgu um ár 1700 (på færøysk). Tórshavn: Felagið Varðin. OCLC 28319274. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Louis_Zachariasen&oldid=529921»