Gyger: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 28. jan. 2025 kl. 13:48

Gyger (flertall gygre(r), fra norrønt gýgr) er betegnelsen for kvinnelig representant for jotunslekta/jotnene i den norrøne litteraturen. Gygras mannlige motstykke kalles som oftest jotun/jotne, derav den mer akademiske termen jotunkvinne. Gygra er som jotnen enorm. Forøvrig kunne gygra i norrøn mytologi være både meget vakker og kløktig.

Navngitte gygrer i norrøn mytologi

Navngitte gygrer i mytologien er Alta, Angerboda, Angeya, Aurboda, Bestla, Eistla, Eyrgjfa, Fenja, Gjalp, Gerd, Greip, Grid, Gunnlod, Hrimgerd, Hrod, Hyndla, Hyrrokin, Imdr, Jernsaksa, Menja, Nal, Natt, Ragnhild, Skade og Ulfrun. Underverdenens herskerinne Hel, bør vel også nevnes i sammenhengen siden mora er gyger og faren er halvt jotne. For øvrig omtales en rekke ikke navngitte gygrer.

Gyger i folkeminne

Fil:Norske folke-eventyr.djvu Gygra er sentral også i flere middelalderballader, eventyr og sagn. Stadig skildres langbeinte gygrer ridende på kjempehester som er 18 alen fra knærne og ned, og likevel drar gygrene lår og legger etter seg langs jorda. Gygra i folkeminne er ikke bare stor, hun er også nokså stygg og sur. Hun har for eksempel en abnorm nese som hun bruker til å røre rundt i grua med, og øyne er så store som tjern. Gygra blir ofte også framstilt som ikke altfor smart, om enn ikke like dum som trollet.

Gygrene i folkekulturen framstår noen ganger som kjerringa til risen (trollet), andre ganger er hun ugift. Den ugifte gygra ser ut til å være tiltrukket av vakre unge mennesker, og hun tar like gjerne skjønne jomfruer som sterke karer. Men det kommer aldri så langt som til ekteskap. Den bergtatte jomfru eller ungersvein kommer seg alltid unna i siste lita.

Gyger, risegyger eller trollkjerring

Gygra i folkekulturen dukker opp under ulike dialektiske termer som for eksempel «gyvr», «gjøger», «gjørg», «jure», «risegyger», «risejure». Men allermest kjent er nok likevel gygra under benevnelsen «trollkjerring».

Se også

Margyger, norrønt havmonster; en blanding av sjøtroll og havfrue
Jotner, kjempestore skapninger i norrøn mytologi

Autoritetsdata

@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 == Gyger i folkeminne ==
 [[File:Norske folke-eventyr.djvu|thumb|upright|Den norrøne «gygra» er i slekt med «[[trollkjerring]]a» i seinere tiders [[folketro]] og [[eventyr]]. Omslagsillustrasjon av [[Theodor Kittelsen]] til eventyrsamling utgitt 1914.]]
-Gygra er sentral også i flere [[middelalderballade]]r, [[eventyr]] og [[sagn]]. Stadig skildres langbeinte gygrer ridende på kjempehester som er 18 [[alen]] fra knærne og ned, og likevel drar gygrene lår og legger etter seg langs jorda. Gygra i [[folkeminne]] er ikke bare stor, hun er også nokså stygg og sur. Hun har for eksempel en abnorm nese som hun bruker til å røre rundt i grua med, og øyne er så store som tjærn. Gygra blir ofte også framstilt som ikke altfor smart, om enn ikke så dum som trollet.
+Gygra er sentral også i flere [[middelalderballade]]r, [[eventyr]] og [[sagn]]. Stadig skildres langbeinte gygrer ridende på kjempehester som er 18 [[alen]] fra knærne og ned, og likevel drar gygrene lår og legger etter seg langs jorda. Gygra i [[folkeminne]] er ikke bare stor, hun er også nokså stygg og sur. Hun har for eksempel en abnorm nese som hun bruker til å røre rundt i grua med, og øyne er så store som tjern. Gygra blir ofte også framstilt som ikke altfor smart, om enn ikke like dum som trollet.
-Gygrene i folkekulturen framstår noen ganger som kjerringa til risen ([[troll]]et), andre ganger er hun ugift. Den ugifte gygra ser ut til å være erotisk tiltrukket av vakre unge mennesker, og hun tar like gjerne skjønne jomfruer som sterke karer. Men det kommer aldri så langt som til ekteskap. [[Den bergtatte jomfru]] eller ungsvein kommer seg alltid unna i siste lita.
+Gygrene i folkekulturen framstår noen ganger som kjerringa til risen ([[troll]]et), andre ganger er hun ugift. Den ugifte gygra ser ut til å være tiltrukket av vakre unge mennesker, og hun tar like gjerne skjønne jomfruer som sterke karer. Men det kommer aldri så langt som til ekteskap. [[Den bergtatte jomfru]] eller ungersvein kommer seg alltid unna i siste lita.
 ===Gyger, risegyger eller trollkjerring ===