Anna Maria van Schurman: Forskjell mellom sideversjoner
m (CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 1. apr. 2025 kl. 12:50
| Anna Maria van Schurman |
|---|
Anna Maria van Schurman (født 5. november 1607 i Köln, død 4. mai 1678 i Wiuwerd) var en nederlandsk maler, poet, forfatter og lærd.[1] Hun var kjent for sine kunnskaper innen filosofi, teologi, medisin og minst 14 språk,[1] og ble ansett som et universalgeni.[2] Hun var den første kvinnen i Europa som studerte ved et universitet.[3]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Van Schurman ble født i Köln, og tilbrakte det meste av sitt liv i Utrecht i Nederland.[1]
Hun opparbeidet seg språkkunnskaper i blant annet tysk, fransk, gammelgresk, latin, hebraisk, arameisk, arabisk, syrisk, persisk og etiopisk.[1] Hun skrev lyrikk på fem språk, og forfattet dessuten en etiopisk grammatikk.[1]
I 1636 studerte hun ved universitetet i Utrecht. Foruten å følge lukkede forelesninger, overvar hun også disputaser og foredrag som var åpne for alle. Hun studerte språkfag og medisin, men fremfor alt teologi.[3]
I løpet av livet brevvekslet hun med en rekke fremtredende personer i Europa, deriblant Elisabeth Stuart, Simonds d'Ewes, Samuel Rutherford og Henrietta Maria av Frankrike.[1] Hun spilte en nøkkelrolle i et nettverk av europeiske, lærde kvinner, som foruten henne bestod av blant andre Birgitte Thott, Christina av Sverige, Marie le Jars de Gournay, Batsua Makin og Dorothea Moore.[3]
Gjennom bruk av syllogismer (en metode som også ble benyttet av de lærde i middelalderen), argumenterte Van Schurman for at kvinner burde få utdanning innen alle felt, men ikke burde bruke sin utdanning i yrkeslivet, samt at utdanningen ikke burde blandes med deres hjemlige plikter.
Verker (i utvalg)[rediger | rediger kilde]
- De Vitae Termino (Om livets ende). Publisert i Leiden, 1639. Oversatt til nederlandsk som "Pael-steen van den tijt onses levens," publisert i Dordrecht, 1639.
- Dissertatio De Ingenii Muliebris ad Doctrinam, & meliores Litteras aptitudine. Paris, 1638, og Leiden, 1641. Oversatt til flere språk, inkludert nederlandsk, fransk (1646), og engelsk (1659, med tittelen "The Learned Maid or, Whether a Maid may be a Scholar").
Selvportrett, 1640.
- Opuscula Hebraea, Graeca, Latina, Gallica: prosaica adque metrica. Utrecht, 1648.
- En utgave av hennes samlede verker, inkludert korrespondanse på fransk, latin, gresk og hebraisk. Utgaven ble trykket opp igjen i 1650, 1652, 1723 og 1749.
- Eukleria seu Meliores Partis Electio. Publisert i Altona, 1673. Hennes selvbiografi, forfattet på latin. Oversatt til nederlandsk og tysk.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Den amerikanske kunstneren Judy Chicago ga Van Schurman én av 39 plasser ved middagsbordet i kunstinstallasjonen The Dinner Party.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 «About Anna Maria van Schurman». www.annamariavanschurman.org (på English). Besøkt 14. september 2017.
- ↑ «Anna Maria van Schurman». 19. november 2005. Arkivert fra originalen 19. november 2005. Besøkt 14. september 2017.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 «The first female university student: Anna Maria van Schurman (1636)». www.annamariavanschurman.org (på English). Besøkt 30. september 2017.
- ↑ «Brooklyn Museum: Place Settings». www.brooklynmuseum.org. Besøkt 14. september 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nettstedet Anna Maria van Schurman, redaktør: Pieta van Beek (1958- )