Kammaneter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:


'''Kammaneter''' eller '''ribbemaneter''' (Ctenophora) er en [[Rekke (biologi)|dyrerekke]] som utelukkende lever i havet, der de fleste artene driver rundt som [[plankton]]. De kan ligne på [[nesledyr]], men skiller seg fra dem ved de åtte rekkene med flimmerhår, som kammanetene bruker til å svømme med. I likhet med nesledyrene består de av bare to cellelag. Kammanetene er i utgangspunktet [[Radiærsymmetri|radiærsymmetriske]], men har tillegg en tosidig symmetri. De fleste kammaneter er tvekjønnede ([[Hermafroditt|hermafroditter]]).
'''Kammaneter''' eller '''ribbemaneter''' (Ctenophora) er en [[Rekke (biologi)|dyrerekke]] som utelukkende lever i havet, der de fleste artene driver rundt som [[plankton]]. De kan ligne på [[nesledyr]], men skiller seg fra dem ved de åtte rekkene med flimmerhår, som kammanetene bruker til å svømme med. I likhet med nesledyrene består de av bare to cellelag. Kammanetene er i utgangspunktet [[Radiærsymmetri|radiærsymmetriske]], men har tillegg en tosidig symmetri. De fleste kammaneter er tvekjønnede ([[Hermafroditt|hermafroditter]]).

I motsetning til nesledyr har de ikke nesleceller. I stedet har de fleste arter tentakler med colloblaster, også kalt lassoceller, som kleber seg til byttet som føres til munnen.<ref>[https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/r/ribbemaneter.html Ribbemaneter - Institutt for biovitenskap]</ref><ref>[https://nyaarter.n.nu/kammanet Kammanet | Invasiva Arter i Sverige]</ref><ref>[https://www.uou.ac.in/sites/default/files/slm/MSCZO-501.pdf UNIT 1: INTRODUCTION TO INVERTEBRATES]</ref> Noen mangler imidlertid tentakler.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7810042/ Records of ctenophores from South Africa]</ref>


Tidligere ble nesledyr og kammaneter ofte samlet i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] Coelenterata. De fleste mener nå at de to rekkene ikke er spesielt nært beslektet. Kammaneter mangler både MikroRNA og [[Hox-gen]]er,<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24847885 The ctenophore genome and the evolutionary origins of neural systems]</ref> flere viktige [[nevrotransmitter]]e som [[serotonin]], [[dopamin]] og [[acetylkolin]],<ref>[http://www.whitney.ufl.edu/moroz-lab-research-comb-jelly-nature/ Moroz Lab Research on the Comb Jelly in Nature] {{Wayback|url=http://www.whitney.ufl.edu/moroz-lab-research-comb-jelly-nature/ |date=20150905175344 }}</ref> og [[Muskel|musklene]] deres har et helt annet genetisk opphav enn muskelcellene hos andre dyr, noe som tyder på at kammanetene var de første som dannet egen gren på (de nålevende) dyrenes stamtre og kan således føres tilbake til et opphav eldre enn selv svampene på tross av deres mer komplekse anatomi.<ref>{{Kilde www |url=http://www.matnatprat.no/2014/09/30/29/ |tittel=(R)EVOLUSJON - MatNatPrat |besøksdato=2015-04-21 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305152418/http://www.matnatprat.no/2014/09/30/29/ |url-status=død }}</ref>
Tidligere ble nesledyr og kammaneter ofte samlet i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] Coelenterata. De fleste mener nå at de to rekkene ikke er spesielt nært beslektet. Kammaneter mangler både MikroRNA og [[Hox-gen]]er,<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24847885 The ctenophore genome and the evolutionary origins of neural systems]</ref> flere viktige [[nevrotransmitter]]e som [[serotonin]], [[dopamin]] og [[acetylkolin]],<ref>[http://www.whitney.ufl.edu/moroz-lab-research-comb-jelly-nature/ Moroz Lab Research on the Comb Jelly in Nature] {{Wayback|url=http://www.whitney.ufl.edu/moroz-lab-research-comb-jelly-nature/ |date=20150905175344 }}</ref> og [[Muskel|musklene]] deres har et helt annet genetisk opphav enn muskelcellene hos andre dyr, noe som tyder på at kammanetene var de første som dannet egen gren på (de nålevende) dyrenes stamtre og kan således føres tilbake til et opphav eldre enn selv svampene på tross av deres mer komplekse anatomi.<ref>{{Kilde www |url=http://www.matnatprat.no/2014/09/30/29/ |tittel=(R)EVOLUSJON - MatNatPrat |besøksdato=2015-04-21 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305152418/http://www.matnatprat.no/2014/09/30/29/ |url-status=død }}</ref>


Kammaneter er vanskelige å artsbestemme, og kunnskapen om hvilke arter som finnes i norske farvann har vært mangelfull. [[Universitetet i Tromsø]] utførte i perioden 2016–2020 et kartleggingprosjekt for [[Artsdatabanken]]. Prosjektet påviste 15 arter i norsk farvann, derav minst tre som er nye for vitenskapen, og to som tidligere ikke er funnet i norske farvann. Frivillige dykkere deltok i prosjektet, så det er et eksempel på folkeforskning («citizen science»).<ref>{{Kilde www
⚫
== Systematikk ==
| url=https://www.artsdatabanken.no/Pages/196964/Kammaneter_br__small_47-15__small_?Key=%22;print(md5(31337));$a=%22

| tittel=Kammaneter
| besøksdato=2024-09-24
| utgiver=Artsdatabanken}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E. Johansen m.fl.
| tittel=Assessing the value of a citizen science approach for ctenophore identification
| publikasjon=Frontiers in Marine Science
| utgivelsesår=2021
| bind=8
| side=772851
| doi=10.3389/fmars.2021.772851
| issn=2296-7745}}</ref>


⚫
== Systematikk ==


=== klasse Tentaculata ===
=== klasse Tentaculata ===
Linje 30: Linje 44:
==== orden Cydippida ====
==== orden Cydippida ====


Denne ordenen lever i de kaldere delene av [[Atlanterhavet]] og [[Stillehavet]]. Artene er kuleformede, og lever som plankton. I norske farvann er '''sjøstikkelsbær''' (''Pleurobrachia pileus'') vanlig. I [[Arktis]], for eksempel rundt [[Svalbard]] og i [[Barentshavet]], er ''Mertensia ovum'' en viktig planktonart .
Denne ordenen lever i de kaldere delene av [[Atlanterhavet]] og [[Stillehavet]]. Artene er kuleformede, og lever som plankton.

I norske farvann er '''kulekammanet''' (''Pleurobrachia pileus'') vanlig.

I [[Arktis]], for eksempel rundt [[Svalbard]] og i [[Barentshavet]], er '''arktiskammanet''' (''Mertensia ovum'') en viktig planktonart .

Det har vist seg at ''Euplokamis dunlapae'' er vanlig langs hele norskekysten og Svalbard både i fjorder og ute på åpent hav. At denne arten finnes i Norge var likevel nesten ukjent før Artsdatabankens prosjekt.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sanna Majaneva m.fl.
| tittel=Hiding in plain sight – ''Euplokamis dunlapae'' (Ctenophora) in Norwegian waters
| publikasjon=Journal of Plankton Research
| utgivelsesår=2021
| bind=43
| nummer=2
| side=257–269
| doi=10.1093/plankt/fbab012
| issn=1464-3774}}</ref>

''Dryodora glandiformis'' er funnet i norske farvann funnet én gang, i [[Altafjorden]] i 2017.


==== orden Platyctenida ====
==== orden Platyctenida ====
Linje 46: Linje 77:
==== orden Lobata ====
==== orden Lobata ====


Disse kammanetene har en avlang form, og er sammentrykt fra sidene. Ved norskekysten finnes '''lobemanet''' (''Bolinopsis infundibulum''). Til denne ordenen hører ''Mnemiopsis leidyi'', som har spredt seg fra Amerika til [[Svartehavet]] med [[ballastvann]], og gjort stor skade der. Den har nå også spredt seg til [[Kaspihavet|Det kaspiske hav]]. I Nord-Europa ble arten funnet mange steder høsten 2006, blant annet utenfor [[Tjøme]] og ved [[Bergen]].
Disse kammanetene har en avlang form, og er sammentrykt fra sidene. Ved norskekysten finnes '''lobekammanet''' (''Bolinopsis infundibulum''). Til denne ordenen hører ''Mnemiopsis leidyi'', som har spredt seg fra Amerika til [[Svartehavet]] med [[ballastvann]], og gjort stor skade der. Den har nå også spredt seg til [[Kaspihavet|Det kaspiske hav]]. I Nord-Europa ble arten funnet mange steder høsten 2006, blant annet utenfor [[Tjøme]] og ved [[Bergen]].


====orden Cestida====<!-- mål for omdirigeringen [[Venusbelte]]; oppdater den ved endringer -->
====orden Cestida====<!-- mål for omdirigeringen [[Venusbelte]]; oppdater den ved endringer -->
Linje 57: Linje 88:


==== orden Beroida ====
==== orden Beroida ====
Medlemmene i denne ordenen lever hovedsakelig av andre kammaneter.
⚫
Medlemmene i denne ordenen lever hovedsakelig av andre kammaneter. Langs hele norskekysten finnes '''agurkmanet''' (''Beröe cucumis''), som ligner svært på en gjennomsiktig agurk. Den kan ha masseforekomster på sensommeren/høsten, og er observert helt inne i [[Oslofjorden]]. I den sørlige delen av [[Nordsjøen]] er en annen art vanlig, ''Beröe gracilis''. Den er også funnet i [[Skagerrak]] og [[Kattegat]], men aldri i Norge.

⚫
Langs hele norskekysten inkludert Svalbard finnes '''agurkkammanet''' (''Beröe cucumis''), som ligner svært på en gjennomsiktig agurk. Den kan ha masseforekomster på sensommeren/høsten, og er observert helt inne i [[Oslofjorden]].

''Beroe abyssicola'' lever på dypere vann enn agurkkammanet langs hele norskekysten inkludert Svalbard.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=M.N. Jucker og C. Havermans
| tittel=ICYMARE International Conference for Young Marine Researchers, Bremerhaven, 13 September 2022 – 16 September 2022
| kapittel=The phylogeography of two ''Beroe'' species in the Arctic Ocean based on one mitochondrial and one ribosomal marker
| kapittel-url=https://hdl.handle.net/10013/epic.cf178033-f3ec-4fea-a3d1-b2a84799cf7c
| doi=10.1093/jhered/esy026}}</ref>

I den sørlige delen av [[Nordsjøen]] er '''dvergagurkkammanet''' (''Beröe gracilis'') vanlig. Den er også funnet et par ganger i Norge.

''Beroe ovata'' lever naturlig langs østkysten av Nord- og Sør-Amerika. Den er innført til Europa, men aldri funnet i Norge. Den er predator på andre ribbemaneter og kan kanskje bidra til å redusere forekomstene av ''Mnemiopsis leidyi''.

En genetisk studie fra 2018 tyder på at det i europeiske farvann er to ''Beroe''-arter som ikke er vitenskapelig beskrevet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M.L. Johansson m.fl.
| tittel=Molecular insights into the ctenophore genus ''Beroe'' in Europe: new species, spreading invaders
| publikasjon=Journal of Heredity
| utgivelsesår=2018
| bind=109
| nummer=5
| side=520–529
| doi=10.1093/jhered/esy026
| issn=1465-7333}}</ref>


== Se også ==
== Se også ==

Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 14:07

Kammaneter
Bathocyroe fosteri tilhører ordenen Lobata,
og lever mesopelagisk i alle verdenshav.
Nomenklatur
Ctenophora
Populærnavn
kammaneter[1]
(ribbemaneter)
Klassifikasjon
RikeDyr
UnderrikeVevsdyr
Rekkekammaneter
Økologi
Antall arter: 100
Habitat: Marin
Utbredelse: Alle hav
Inndelt i
  • Tentaculata
  • Nuda

Kammaneter eller ribbemaneter (Ctenophora) er en dyrerekke som utelukkende lever i havet, der de fleste artene driver rundt som plankton. De kan ligne på nesledyr, men skiller seg fra dem ved de åtte rekkene med flimmerhår, som kammanetene bruker til å svømme med. I likhet med nesledyrene består de av bare to cellelag. Kammanetene er i utgangspunktet radiærsymmetriske, men har tillegg en tosidig symmetri. De fleste kammaneter er tvekjønnede (hermafroditter).

I motsetning til nesledyr har de ikke nesleceller. I stedet har de fleste arter tentakler med colloblaster, også kalt lassoceller, som kleber seg til byttet som føres til munnen.[2][3][4] Noen mangler imidlertid tentakler.[5]

Tidligere ble nesledyr og kammaneter ofte samlet i gruppen Coelenterata. De fleste mener nå at de to rekkene ikke er spesielt nært beslektet. Kammaneter mangler både MikroRNA og Hox-gener,[6] flere viktige nevrotransmittere som serotonin, dopamin og acetylkolin,[7] og musklene deres har et helt annet genetisk opphav enn muskelcellene hos andre dyr, noe som tyder på at kammanetene var de første som dannet egen gren på (de nålevende) dyrenes stamtre og kan således føres tilbake til et opphav eldre enn selv svampene på tross av deres mer komplekse anatomi.[8]

Kammaneter er vanskelige å artsbestemme, og kunnskapen om hvilke arter som finnes i norske farvann har vært mangelfull. Universitetet i Tromsø utførte i perioden 2016–2020 et kartleggingprosjekt for Artsdatabanken. Prosjektet påviste 15 arter i norsk farvann, derav minst tre som er nye for vitenskapen, og to som tidligere ikke er funnet i norske farvann. Frivillige dykkere deltok i prosjektet, så det er et eksempel på folkeforskning («citizen science»).[9][10]

Systematikk

klasse Tentaculata

Denne klassen har tentakler.

orden Cydippida

Denne ordenen lever i de kaldere delene av Atlanterhavet og Stillehavet. Artene er kuleformede, og lever som plankton.

I norske farvann er kulekammanet (Pleurobrachia pileus) vanlig.

I Arktis, for eksempel rundt Svalbard og i Barentshavet, er arktiskammanet (Mertensia ovum) en viktig planktonart .

Det har vist seg at Euplokamis dunlapae er vanlig langs hele norskekysten og Svalbard både i fjorder og ute på åpent hav. At denne arten finnes i Norge var likevel nesten ukjent før Artsdatabankens prosjekt.[11]

Dryodora glandiformis er funnet i norske farvann funnet én gang, i Altafjorden i 2017.

orden Platyctenida

Disse dyrene adskiller seg sterkt i utseende og levevis fra andre kammaneter, og kan ved første blikk minne om flatormer. De er flattrykt fra oversiden, og lever på bunnen, eller festet på andre dyr. Utbredelsen er begrenset til varme hav.

orden Ganeshida

De to artene i denne ordenen lever som plankton i tropiske farvann.

orden Thalassocalycida

Ordenen omfatter foreløpig bare én art, Thalassocalyce inconstans, som ikke ble vitenskapelig beskrevet før i 1978. Denne arten er funnet i den nordlige delen av Stillehavet, i Atlanterhavet og i Middelhavet.

orden Lobata

Disse kammanetene har en avlang form, og er sammentrykt fra sidene. Ved norskekysten finnes lobekammanet (Bolinopsis infundibulum). Til denne ordenen hører Mnemiopsis leidyi, som har spredt seg fra Amerika til Svartehavet med ballastvann, og gjort stor skade der. Den har nå også spredt seg til Det kaspiske hav. I Nord-Europa ble arten funnet mange steder høsten 2006, blant annet utenfor Tjøme og ved Bergen.

orden Cestida

Dyrene i denne ordenen har form som lange, tynne bånd, og lever i varme hav. Det er to arter: venusbelte (Cestum veneris) og Velamen parallelum.

klasse Nuda

En tentakkelløs kammanet

Klasse Nuda eller Atentakulata er en liten klasse med en eneste orden, som alle mangler tentakler.

orden Beroida

Medlemmene i denne ordenen lever hovedsakelig av andre kammaneter.

Langs hele norskekysten inkludert Svalbard finnes agurkkammanet (Beröe cucumis), som ligner svært på en gjennomsiktig agurk. Den kan ha masseforekomster på sensommeren/høsten, og er observert helt inne i Oslofjorden.

Beroe abyssicola lever på dypere vann enn agurkkammanet langs hele norskekysten inkludert Svalbard.[12]

I den sørlige delen av Nordsjøen er dvergagurkkammanet (Beröe gracilis) vanlig. Den er også funnet et par ganger i Norge.

Beroe ovata lever naturlig langs østkysten av Nord- og Sør-Amerika. Den er innført til Europa, men aldri funnet i Norge. Den er predator på andre ribbemaneter og kan kanskje bidra til å redusere forekomstene av Mnemiopsis leidyi.

En genetisk studie fra 2018 tyder på at det i europeiske farvann er to Beroe-arter som ikke er vitenskapelig beskrevet.[13]

Se også

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 
  2. ↑ Ribbemaneter - Institutt for biovitenskap
  3. ↑ Kammanet | Invasiva Arter i Sverige
  4. ↑ UNIT 1: INTRODUCTION TO INVERTEBRATES
  5. ↑ Records of ctenophores from South Africa
  6. ↑ The ctenophore genome and the evolutionary origins of neural systems
  7. ↑ Moroz Lab Research on the Comb Jelly in Nature Arkivert 5. september 2015 hos Wayback Machine.
  8. ↑ «(R)EVOLUSJON - MatNatPrat». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 21. april 2015. 
  9. ↑ «Kammaneter». Artsdatabanken. Besøkt 24. september 2024. 
  10. ↑ E. Johansen m.fl. (2021). «Assessing the value of a citizen science approach for ctenophore identification». Frontiers in Marine Science. 8: 772851. ISSN 2296-7745. doi:10.3389/fmars.2021.772851. 
  11. ↑ Sanna Majaneva m.fl. (2021). «Hiding in plain sight – Euplokamis dunlapae (Ctenophora) in Norwegian waters». Journal of Plankton Research. 43 (2): 257–269. ISSN 1464-3774. doi:10.1093/plankt/fbab012. 
  12. ↑ M.N. Jucker og C. Havermans. «The phylogeography of two Beroe species in the Arctic Ocean based on one mitochondrial and one ribosomal marker». ICYMARE International Conference for Young Marine Researchers, Bremerhaven, 13 September 2022 – 16 September 2022. doi:10.1093/jhered/esy026. 
  13. ↑ M.L. Johansson m.fl. (2018). «Molecular insights into the ctenophore genus Beroe in Europe: new species, spreading invaders». Journal of Heredity. 109 (5): 520–529. ISSN 1465-7333. doi:10.1093/jhered/esy026. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Generelt om kammaneter

Om invasjoner av Mnemiopsis

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Kammaneter&oldid=488004»