Johannes Wilhjelm

Johannes Wilhjelm

Portræt af J.F. Willumsen, malt av Johannes Wilhjelm, 1930, ARoS Aarhus Kunstmuseum.

Johannes Martin Fasting Wilhjelm (født 7. januar 1868 på Bartoftegaard ved Nakskov, død 22. desember 1938 i København) var en dansk maler. Han var bror av Lauritz Wilhjelm.

Johannes Wilhjelm ble student i 1887 og tok forberedende prøve i 1888, ble stud.polyt. og gikk samtidig på Harald Foss' tegneskole 1888–1890. Han gikk på Kunstakademiet i København fra januar 1890 til januar 1892, Kunstnernes Studieskole under P.S. Krøyer i 1892-1894 og Zahrtmanns malerskole 1903–04.

Johannes Wilhjelm hadde et nært faglig forhold til Kristian Zahrtmann. I 1893 reiste han første gang med Zahrtmann til Italia. Det nære forhold til Zahrtmann og adskillige reiser til Italia med Zahrtmann fikk stor innflytelse på Wilhjelms arbeide. Wilhjelm malte i Italia en rekke verker, og især motivene fra Civita d'Antino viser innflytelse fra Zahrtmann. Senere skildret han den jyske hede. Dessuten malte Wilhjelm figurkomposisjoner, hvorav flere med bibelske motiver, og i de senere år adskillige portretter. Han er representert bl.a. på Skagens Museum, Statens Museum for Kunst og Ribe Kunstmuseum.

Han var farbror av keramikeren Eva Stæhr-Nielsen.

Han ble begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård.

Æresbevisninger

• 1900 – Mention honorable, Verdensutstillingen i Paris (1900).
• 1905 – Den Sødringske Opmuntringspræmie
• 1905 – Serdin Hansens Præmie
• 1910 – Eckersbergmedaljen (Årsmedaljen)
• 1911 – Årsmedaljen (igjen)
• 1913 – Gullmedalje, München

Referanser

Autoritetsdata