Don Cherry: Forskjell mellom sideversjoner
m (Jf. stilmanual) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 18. feb. 2025 kl. 22:23
| Don Cherry |
|---|
Don Cherry (1936–1995) var en amerikansk jazzmusiker (trompet, kornett).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Don Cherry fikk sitt gjennombrudd mot slutten av 1950-tallet da han og Ornette Coleman spilte frijazz og ga ut albumet The shape of jazz to come i 1959. De to opptrådte sist sammen på Moldejazz i 1987 da Coleman kalte prosjektet Prime Time og Cherry brukte pikkolo-trompet.[1]
Etter å ha flyttet til Sverige i 1967 i protest mot Richard Nixon dro Cherry første gang til Moldejazz i 1968 med New York Total Music, som bestod av Karlhanns Berger på vibrafon, Kent Carter på bass og Jacques Thollot på trommer. Den norske fjernsynsmannen Svein Erik Børja fra NRK, som var der med elektronkameraer, fikk ros av Don Cherry for «sensitivitet og artistisk sans».[2]
Den norske bassisten Arild Andersen deltok i Cherrys delvis svenske Ethernal Rhythm Orchestra på Berlin Jazz Days 9. november 1968. Konsertopptakene ble til platen Eternal Rhythm (MPS, 1969).
Han opptrådte så på Sandvika kino den 9. oktober 1969 i sekstett med Karin Krog på vokal, Sidsel Paasche på munnharpe, Arild Andersen på bass, Terje Rypdal på gitar og Jan Garbarek på saksofon. Ifølge Garbarek var Cherry «…en sort amerikaner som gikk i indianske klær og spilte indisk og tyrkisk musikk. Vi spilte world music lenge før begrepet eksisterte».[3]
Han deltok med en trio på Kongsberg Jazzfestival 1971. Med sitt The Organic Music Theatre gjestet Cherry jubileums-festene til Club 7 den 27. september 1973 og 24. oktober 1978. Imellom de to var han igjen på Kongsberg Jazzfestival i 1975 med Billy Higgins, Frank Low og Arild Andersen på bass. På Moldejazz både i 1979 og 1982 brakte han bandet Old and New Dreams Band med Dewey Redman på tenorsaksofon, Charlie Haden på bass og Ed Blackwell på trommer, mens han og Blackwell på Moldejazz i 1984 spilte med det norske Tamma, som bestod av Finn Sletten, Erik Balke, Per Jørgensen, Jon Balke og Sveinung Hovensjø. På Kongsberg Jazzfestival i 1986 måtte Cherry trekke en tann og Blackwell innlegges for nyreproblemer.[4] Med Bobo Stenson var Cherry på Musikkflekken den 29. november 1991. Han spilte lommetrompet på Vossajazz i 1993, i kvartett med Bob Stewart tuba, Hamid Drake tromme og Carlos Ward saksofon.
Cherry døde av leversvikt. Gjennom sitt ekteskap med svenske Maylen Bergström hadde han de svenskfødte stedøtre Neneh Cherry (1964-) og Titiyo (1967), begge popstjerner, og hans to sønner er låtskriveren Eagle-Eye Cherry (1971-) og jazzpianist David Ornette Cherry.[5] Det var faren som skrev tittellåten til Eagle-Eye Cherrys skive Desireless, utgitt 1998.
Utgivelser (utdrag)[rediger | rediger kilde]
- Tamma med Don Cherry og Ed Blackwell, (Odin Records, Odin NJ 4014-2, 1984)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Knut Borge (22.7.1987). «En eksplosjon i lyd». VG.
- ↑ «1968: I en tynn tråd». Moldejazz. Arkivert fra originalen 5. oktober 2013.
- ↑ Borghild Maaland og Nils Bjåland (11.7.1990). «Jubileumsjazz med Garbarek». VG.
- ↑ «Festivalens ulykkesfugler». VG. 5.7.1986.
- ↑ «David Ornette Cherry». Arkivert fra originalen 8. august 2011. Besøkt 22. februar 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata