Subramanyan Chandrasekhar: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Per stilmanual)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 18. feb. 2025 kl. 21:23

Subramanyan Chandrasekhar
Kjent forChandrasekhars grense
Nobelprisen i fysikk
1983

Subramanyan Chandrasekhar (1910–1995) var en indisk astrofysiker. Han er mest kjent for sitt arbeid med stjerners livsløp. For dette arbeidet fikk han nobelprisen i fysikk i 1983, sammen med William Alfred Fowler.

Chandrasekhars grense er grensen for hvor tung en hvit dverg kan bli før den gjennomgår ytterligere gravitasjonskollaps til en nøytron-stjerne eller et sort hull.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sumramanyan Chandrasekhar var fra en tamilsk brahminfamilie i Lahore i det som da var Britisk India (senere Pakistan). Faren hans, Chandrasekhara Subrahmanya Ayyar (1885–1960), var regjeringsrevisor og en dyktig karnatisk fiolinist; moren Sita Balakrishnan (1891–1931) oversatte blant annet Et dukkehjem av Henrik Ibsen til tamilsk. Nobelprisvinner i fysikk C.V. Raman var Chandrasekhars halvbror.

Familien flyttet fra Lahore til Allahabad i 1916, og slo seg til slutt med i Madras i 1918.

Forskning, karriere[rediger | rediger kilde]

Subrahmanyan Chandrasekhar ble først utdannet hjemme før han ble student ved Hindu High School i Madras i det sørøstlige India. Senere studerte han fysikk ved Presidency College i samme by. I 1930 mottok han et statlig stipend for å studere ved University of Cambridge og gikk inn på Trinity College under R.H. Fowler. Under sjøreisen fra India til Storbritannia brukte Chandrasekhar anledningen til å beregne den maksimale masse en stjerne kan ha uten å bli en supernova og deretter et sort hull. Resultatet er senere blitt kjent som chandrasekhars grense.

I Europa studerte Chandrasekhar ett år ved Institutt for teoretisk fysikk i København, der han møtte Niels Bohr. Han tok doktorgraden i 1933. I 1936 giftet han seg med Lalitha Doraiswamy, som også hadde studert ved Presidency College.

På en konferanse i 1935 ble den unge Chandrasekhars hypoteser om kritisk massegrense for hvite dverger offentlig latterliggjort av Sir Arthur Eddington, som da ble ansett som en absolutt autoritet innen astrofysikk. Chandra ble også marginalisert av sine andre Cambridge-kolleger, som støttet Eddingtons standpunkt. Uten store utsikter begynte Chandrasekhar å vurdere muligheten for et oppdrag utenfor Storbritannia: dette ble virkeliggjort i 1937 da han dro til University of Chicago. [1]

Subrahmanyan Chandrasekhar virket ved University of Chicago til sin død i 1995 i en alder av 85 år.

Romteleskopet Chandra fikk navnet sitt til minne om Chandrasekhar.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Årstall Pris
1986 Karl Schwarzschild-medaljen
1984 Copleymedaljen
1983 Nobelprisen i fysikk
1953 Royal Astronomical Societys gullmedalje
1952 Bruce-medaljen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. K.C. Wali: «Chandrasekhar vs. Eddington: An Unanticipated Confrontation», Physics Today, vol. 35, no. 10, pp. 33–40 (October, 1982)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata