«Saga Farmann»: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (→Tokt: Rettet skrivefeil) |
||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
==Bygging og konstruksjon== |
==Bygging og konstruksjon== |
||
Bygginga av «Saga Farmann» foregikk på «Vikingodden» på Lindahlplan i Tønsberg. Entusiaster i Stiftelen Oseberg Vikingarv (OVA),<ref name="infoplakat">[https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Saga_Farmann_Klåstadskipet_viking_ship_replica_built_2018_info_board_shroud_(hofurbendur)_Tønsberg_havn_brygge_harbour_pier_dock_brygga_Tønsbergs_Blad_Sense_Foynhagen_Kaldnes_bro_footbridge_etc_Norway_2019-08-16_04249.jpg Informasjonsplakat på skipet]</ref> brukte tre år, fra 2015 til 2018, på å bygge en nøyaktig kopi av «det fjerde [[vikingskip]]et», en [[knarr]] datert til like før 1000. Båtbyggerne brukte redskap som i vikingtida. |
Bygginga av «Saga Farmann» foregikk på «Vikingodden» på Lindahlplan i Tønsberg. Entusiaster i Stiftelen Oseberg Vikingarv (OVA),<ref name="infoplakat">[https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Saga_Farmann_Klåstadskipet_viking_ship_replica_built_2018_info_board_shroud_(hofurbendur)_Tønsberg_havn_brygge_harbour_pier_dock_brygga_Tønsbergs_Blad_Sense_Foynhagen_Kaldnes_bro_footbridge_etc_Norway_2019-08-16_04249.jpg Informasjonsplakat på skipet]</ref> brukte tre år, fra 2015 til 2018, på å bygge en nøyaktig kopi av «det fjerde [[vikingskip]]et», en [[knarr]] datert til like før 1000. Båtbyggerne brukte redskap som i vikingtida. Navnet kommer fra Bjørn Farmann (død [[927]]) som ifølge [[Snorres kongesagaer]] var en småkonge i [[Tønsberg]] i [[Vestfold]] og sønn av [[Harald Hårfagre]]. |
||
«Saga Farmann» er 60 fot lang (20,6 meter) som originalen,<ref name="infoplakat"/> har hånddrevet [[spill (vinsj)]] for å heise seilet og [[keipe]]r til årene. Sommeren 2019 ble det i tillegg montert batteridrevet [[elmotor]] som drivkraft i motvind og smult farvann.<ref name="TB 2019-06-30"/><ref>[https://forskning.no/middelalderen-naeringsliv-teknologi/verdens-mest-moderne-vikingskip-kan-lukeparkere/2124728 Verdens mest moderne vikingskip kan lukeparkere]</ref> Elektrisiteten produseres av en generator som står på dekket. Under dekket ligger den elektriske drivlinjen til propellene under skroget. Den elektriske motoren kan styres fra fire stasjoner, to foran og to bak. Marsjfart er seks-sju [[knop]].<ref name="TB 2019-07-12"/> |
«Saga Farmann» er 60 fot lang (20,6 meter) som originalen,<ref name="infoplakat"/> har hånddrevet [[spill (vinsj)]] for å heise seilet og [[keipe]]r til årene. Sommeren 2019 ble det i tillegg montert batteridrevet [[elmotor]] som drivkraft i motvind og smult farvann.<ref name="TB 2019-06-30"/><ref>[https://forskning.no/middelalderen-naeringsliv-teknologi/verdens-mest-moderne-vikingskip-kan-lukeparkere/2124728 Verdens mest moderne vikingskip kan lukeparkere]</ref> Elektrisiteten produseres av en generator som står på dekket. Under dekket ligger den elektriske drivlinjen til propellene under skroget. Den elektriske motoren kan styres fra fire stasjoner, to foran og to bak. Marsjfart er seks-sju [[knop]].<ref name="TB 2019-07-12"/> |
||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Sommeren 2022 seilte Saga Farmann til Rikssamlingsjubileet i Haugesund og Stavanger.<ref>[https://www.avisenagder.no/seiler-med-vikingskip-forbi-hidra/s/5-99-1131140 Seiler med vikingskip(!) forbi Hidra]</ref> |
Sommeren 2022 seilte Saga Farmann til Rikssamlingsjubileet i Haugesund og Stavanger.<ref>[https://www.avisenagder.no/seiler-med-vikingskip-forbi-hidra/s/5-99-1131140 Seiler med vikingskip(!) forbi Hidra]</ref> |
||
29. april 2023 startet et |
29. april 2023 startet et tokt til [[Miklagard]] (dagens Istanbul i Tyrkia) gjennom sentraleuropeiske elver og kanaler.<ref>[https://www.seilmagasinet.no/jan-kristian-karlsen-klastadskipet-saga-farmann/med-vikingskip-til-istanbul/775309 Med vikingskip til Istanbul]</ref> Fartøyet ble en innledende kort distanse eskortert av replikaen «Saga Oseberg». Første milepæl var Lübeck i Tyskland. Derfra forsatte ekspedisjonen på kanaler og opp Rhinen, videre på Main-Donau kanalen<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rivieren en kanalen te Gent.|publikasjon=Ghendtsche Tydinghen|doi=10.21825/gt.v8i5.7400|url=http://dx.doi.org/10.21825/gt.v8i5.7400|dato=1979-10-17|fornavn=Michel|etternavn=Steels|serie=5|bind=8|issn=1783-9033|besøksdato=2024-08-26}}</ref> og deretter omlag 2400 km på elven Donau<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Donau|url=https://no.wikipedia.org/wiki/Donau|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2023-10-02|besøksdato=2024-08-26|språk=nb}}</ref> til Svartehavet. Skipet ankom Istanbul 5 august. Skipet ble en attraksjon og utstilt ved Rahmi M. Koc<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Rahmi M. Koç Museum|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Rahmi_M._Ko%C3%A7_Museum|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2024-07-26|besøksdato=2024-08-26|språk=en}}</ref> museumet i tre måneder, for deretter og overvintre i byen. I 2024 forsatte ekspedisjonen til Roma. Mannskaper fra store deler av verden deltar på denne store ekspedisjonen. Skipet er ventet hjem til Norge i 2026. |
||
==Galleri== |
==Galleri== |
||
Sideversjonen fra 26. aug. 2024 kl. 14:15
| «Saga Farmann» | |||
|---|---|---|---|
 «Saga Farmann» fortøyd ved brygga i Tønsberg august 2019. Foran ligger en robåt av middelaldertype. | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | Vikingskip, knarr | ||
| Bygget | 2015–2018 | ||
| Flaggstat | Norge | ||
| Status | Kopi av «Klåstadskipet» | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 20,6 m (60 fot) | ||
| Bredde | 5,5 m[1] | ||
| Hovedmaskin | Batteridrevet elmotorer i tillegg til seil og årer[2][3] | ||
| Mannskap | 8[1] | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
«Saga Farmann» er en rekonstruert kopi i full størrelse av «Klåstadskipet», restene etter et norsk handelsskip fra vikingtida som ble funnet i Klåstadkilen i Tjølling i Larvik kommune. Skipet ble funnet i 1893 og gravd ut i 1970. Den nybygde replikaen ble sjøsatt i Tønsberg 6. september 2018.
Bygging og konstruksjon
Bygginga av «Saga Farmann» foregikk på «Vikingodden» på Lindahlplan i Tønsberg. Entusiaster i Stiftelen Oseberg Vikingarv (OVA),[1] brukte tre år, fra 2015 til 2018, på å bygge en nøyaktig kopi av «det fjerde vikingskipet», en knarr datert til like før 1000. Båtbyggerne brukte redskap som i vikingtida. Navnet kommer fra Bjørn Farmann (død 927) som ifølge Snorres kongesagaer var en småkonge i Tønsberg i Vestfold og sønn av Harald Hårfagre.
«Saga Farmann» er 60 fot lang (20,6 meter) som originalen,[1] har hånddrevet spill (vinsj) for å heise seilet og keiper til årene. Sommeren 2019 ble det i tillegg montert batteridrevet elmotor som drivkraft i motvind og smult farvann.[2][4] Elektrisiteten produseres av en generator som står på dekket. Under dekket ligger den elektriske drivlinjen til propellene under skroget. Den elektriske motoren kan styres fra fire stasjoner, to foran og to bak. Marsjfart er seks-sju knop.[3]
Stiftelsen Nytt Osebergskip (SNOS) sjøsatte i 2012 «Saga Oseberg», en liknende replika av «Osebergskipet». Både «Saga Farmann» og «Saga Oseberg» ligger fortøyd til brygga i Tønsberg fritt tilgjengelig for turister.
Tokt
Jomfruturen gikk fra Tønsberg 13. juli 2019, opp Telemarkskanalen til Kviteseid. Videre gikk ferden til trebåtfestivalen i Risør, der skipet ble kåra til «Årets båt».[trenger referanse]
Sommeren 2022 seilte Saga Farmann til Rikssamlingsjubileet i Haugesund og Stavanger.[5]
29. april 2023 startet et tokt til Miklagard (dagens Istanbul i Tyrkia) gjennom sentraleuropeiske elver og kanaler.[6] Fartøyet ble en innledende kort distanse eskortert av replikaen «Saga Oseberg». Første milepæl var Lübeck i Tyskland. Derfra forsatte ekspedisjonen på kanaler og opp Rhinen, videre på Main-Donau kanalen[7] og deretter omlag 2400 km på elven Donau[8] til Svartehavet. Skipet ankom Istanbul 5 august. Skipet ble en attraksjon og utstilt ved Rahmi M. Koc[9] museumet i tre måneder, for deretter og overvintre i byen. I 2024 forsatte ekspedisjonen til Roma. Mannskaper fra store deler av verden deltar på denne store ekspedisjonen. Skipet er ventet hjem til Norge i 2026.
Galleri
-
Skipet ved brygga i Tønsberg havn i Vestfold.
Foto: 2019 -
Ror
Foto: 2019 -
Informasjonsplakat festa til vantene
Foto: 2019 -
Foto: 2019 -
Foto: 2019 -
Tønner og tidsriktig kiste sikra med tau ved masten
Foto: 2019
_T%C3%B8nsberg_havn_brygge_harbour_pier_dock_brygga_T%C3%B8nsbergs_Blad_Sense_Foynhagen_Kaldnes_bro_footbridge_etc_Norway_2019-08-16_04249.jpg)
Se også
- «Saga Oseberg», en tilsvarende kopi av Osebergskipet
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Informasjonsplakat på skipet
- ↑ 2,0 2,1 Tønsbergs Blad juni 2019: «Saga Farmann» får batteridrevne motorer: – Dette vil bli verdens mest moderne vikingskip
- ↑ 3,0 3,1 Tønsbergs Blad 12. juli 2019: Her seiler tidenes mest moderne vikingskip
- ↑ Verdens mest moderne vikingskip kan lukeparkere
- ↑ Seiler med vikingskip(!) forbi Hidra
- ↑ Med vikingskip til Istanbul
- ↑ Steels, Michel (17. oktober 1979). «Rivieren en kanalen te Gent.». Ghendtsche Tydinghen. 5. 8. ISSN 1783-9033. doi:10.21825/gt.v8i5.7400. Besøkt 26. august 2024.
- ↑ «Donau». Wikipedia. 2. oktober 2023. Besøkt 26. august 2024.
- ↑ «Rahmi M. Koç Museum». Wikipedia (på English). 26. juli 2024. Besøkt 26. august 2024.
_Tønsberg_havn_brygge_harbour_pier_dock_brygga_Tønsbergs_Blad_Sense_Foynhagen_Kaldnes_bro_footbridge_etc_Norway_2019-08-16_04249.jpg){kind=link}