Tallsymbolikk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
(utvidet med referanser og bilder)
Linje 1: Linje 1:
{{Refforbedre|dato=2013-12}}
[[File:Bongo, Pietro – Numerorum mysteria, 1591 – BEIC 58079.jpg|thumb|Pietro Bongo, ''Numerorum mysteria'', 1591]]
[[File:Bongo, Pietro – Numerorum mysteria, 1591 – BEIC 58079.jpg|thumb|Pietro Bongo, ''Numerorum mysteria'', 1591]]


'''Tallsymbolikken''' eller '''numerologi''' (av ''numero-'', til [[latin]] ''numerus'', «tall» + ''-logi'', fra gresk ''-logia'', avledet av ''logos'', «ord»)<ref name="numerologi">[https://naob.no/ordbok/numerologi «numerologi»], ''NAOB''</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/-logi «-logi»], ''NAOB''</ref> er læren om tallenes mystiske egenskaper.<ref name="numerologi"/> Numerologi er troen på et [[Okkultisme|okkult]], guddommelig eller [[Mystikk|mystisk]] forhold mellom et [[tall]] og en eller flere sammenfallende [[hendelse]]r. Det er også studiet av den numeriske verdien, via et alfanumerisk system som består av både [[alfabet]]iske og numeriske tegn (sifrene 0 til 9),<ref>[https://naob.no/ordbok/alfanumerisk alfanumerisk], ''NAOB''</ref> til bokstavene i ord og navn. Når numerologi brukes på en persons navn, er det en form for [[Onomastikk|onomatologi]] (navneforskning). Det er ofte assosiert med [[astrologi]] og andre spådomskunster.<ref>Carroll (2003).</ref>
⚫
'''Tallsymbolikken''' i mange tradisjoner, for eksempel de store verdensreligionene, [[jødedom]], [[hinduisme]]n, [[kristendom]], [[islam]], [[bahai-troen|bahai]] og kulturer som [[Egypt]], [[indianer]]e, [[Pythagoras|pythagoreiske]]; der tallene er et grunnleggende og meget viktig prinsipp som hele den objektive verden oppstår av. Tallene er alle tings opprinnelse og universets underliggende harmoni. De er også grunnlaget for [[proporsjonene]] i [[billedhoggerkunst]]en og for [[rytme]]n i [[musikk]] og [[poesi]]. I en del tankesystemer og [[filosofi]]ske systemer blir tallenes verden likestilt med for eksempel [[fornuft]]ens verden. Det finnes eksempler på tallmystikk både hos [[Pythagoras]], i [[jødisk]] [[kabbala]] og i [[Johannes' åpenbaring]] (dyrets tall, 666). I jødisk kabbala er tallverdien av ordet [[Sabbat (jødisk)|sabbat]] det samme som 1942, noe som gav [[Europa]]s jøder forhåpninger for utfallet av året 1942. I virkeligheten ble dette året da [[tilintetgjørelsesleir]]ene arbeidet for fullt.<ref>Lucy Dawidowicz: ''The war against the Jews 1933-1945'', Penguin books, 1975</ref>


⚫
I mange tradisjoner var tallsymbolikk en sentral del, for eksempel de store verdensreligionene, [[jødedom]], [[hinduisme]]n, [[kristendom]], [[islam]], [[bahai-troen|bahai]] og kulturer som [[oldtidens Egypt]], [[antikkens Hellas]] og [[Romerriket]], herunder også [[pytagoreer]]e. På ulikt vis forsto disse bevegelsene tallene som et grunnleggende og meget viktig prinsipp som hele den objektive verden oppstår av. Tallene ble forstått som alle tings opprinnelse og universets underliggende harmoni. Det finnes eksempler på tallmystikk både hos [[Pythagoras]], i [[jødisk]] [[kabbala]] og i [[Johannes' åpenbaring]] (dyrets tall, 666). I jødisk [[kabbala]] er tallverdien av ordet [[Sabbat (jødisk)|sabbat]] det samme som 1942, noe som gav [[Europa]]s jøder forhåpninger for utfallet av året 1942. I virkeligheten ble dette året da [[tilintetgjørelsesleir]]ene arbeidet for fullt.<ref>Dawidowicz, Lucy (1975): ''The war against the Jews 1933-1945'', Penguin books</ref>
'''Numerologi''' er studiet av [[tall]]s [[esoterisk]]e eller skjulte betydning, og av alt som kan gjøres om til tall, for eksempel fødselsdatoer og [[navn]]. Tall har hatt betydning i alle [[sivilisasjon]]er, i [[religion]], [[kunst]] og [[vitenskap]]. De har blitt brukt til [[matematikk]], konstruksjon av byggverk og [[mysterier|mystiske formål]]. Eksempler på talls [[religiøs]]e og [[magisk]]e betydning er hvordan [[Noahs ark]] og [[Salomos tempel]] beskrives med nøyaktige mål i [[Det gamle testamentet]] i Bibelen, et annet hvordan middelalderens [[katedral]]er ble tegnet og konstruert etter geometriske planer med stor esoterisk betydning. [[Frimurerne]] og [[Rosenkorsordenen]] skal fortsatt kjenne til hemmeligehetene bak denne «ariktekturens magi».

Eksempler på talls [[religiøs]]e og [[magisk]]e betydning er hvordan [[Noahs ark]] og [[Salomos tempel]] beskrives med nøyaktige mål i [[Det gamle testamentet]] i [[Bibelen]], et annet hvordan middelalderens [[katedral]]er ble tegnet og konstruert etter [[geometri]]ske planer med stor [[Esoterikk|esoterisk]] betydning. [[Frimurerne]] og [[Rosenkorsordenen]] skal fortsatt kjenne til hemmelighetene bak denne «arkitekturens magi».<ref>Rudi, Wenche Søreide : [https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/15571/150427475.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Den skjulte byggestenen mellom frimureri og kristendom''] (PDF), Masteroppgave i religionsvitenskap. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.</ref>

Merk at tall er i seg selv på rasjonelt vis og uten tallsymbolikk også grunnlaget for [[proporsjon]]ene i billedhoggerkunsten og for [[rytme]]n i [[musikk]] og [[poesi]]. I en del tankesystemer og [[filosofi]]ske systemer blir tallenes verden likestilt med for eksempel [[fornuft]]ens verden.

== Historie ==
[[Fil:The Garden of Cyrus (1658) frontispiece.gif|thumb|Tittelsiden til Thomas Brownes ''The Garden of Cyrus'', 1658.]]

Praksisen med [[gematri]],<ref>[https://naob.no/ordbok/gematri «gematri»], ''NAOB''</ref> å tildele numeriske verdier til ord og navn og tilskrive disse verdiene religiøs betydning, går tilbake til [[antikken]]. En [[Assyria|assyrisk]] inskripsjon fra 700-tallet f.Kr., bestilt av [[Sargon II]], erklærer at «kongen bygde muren til [[Dur-Sharrukin|Khorsabad]] 16 283 kubit lang<ref>''Kubit'' eller ''cubit'' (latin ''cubitus'' = armbue) [https://en.wiktionary.org/wiki/cubitus «cubitus»], ''Wiktionary.org'', og omtrentlig 0,525 meter</ref> for å samsvare med den numeriske verdien av navnet hans».<ref>Luckenbill (1927), s. 43, 65.</ref> [[Rabbanittisk jødedom|Rabbinsk]] litteratur brukte gematri for å tolke avsnitt i [[den hebraiske bibelen]].

Praksisen med å bruke alfabetiske bokstaver for å representere tall utviklet i den greske byen [[Milet]]os, og er dermed kjent som det milesiske systemet.<ref name="Halsey"> Halsey (1967).</ref> Tidlige eksempler er blant annet [[graffiti]] på keramiske vaser som dateres til 500-tallet f.Kr.<ref> Jeffrey (1961).</ref> [[Aristoteles]] skrev at [[Pytagoreer|den pytgoraiske tradisjonen]], grunnlagt på 600-tallet av [[Pytagoras]] fra [[Samos]], praktiserte isopsefi, det vil si å legge sammen tallverdiene til bokstavene i et ord for å danne et enkelt tall<ref>[https://www.collinsdictionary.com/submission/13389/Isopsephy «Isopsephy»], ''Collins Dictionary''</ref> noe som den greske forgjengeren til [[hebraisk]] gematri. Pytagoras var en samtidig av filosofene [[Anaximander]]os, [[Anaximenes]] og historikeren [[Hekataios av Miletos|Hekataios]], som alle bodde i Miletos, rett over havet fra Samos.<ref> Riedweg (2005).</ref> Det milesiske systemet var i vanlig bruk under [[Aleksander den store]]s regjeringstid (336–323 f.Kr.) og ble også overtatt og tilpasset av andre kulturer under den påfølgende [[Hellenismen|hellenistiske perioden]].<ref name="Halsey"/> Det ble offisielt adoptert i antikkens Egypt under styret til [[Ptolemaios II Filadelfos]] (284–246 f.Kr.).<ref name="Halsey"/>

I [[325|325 e.Kr.]], etter det første [[konsilet i Nikea]], ble avvik fra statskirkens tro klassifisert som sivile krenkelser i [[Romerriket]].<ref>[https://www.papalencyclicals.net/councils/ecum01.htm First Council of Nicaea – 325 AD], ''Papal Encyclicals''</ref> Numerologi, referert til som isopsefi, forble i bruk i konservative gresk-ortodokse kretser.<ref>Bebis, Vassilios (16. januar 2015): [https://omhksea.org/archives/5577 «Biblical Numerology in Patristic Thought»], ''Omhksea.org''</ref>

En del [[alkymi]]stiske teorier var nært knyttet til numerologi. For eksempel, den arabiske alkymisten [[Geber|Jabir ibn Hayyan]] (også kjent under sitt latinske navn Geber) på slutten av 700-tallet innrammet sine eksperimenter i en forseggjort numerologi basert på navnene på stoffer i det arabiske språket.<ref>Amr, Samir S.; Tbakhi, Abdelghani (januar-februar 2007): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6077026/ «Jabir ibn Hayyan»], ''Ann Saudi Med.'' '''27'''(1): 52–53.</ref><ref> Ferre, Lux (4. september 2019): [https://occult-world.com/jabir-ibn-hayyan/ Jabir ibn Hayyan], ''Occult World''</ref>

Numerologi er framtredende i [[Thomas Browne]]s litterære [[diskurs]] ''The Garden of Cyrus'' fra 1658. I verket forsøker forfatteren å demonstrere at tallet [[5|fem]] og det relaterte mønsteret ''quincunx'' (et arrangement på fem)<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/quincunx «quincunx»], ''Merriam-Webster''</ref> kan finnes i [[kunst]]en, i utforming og i [[natur]]en – spesielt [[botanikk]].<ref>Finch, Jeremiah S. (april 1940): [https://www.jstor.org/stable/4172488 Sir Thomas Browne and the Quincunx], ''Studies in Philology'',
'''37'''(2), s. 274-282.</ref>

Noen tilnærminger til å forstå betydningen av [[Koran]]en ([[muslim]]enes bok) innebærer forståelsen av numeriske betydninger, numeriske symboler og deres kombinasjon med rent tekstuelle tilnærminger.<ref>Besharati, Zahra; Fakhari, Alireza (juni 2023): [https://dx.doi.org/10.37264/jiqs.v2i1june2023.9 «A Comparative Study of the Literal and Symbolic Meaning of the Numbers in Qur'anic Verses about Creation»], ''Journal of Interdisciplinary Qur'anic Studies''. '''2'''(1): 189–217. doi:[https://doi.org/10.37264%2Fjiqs.v2i1june2023.9 10.37264/jiqs.v2i1june2023].9. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/2753-5711 2753-5711].</ref><ref> Besharati, Mohammad Reza; Besharati, Zahra (2022): [https://dx.doi.org/10.37264/jiqs.v1i1.6 «Reinterpretation of 'the Darkness of the Three» in Verse 6 of Surah al-Zumar, in Light of the Components of the Scientific Miracle of the Qur'an], ''Journal of Interdisciplinary Qur'anic Studies''. '''1'''(1): 91–116. doi:[https://doi.org/10.37264%2Fjiqs.v1i1.6 10.37264/jiqs.v1i1.6].</ref>


==Se også==
==Se også==
Linje 15: Linje 34:
==Referanser==
==Referanser==
<references />
<references />

== Litteratur ==
* Carroll, Robert Todd (2003): [https://web.archive.org/web/20230605094959/https://www.skepdic.com/numology.html Numerology], ''The Skeptic's Dictionary: A Collection of Strange Beliefs, Amusing Deceptions, and Dangerous Delusions''.
* Halsey, W., red. (1967): «Numerals and systems of numeration», ''Collier's Encyclopedia''.
* Jeffrey, L. (1961): ''The Local Scripts of Archaic Greece''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0198132073.
* Luckenbill, Daniel (1927): [https://books.google.com/books?id=fvzWlRmtlO4C ''Ancient Records of Assyria and Babylonia'']. Bind 2. University of Chicago Press.
* Riedweg, Christoph ([2002] 2005): [https://books.google.com/books?id=A8ixyQJA7_MC&q=Pythagoras ''Pythagoras: His Life, Teachings, and Influence'']. Ithaca, New York: Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-7452-1.

==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070800079 Søkbar digitalkopi av David V. Barretts ''Numerologi'' (Hilt & Hansteen, 1996)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070800079 Søkbar digitalkopi av David V. Barretts ''Numerologi''], Hilt & Hansteen, 1996
* [https://numerologien.wordpress.com/tallene/tallenes-betydning/ «Numerologi»], blogg om tallenes betydning

{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Sideversjonen fra 12. okt. 2024 kl. 20:43

Pietro Bongo, Numerorum mysteria, 1591

Tallsymbolikken eller numerologi (av numero-, til latin numerus, «tall» + -logi, fra gresk -logia, avledet av logos, «ord»)[1][2] er læren om tallenes mystiske egenskaper.[1] Numerologi er troen på et okkult, guddommelig eller mystisk forhold mellom et tall og en eller flere sammenfallende hendelser. Det er også studiet av den numeriske verdien, via et alfanumerisk system som består av både alfabetiske og numeriske tegn (sifrene 0 til 9),[3] til bokstavene i ord og navn. Når numerologi brukes på en persons navn, er det en form for onomatologi (navneforskning). Det er ofte assosiert med astrologi og andre spådomskunster.[4]

I mange tradisjoner var tallsymbolikk en sentral del, for eksempel de store verdensreligionene, jødedom, hinduismen, kristendom, islam, bahai og kulturer som oldtidens Egypt, antikkens Hellas og Romerriket, herunder også pytagoreere. På ulikt vis forsto disse bevegelsene tallene som et grunnleggende og meget viktig prinsipp som hele den objektive verden oppstår av. Tallene ble forstått som alle tings opprinnelse og universets underliggende harmoni. Det finnes eksempler på tallmystikk både hos Pythagoras, i jødisk kabbala og i Johannes' åpenbaring (dyrets tall, 666). I jødisk kabbala er tallverdien av ordet sabbat det samme som 1942, noe som gav Europas jøder forhåpninger for utfallet av året 1942. I virkeligheten ble dette året da tilintetgjørelsesleirene arbeidet for fullt.[5]

Eksempler på talls religiøse og magiske betydning er hvordan Noahs ark og Salomos tempel beskrives med nøyaktige mål i Det gamle testamentet i Bibelen, et annet hvordan middelalderens katedraler ble tegnet og konstruert etter geometriske planer med stor esoterisk betydning. Frimurerne og Rosenkorsordenen skal fortsatt kjenne til hemmelighetene bak denne «arkitekturens magi».[6]

Merk at tall er i seg selv på rasjonelt vis og uten tallsymbolikk også grunnlaget for proporsjonene i billedhoggerkunsten og for rytmen i musikk og poesi. I en del tankesystemer og filosofiske systemer blir tallenes verden likestilt med for eksempel fornuftens verden.

Historie

Tittelsiden til Thomas Brownes The Garden of Cyrus, 1658.

Praksisen med gematri,[7] å tildele numeriske verdier til ord og navn og tilskrive disse verdiene religiøs betydning, går tilbake til antikken. En assyrisk inskripsjon fra 700-tallet f.Kr., bestilt av Sargon II, erklærer at «kongen bygde muren til Khorsabad 16 283 kubit lang[8] for å samsvare med den numeriske verdien av navnet hans».[9] Rabbinsk litteratur brukte gematri for å tolke avsnitt i den hebraiske bibelen.

Praksisen med å bruke alfabetiske bokstaver for å representere tall utviklet i den greske byen Miletos, og er dermed kjent som det milesiske systemet.[10] Tidlige eksempler er blant annet graffiti på keramiske vaser som dateres til 500-tallet f.Kr.[11] Aristoteles skrev at den pytgoraiske tradisjonen, grunnlagt på 600-tallet av Pytagoras fra Samos, praktiserte isopsefi, det vil si å legge sammen tallverdiene til bokstavene i et ord for å danne et enkelt tall[12] noe som den greske forgjengeren til hebraisk gematri. Pytagoras var en samtidig av filosofene Anaximanderos, Anaximenes og historikeren Hekataios, som alle bodde i Miletos, rett over havet fra Samos.[13] Det milesiske systemet var i vanlig bruk under Aleksander den stores regjeringstid (336–323 f.Kr.) og ble også overtatt og tilpasset av andre kulturer under den påfølgende hellenistiske perioden.[10] Det ble offisielt adoptert i antikkens Egypt under styret til Ptolemaios II Filadelfos (284–246 f.Kr.).[10]

I 325 e.Kr., etter det første konsilet i Nikea, ble avvik fra statskirkens tro klassifisert som sivile krenkelser i Romerriket.[14] Numerologi, referert til som isopsefi, forble i bruk i konservative gresk-ortodokse kretser.[15]

En del alkymistiske teorier var nært knyttet til numerologi. For eksempel, den arabiske alkymisten Jabir ibn Hayyan (også kjent under sitt latinske navn Geber) på slutten av 700-tallet innrammet sine eksperimenter i en forseggjort numerologi basert på navnene på stoffer i det arabiske språket.[16][17]

Numerologi er framtredende i Thomas Brownes litterære diskurs The Garden of Cyrus fra 1658. I verket forsøker forfatteren å demonstrere at tallet fem og det relaterte mønsteret quincunx (et arrangement på fem)[18] kan finnes i kunsten, i utforming og i naturen – spesielt botanikk.[19]

Noen tilnærminger til å forstå betydningen av Koranen (muslimenes bok) innebærer forståelsen av numeriske betydninger, numeriske symboler og deres kombinasjon med rent tekstuelle tilnærminger.[20][21]

Se også

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «numerologi», NAOB
  2. ↑ «-logi», NAOB
  3. ↑ alfanumerisk, NAOB
  4. ↑ Carroll (2003).
  5. ↑ Dawidowicz, Lucy (1975): The war against the Jews 1933-1945, Penguin books
  6. ↑ Rudi, Wenche Søreide : Den skjulte byggestenen mellom frimureri og kristendom (PDF), Masteroppgave i religionsvitenskap. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
  7. ↑ «gematri», NAOB
  8. ↑ Kubit eller cubit (latin cubitus = armbue) «cubitus», Wiktionary.org, og omtrentlig 0,525 meter
  9. ↑ Luckenbill (1927), s. 43, 65.
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 Halsey (1967).
  11. ↑ Jeffrey (1961).
  12. ↑ «Isopsephy», Collins Dictionary
  13. ↑ Riedweg (2005).
  14. ↑ First Council of Nicaea – 325 AD, Papal Encyclicals
  15. ↑ Bebis, Vassilios (16. januar 2015): «Biblical Numerology in Patristic Thought», Omhksea.org
  16. ↑ Amr, Samir S.; Tbakhi, Abdelghani (januar-februar 2007): «Jabir ibn Hayyan», Ann Saudi Med. 27(1): 52–53.
  17. ↑ Ferre, Lux (4. september 2019): Jabir ibn Hayyan, Occult World
  18. ↑ «quincunx», Merriam-Webster
  19. ↑ Finch, Jeremiah S. (april 1940): Sir Thomas Browne and the Quincunx, Studies in Philology, 37(2), s. 274-282.
  20. ↑ Besharati, Zahra; Fakhari, Alireza (juni 2023): «A Comparative Study of the Literal and Symbolic Meaning of the Numbers in Qur'anic Verses about Creation», Journal of Interdisciplinary Qur'anic Studies. 2(1): 189–217. doi:10.37264/jiqs.v2i1june2023.9. ISSN 2753-5711.
  21. ↑ Besharati, Mohammad Reza; Besharati, Zahra (2022): «Reinterpretation of 'the Darkness of the Three» in Verse 6 of Surah al-Zumar, in Light of the Components of the Scientific Miracle of the Qur'an, Journal of Interdisciplinary Qur'anic Studies. 1(1): 91–116. doi:10.37264/jiqs.v1i1.6.

Litteratur

  • Carroll, Robert Todd (2003): Numerology, The Skeptic's Dictionary: A Collection of Strange Beliefs, Amusing Deceptions, and Dangerous Delusions.
  • Halsey, W., red. (1967): «Numerals and systems of numeration», Collier's Encyclopedia.
  • Jeffrey, L. (1961): The Local Scripts of Archaic Greece. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0198132073.
  • Luckenbill, Daniel (1927): Ancient Records of Assyria and Babylonia. Bind 2. University of Chicago Press.
  • Riedweg, Christoph ([2002] 2005): Pythagoras: His Life, Teachings, and Influence. Ithaca, New York: Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-7452-1.

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Tallsymbolikk&oldid=436249»