Jules Perahim: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.6)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 3. feb. 2025 kl. 08:55

Jules Perahim

Jules Perahim, også kjent som S. Perahim, (født Iuliuș eller Julius Blumenfeld 24. mai 1914București, død 2. mars 2008Paris) var en rumensk-født kunstmaler.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Jules Perahim ble født i en jødisk familie. Han studerte hos de rumenske avantgardistene Nicolae Vermont og Costin Petrescu, og tegnet allerede som 17-åring for det surrealistiske tidsskriftet unu.[1]  I 1931 var han en av grunnlegerne av tidsskriftet Pulă. Organ Universal, der allerede tittelen («kukk») ble til en skandale, noe som førte til en etterforskning for «spredning av pornografi». I februar 1932 organiserte Marcel Iancu en separatutstilling for ham, men den store suksessen uteble.[1] Perahim skrev og tegnet for progressive tidsskrifter. Hans tegninger og malerier fra denne perioden kombinerer ekspresjonistiske og surrealistiske elementer med filigran-liknende detaljer i et fantastisk landskap. Perahim var medlem av det fra 1924 illegale kommunistiskpartiet.[1] Sine iøynefallende, antifascistiske bilder utstilte han i 1936 i București og Brașov, noe som tiltrakk Jerngardens oppmerksomhet.[1] I 1938 viste han sine bilder hos John HeartfieldPrag.

Som jøde hadde Perahims liv vært i fare siden 1938 på grunn av de antisemittiske lovene i Romania, noe som førte til at han flyktet, full av idealisme, til Sovjetunionen i 1939 eller 1940.[1] I Kaukasus arbeidet han i en leir. Han reiste tilbake til București i august 1944 i sovjetisk armeuniform.[1]

I Folkerepublikken Romania ble sosialistisk realisme kunstens partidoktrine. Perahim unndro seg ikke, og tilpasset seg i sitt arbeid som bokillustratør og scenograf. Han ble professor ved Teaterhøyskolen i București og redaktør av tidsskriftet Arta plastică. Da han fikk en mulighet til å reise til Vesten i 1969, bestemte han seg for å hoppe av og bosatte seg i Paris. Der begynte han igjen å male surrealistiske bilder. 

Perahim var gift med skuespillerinnen Agnia Bogoslava, og, i sitt  andre ekteskap, med Marina Vanci.[2]

Bøker, illustrasjoner og utstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Nina Cassian: Nică fără frică. Illustrasjoner: Jules Perahim. Bucureşti : Ed. Tineretului, 1953
    • Nina Cassian: Niki, der Tapfere. Dt. Nachdichtg: Else Kornis. Illustrasjoner: Jules Perahim. București: Verl. f. fremdsprachige Literatur, 1958
  • Gellu Naum: Poem despre tinereţea noastra. Illustrasjoner: Jules Perahim. București : Ed. Tineretului 1960
  • Tudor Arghezi: Stihuri pestrite. Illustrationer: Jules Perahim. București : Ed. Tineretului 1960
  • Gellu Naum: Soarele calm. Illustrasjonen: Jules Perachim. București : Ed. p. lit 1961
  • Mihai Eminescu: Poezii. Illustrasjoner: Jules Perahim. București : Ed. Tineretului 1961
  • (Hrsg.): Kämpferische Grafik in Rumänien - Grafica militantǎ romîneascǎ. București, Editura Meridiane, 1963
  • Alexandru Macedonski: Poema rondelurilor. Illustrasjoner: Jules Perahim. București, Ed. p. lit 1968
  • René Crevel: Illustrasjoner: Jules Perahim. Paris, Europe 1985
  • Estelle Pietrzyk: Perahim. La Parade Sauvage, 15. november 2014 – 8. mars 2015 i Museum für moderne und zeitgenössische Kunst Straßburg (MAMCS)

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Roland Prügel: Im Zeichen der Stadt : Avantgarde in Rumänien (1920–1930). Köln: Böhlau, 2008. Zugl.: Freiburg (Breisgau), Univ., Diss., 2006 (på tysk)
  • Stefana Sabin: Der letzte Surrealist Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., i: faust-kultur (på tysk)
  • Lothar Lang: Jules Perahims Revolutionszyklus: ein Beispiel sozialistischer Modernität, i: Bildende Kunst, 1959, s. 340-343 (på tysk)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Roland Prügel: Im Zeichen der Stadt, 2008, S. 140–145
  2. Marina Vanci-Perahim, bei DNB

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata