Jonas Ramus (historiker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi
| fødselsnavn = Jonas Danielssønn Ramus
⚫
'''Jonas Ramus''' (født [[27. september]] [[1649]] på [[Aukra]] prestegard,<ref>{{Kilde bok|tittel = Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift|etternavn = Erlandsen|fornavn = Andreas|utgiver = Guldberg & Dzwonkowski|år = 1855|isbn = |utgivelsessted = Christiania|sider = 474|kapittel = |url = http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=erlandsen|utgave = Digitalarkivet|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20140924042220/http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=erlandsen|arkivdato = 2014-09-24}}</ref> død [[16. mai]] [[1718]]<ref>{{Kilde www|url = https://nbl.snl.no/Jonas_Ramus|tittel = Jonas Ramus|forfattere = Amundsen, Arne Bugge|dato = 13. februar 2009|forlag = |boktittel = Norsk biografisk leksikon}}</ref>) var prest og historiker.
| utdannelse = [[teolog]] (1681), <br />[[magister]] (1698)
}}
'''Jonas Danielssønn Ramus''' (1649–1718)<ref name="Erlandsen (1855)"/><ref name="Amundsen 2009)"/> var prest og historiker. Den eksakte dødsdatoen hans er ukjent, men det ble ifølge Norderhovs kirkebok holdt begravelse etter Jonas Ramus i [[Norderhov kirke]] den 16. mai 1718.<ref name="Norderhov Ministerialbok nr. 2A (1718-05-16)"/> I [[1682]] ble han gift med [[Anna Colbjørnsdatter]] (d. 1736), datter til sogneprest [[Colbjørn Torstensen Arneberg]] i [[Sørum kirke (Sørum)|Sørum kirke]].


Jonas Ramus var bror til [[Melchior Ramus]] og sønn av [[Daniel Johnsen Ramus]] (d. 1654), sogneprest til [[Aukra|Agerøen]] fra 1643 og prost i [[Romsdalen]] fra 1653, og kona [[Anna Christensdatter Bernhoft]] (1624–1705).<ref name="Amundsen 2009)"/> Joans var, som brødrene sine, født på den vesle øya [[Gossa|Gossen]] i Aukra, som tidligere også var kjent som både «Akerø» og «Agerøen». Far til Daniel var [[John Eskildssøn Green]] (ca. 1580–1625), sogneprest til [[Grytten]] i Romsdalen.<ref name="Nissen (1946)"/>
Han var sønn av sogneprest Daniel Ramus i Aukra. I [[1665]] var Jonas student, og i 1680-årene personellkapellan til [[Sørum kirke (Sørum)|Sørum kirke]] på [[Romerike]] under sogneprest [[Colbjørn Torstensen Arneberg|Colbjørn Torstenssøn]]. Han giftet seg med prestens datter, [[Anna Colbjørnsdatter]], i [[1682]]. Fra [[1690]] ble Ramus sogneprest i [[Norderhov kirke]] på [[Ringerike]], der han ble til sin død i mai 1718. Ramus ble [[magister]] i [[1698]].


En gravplate av støpejern til minne om familien Ramus finnes i Norderhov kirke på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]], men det er uklart hvem som bestilte den, hvem kunstneren var, og ved hvilket jernstøperi den ble støpt. Jernplaten måler {{nowrap|2,17 x 1,40 meter}} og er {{nowrap|9 cm}} tykk. Det har blitt antydet at minneplaten kan være samtidig og at det kan ha vært Anna Colbjørnsdatter selv som bestilte den, før sin død.<ref name="Nissen (1946)"/>
⚫
Foruten flere populære andaktsbøker, deriblant ''Naadens aandelige Markets-Tiid'' (1680), skrev han en rekke andre verker: ''Noris Regum'' (1698), ''Guds Rige blandt Verdens Riger'' (1702), ''Norriges Kongers Historie'' (utg. 1719) og ''Norriges Beskrivelse'' (1715, utg. 1735). I sistnevnte finnes den første skriftlige versjon av sagnet om [[Jostedalsrypa]].<ref>http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=33</ref> I ''Ulysses Et Otinus Unus & idem'' (1716) hevdet han at [[Odin]] og [[Odyssevs]] var identiske, og at [[Odysseen|''Odysseen'']] til dels fant sted i [[Norge]]. Hans påstand om at [[malstrøm]]men i [[Lofoten]] egentlig var ''Odysseens'' [[Kharybdis]], ble i en årrekke sitert av utenlandske skribenter. Ramus omtaler i forordet til boken [[hval]]en man fant [[skjelett]]et av i [[Tistedal]], og opplyser at funnet ble gjort i [[1682]]. Fra funnstedet fant en knokkel veien til prost Johan Colds låve, der arbeidsfolk benyttet den som benk. Den 20. november [[1739]] ble den mottatt i [[Kongens kunstkammer|kunstkammeret]] i [[København]].<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 54-5), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5</ref>


== Etymologi ==
⚫
''Norriges Kongers Historie'' ble utgitt i [[København]] av [[Peter Nørwig]], som to år senere slo seg ned i [[Bergen]] som byens første privilegerte boktrykker. [[Ludvig Holberg]], som nettopp hadde fått utgitt ''Peder Paars'', var trolig den som beveget Nørwig til å utgi denne krøniken, som er spekket med underlige hendelser og spekulasjoner som sammensveiser bibelsk, gresk-romersk og norrøn mytologi, med historikere fra antikken til hans egen tid for å konstruere [[genealogi|genealogier]] fra Odin/Odyssevs og den mytiske kong [[Kong Nor|Nor]] til [[Harald Hårfagre]].<ref>[[Gustav Brosing]]: ''Bergen – en by i vekst'' (s. 15), utgitt av A/S Paal Kahrs, Garnæs trykkeri, Bergen 1964</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ee126beb3a374e564e9d7aec92113b2b?index=1#0|tittel=Norriges Kongers Historie : i Tvende Parter, Den første Part, fra Kong Nor indtil Kong Harald Haarfager, Den anden Part, Fra Kong Harald Haarfager indtil Kong Oluf Hagensøn. Med hosføyet Tids-Register - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-04-07|verk=www.nb.no}}</ref>
Farfarens etternavn stammer sannsynligvis fra gårdsbruket «Gren» (5038-176/1) i [[Verdal]].<ref name="Nissen (1946)"/> Latinisert blir dette gårdsnavnet til «ramus», men hvem som først tok i bruk «Ramus» som etternavn er litt uklart i dag.<ref name="Nissen (1946)"/> Man har imidlertid antatt at det var far til Jonas, siden det ikke var så uvanlig å latinisere etternavnet sitt blant lærde på den tiden.<ref name="Nissen (1946)"/> Dessuten går også både faren og brødrene til Jonas under det latiniserte etternavnet.


== Liv og virke ==
Ramus og kona Anna skal ha fått mange barn, men de fleste døde tidlig. Sønnen [[Daniel Ramus]] etterfulgte faren som sogneprest til Norderhov fra [[1717]], da faren var blitt syk.
Året etter farens død gifter enken (moren), Anna Bernhoft, seg på nytt, med [[Hans Olsen Brejer]]. Han var personellkapellan for faren, men fikk overta sogneprestembetet etter ham. Moren var trolig datter av [[Christen Hansson Bernhoft]] (1590–1643), sogneprest til Aukra. Brejer skal ha blitt en god stefar for Jonas og de to eldre søsknene hans, Christian og Melchior.<ref name="Nissen (1946)"/> Brejer underviste barna og lot dem gå på latinskolen i [[Trondheim]], [[Trondheim katedralskole]], fra hvor Jonas Ramus ble dimittert i [[1665]].<ref name="Nissen (1946)"/> Samme år ble han immatrikulert ved [[Københavns Universitet]], hvoretter man ikke hører noe om han de neste femten årene.<ref name="Nissen (1946)"/>

Den 26. oktober 1681 blir han beskikket som personellkapellan i [[Sørum kirke (Sørum)|Sørum kirke]] på [[Romerike]], under sogneprest Colbjørn Torstenssøn.<ref name="Nissen (1946)"/><ref name="Kolsrud(1956) "/> Ordinert til prest blir han imidlertid først den 18. november 1681, av biskop [[Hans Rosing]].<ref name="Nissen (1946)"/> Den 8. februar 1682 inngår han ekteskap prestedatteren Anna Colbjørnsdatter (d. 1736), datter av nevnte Colbjørn Torstenssøn Arneberg og Johanna Jacobsdatter Bie Kraft. Halvbrødrene hennes var [[Hans Colbjørnsen]] (d. 1754) og [[Peder Colbjørnsen]] (1683–1738).

Han søker og blir den 18. februar [[1690]] utnevnt til sogneprest i Norderhov kirke på Ringerike,<ref name="Nissen (1946)"/> men selve søknaden eksisterer ikke lenger i norske arkiver. Etter nye studier ved universitetet i København blir han også i [[1698]] [[magister]],<ref name="Nissen (1946)"/> samtidig med daværende sogneprest i [[Lier]], Hans Angel (1658–1728). Jonas Ramus blir på Ringerike til sin død, våren 1718. Kona fikk heltestatus etter sin død, etter en hendelse på Ringerike natt til 29. mars 1716,<ref name="Nissen (1946)"/> under [[den store nordiske krig|den store nordiske krigen]].

=== Historikeren Jonas Ramus ===
⚫
Foruten flere populære andaktsbøker, deriblant ''Naadens aandelige Markets-Tiid'' (1680), skrev han en rekke andre verker: ''Noris Regum'' (1698), ''Guds Rige blandt Verdens Riger'' (1702), ''Norriges Kongers Historie'' (utg. 1719) og ''Norriges Beskrivelse'' (1715, utg. 1735). I sistnevnte finnes den første skriftlige versjon av sagnet om [[Jostedalsrypa]].<ref name="Ramus (1735)"/> I ''Ulysses Et Otinus Unus & idem'' (1716) hevdet han at [[Odin]] og [[Odyssevs]] var identiske, og at [[Odysseen|''Odysseen'']] til dels fant sted i [[Norge]]. Hans påstand om at [[malstrøm]]men i [[Lofoten]] egentlig var ''Odysseens'' [[Kharybdis]], ble i en årrekke sitert av utenlandske skribenter. Ramus omtaler i forordet til boken [[hval]]en man fant [[skjelett]]et av i [[Tistedal]], og opplyser at funnet ble gjort i [[1682]]. Fra funnstedet fant en knokkel veien til prost Johan Colds låve, der arbeidsfolk benyttet den som benk. Den 20. november [[1739]] ble den mottatt i [[Kongens kunstkammer|kunstkammeret]] i [[København]].<ref name="Eriksen (2007)"/>

⚫
''Norriges Kongers Historie'' ble utgitt i [[København]] av [[Peter Nørwig]], som to år senere slo seg ned i [[Bergen]] som byens første privilegerte boktrykker. [[Ludvig Holberg]], som nettopp hadde fått utgitt ''Peder Paars'', var trolig den som beveget Nørwig til å utgi denne krøniken, som er spekket med underlige hendelser og spekulasjoner som sammensveiser bibelsk, gresk-romersk og norrøn mytologi, med historikere fra antikken til hans egen tid for å konstruere [[genealogi|genealogier]] fra Odin/Odyssevs og den mytiske kong [[Kong Nor|Nor]] til [[Harald Hårfagre]].<ref name="Brosing (1964)"/><ref name="Ramus (1719)"/>

=== Arven etter Jonas Ramus ===
[[Fil:Norderhov kirke krypt.jpg|miniatyr|Jonas Ramus og [[Anna Colbjørnsdatter]] hevdes å hvile i krypten under [[Norderhov kirke]], men om disse kistene er deres strides de lærde om.]]
Jonas Ramus ble en betydelig eiendomsbesitter på Ringerike, verdier som kona Anna arvet etter hans bortgang. De fikk fem barn, som alle nådde voksen alder, men døde tidlig. Barna, som alle var født da Ramus og kona kom til Norderhov i 1690, hevdes å ha vært 3–7 år gamle ved ankomst. Dette var Ole (1683–1714), [[Daniel Ramus|Daniel]] (1684–1727), Johanna (1685–1717), Christian (1686–1713/1714) og Anna Sophie (1687–1722).

Ole Ramus ble [[kornett (grad)|kornett]] i 1713, men skal ha blitt drept i en personfeide med en løytnant på [[Hadeland]] i 1714.<ref name="Nissen (1946)"/> Sønnen [[Daniel Ramus|Daniel]] etterfulgte faren som sogneprest til Norderhov fra [[1717]],<ref name="Nissen (1946)"/> da faren var blitt syk, men døde selv ti år senere. Johanna ble gift med fogden i [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Ringerike og Hallingdal]], [[Lars Michelsen]] (d. 1725), men døde selv i barselseng i 1717.<ref name="Lindstad (2005)"/> Christian Ramus studerte medisin i København, men døde trolig i [[Hamburg]] under en reise dit, i enten 1713 eller 1714. Anna Sophie Ramus ble gift, men hun (og trolig barnet) døde i barselseng i 1722, uten å etterlate seg etterkommere.

Da Anna Colbjørnsdatter dør den 26. juli i 1736 har også alle barna gått bort, og det er derfor det eneste barnebarnet, Anna Larsdatter Michelsen (1717–1791), som arver alt etter henne.<ref name="Lindstad (2005)"/> Anna Larsdatter ble gift med daværende kaptein [[Christian Petersen (amtmann)|Christian Petersen]] (1701–1775), som senere ble både oberstløytnant og stiftsamtmann.<ref name="Lindstad (2005)"/> De fikk tolv barn, hvorav yngstemann, generalmajor [[Daniel Frederik Petersen|Johan Daniel Fredrik Petersen]] (1757–1816), var en av [[Riksforsamlingen|eidsvollmennene]].<ref name="Lindstad (2005)"/>


==Referanser==
==Referanser==
<references />
<references>
<ref name="Amundsen 2009)">{{Kilde www|url = https://nbl.snl.no/Jonas_Ramus|tittel = Jonas Ramus|forfattere = Amundsen, Arne Bugge|dato = 13. februar 2009|forlag = |boktittel = Norsk biografisk leksikon}}</ref>


<ref name="Brosing (1964)">Gustav Brosing: ''Bergen – en by i vekst'' (s. 15), utgitt av A/S Paal Kahrs, Garnæs trykkeri, Bergen 1964</ref>
{{Portal|litteratur}}

<ref name="Eriksen (2007)">Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 54-5), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5</ref>

⚫
<ref name="Erlandsen (1855)">{{Kilde bok|tittel = Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift|etternavn = Erlandsen|fornavn = Andreas|utgiver = Guldberg & Dzwonkowski|år = 1855|isbn = |utgivelsessted = Christiania|sider = 474|kapittel = |url = http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=erlandsen|utgave = Digitalarkivet|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20140924042220/http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=erlandsen|arkivdato = 2014-09-24}}</ref>

<ref name="Kolsrud(1956) ">{{ Kilde bok | forfatter = Kolsrud, Sigurd | utgivelsesår = 1956 | tittel = Skrifter fra Norsk Maalførearkiv VI: Jonas Ramus, Ordsamling, Norderhov 1698 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022604015 | side = 6 }}</ref>

<ref name="Lindstad (2005)">{{ Kilde bok | forfatter = Lindstad, Olav | utgivelsesår = 2005 | tittel = Hverven i Norderhov | utgivelsessted = [Haslum] | forlag = [privat] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120206053 | side = 7–11 }}</ref>

<ref name="Nissen (1946)">Nissen, Kristian (1946) [https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1946_heftet.pdf Norderhovpresten JONAS RAMUS, Anna Colbjørnsdatters mann]. ''Heftet Ringerike'', 1946–1947, s. 4–12. Besøkt 2024-11-19</ref>

<ref name="Norderhov Ministerialbok nr. 2A (1718-05-16)">Norderhov kirkebøker, AV/SAKO-A-237/F/Fa/L0002a: [https://media.digitalarkivet.no/view/8520/24 Ministerialbok nr. 2A], 1716–1725, s. 45. ''Digitalarkivet''. Besøkt 2024-11-19</ref>

<ref name="Ramus (1719)">{{Kilde www|forfatter= Ramus, Jonas |år = 1719|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ee126beb3a374e564e9d7aec92113b2b?index=1#0|tittel=Norriges Kongers Historie : i Tvende Parter, Den første Part, fra Kong Nor indtil Kong Harald Haarfager, Den anden Part, Fra Kong Harald Haarfager indtil Kong Oluf Hagensøn. Med hosføyet Tids-Register| utgivelsessted = Kiøbenhafn | forlag = Trykt og bekostet af Pet. Nørwig boende i Wimmelskaftet, og findes hos hannem tilkiøbs }}</ref>

<ref name="Ramus (1735)">Ramus, Jonas. (1735). ''Norriges Beskrivelse – [http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=33 Jostedalsrypa]''. Kiøbenhavn: J.J. Høpffner, side 166.</ref>
</references>


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


{{STANDARDSORTERING:Ramus, Jonas}}
{{STANDARDSORTERING:Ramus, Jonas Danielssønn}}
[[Kategori:Fødsler i 1649]]
[[Kategori:Dødsfall i 1718]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
Linje 26: Linje 68:
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Aukra kommune]]
[[Kategori:Personer fra Aukra kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1649]]
[[Kategori:Ringerikes historie]]
[[Kategori:Dødsfall i 1718]]
[[Kategori:Norderhov]]

Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 20:37

Jonas Ramus
FødtJonas Danielssønn Ramus
Utdannelseteolog (1681),
magister (1698)

Jonas Danielssønn Ramus (1649–1718)[1][2] var prest og historiker. Den eksakte dødsdatoen hans er ukjent, men det ble ifølge Norderhovs kirkebok holdt begravelse etter Jonas Ramus i Norderhov kirke den 16. mai 1718.[3] I 1682 ble han gift med Anna Colbjørnsdatter (d. 1736), datter til sogneprest Colbjørn Torstensen Arneberg i Sørum kirke.

Jonas Ramus var bror til Melchior Ramus og sønn av Daniel Johnsen Ramus (d. 1654), sogneprest til Agerøen fra 1643 og prost i Romsdalen fra 1653, og kona Anna Christensdatter Bernhoft (1624–1705).[2] Joans var, som brødrene sine, født på den vesle øya Gossen i Aukra, som tidligere også var kjent som både «Akerø» og «Agerøen». Far til Daniel var John Eskildssøn Green (ca. 1580–1625), sogneprest til Grytten i Romsdalen.[4]

En gravplate av støpejern til minne om familien Ramus finnes i Norderhov kirke på Ringerike, men det er uklart hvem som bestilte den, hvem kunstneren var, og ved hvilket jernstøperi den ble støpt. Jernplaten måler 2,17 x 1,40 meter og er 9 cm tykk. Det har blitt antydet at minneplaten kan være samtidig og at det kan ha vært Anna Colbjørnsdatter selv som bestilte den, før sin død.[4]

Etymologi

Farfarens etternavn stammer sannsynligvis fra gårdsbruket «Gren» (5038-176/1) i Verdal.[4] Latinisert blir dette gårdsnavnet til «ramus», men hvem som først tok i bruk «Ramus» som etternavn er litt uklart i dag.[4] Man har imidlertid antatt at det var far til Jonas, siden det ikke var så uvanlig å latinisere etternavnet sitt blant lærde på den tiden.[4] Dessuten går også både faren og brødrene til Jonas under det latiniserte etternavnet.

Liv og virke

Året etter farens død gifter enken (moren), Anna Bernhoft, seg på nytt, med Hans Olsen Brejer. Han var personellkapellan for faren, men fikk overta sogneprestembetet etter ham. Moren var trolig datter av Christen Hansson Bernhoft (1590–1643), sogneprest til Aukra. Brejer skal ha blitt en god stefar for Jonas og de to eldre søsknene hans, Christian og Melchior.[4] Brejer underviste barna og lot dem gå på latinskolen i Trondheim, Trondheim katedralskole, fra hvor Jonas Ramus ble dimittert i 1665.[4] Samme år ble han immatrikulert ved Københavns Universitet, hvoretter man ikke hører noe om han de neste femten årene.[4]

Den 26. oktober 1681 blir han beskikket som personellkapellan i Sørum kirke på Romerike, under sogneprest Colbjørn Torstenssøn.[4][5] Ordinert til prest blir han imidlertid først den 18. november 1681, av biskop Hans Rosing.[4] Den 8. februar 1682 inngår han ekteskap prestedatteren Anna Colbjørnsdatter (d. 1736), datter av nevnte Colbjørn Torstenssøn Arneberg og Johanna Jacobsdatter Bie Kraft. Halvbrødrene hennes var Hans Colbjørnsen (d. 1754) og Peder Colbjørnsen (1683–1738).

Han søker og blir den 18. februar 1690 utnevnt til sogneprest i Norderhov kirke på Ringerike,[4] men selve søknaden eksisterer ikke lenger i norske arkiver. Etter nye studier ved universitetet i København blir han også i 1698 magister,[4] samtidig med daværende sogneprest i Lier, Hans Angel (1658–1728). Jonas Ramus blir på Ringerike til sin død, våren 1718. Kona fikk heltestatus etter sin død, etter en hendelse på Ringerike natt til 29. mars 1716,[4] under den store nordiske krigen.

Historikeren Jonas Ramus

Foruten flere populære andaktsbøker, deriblant Naadens aandelige Markets-Tiid (1680), skrev han en rekke andre verker: Noris Regum (1698), Guds Rige blandt Verdens Riger (1702), Norriges Kongers Historie (utg. 1719) og Norriges Beskrivelse (1715, utg. 1735). I sistnevnte finnes den første skriftlige versjon av sagnet om Jostedalsrypa.[6] I Ulysses Et Otinus Unus & idem (1716) hevdet han at Odin og Odyssevs var identiske, og at Odysseen til dels fant sted i Norge. Hans påstand om at malstrømmen i Lofoten egentlig var Odysseens Kharybdis, ble i en årrekke sitert av utenlandske skribenter. Ramus omtaler i forordet til boken hvalen man fant skjelettet av i Tistedal, og opplyser at funnet ble gjort i 1682. Fra funnstedet fant en knokkel veien til prost Johan Colds låve, der arbeidsfolk benyttet den som benk. Den 20. november 1739 ble den mottatt i kunstkammeret i København.[7]

Norriges Kongers Historie ble utgitt i København av Peter Nørwig, som to år senere slo seg ned i Bergen som byens første privilegerte boktrykker. Ludvig Holberg, som nettopp hadde fått utgitt Peder Paars, var trolig den som beveget Nørwig til å utgi denne krøniken, som er spekket med underlige hendelser og spekulasjoner som sammensveiser bibelsk, gresk-romersk og norrøn mytologi, med historikere fra antikken til hans egen tid for å konstruere genealogier fra Odin/Odyssevs og den mytiske kong Nor til Harald Hårfagre.[8][9]

Arven etter Jonas Ramus

Jonas Ramus og Anna Colbjørnsdatter hevdes å hvile i krypten under Norderhov kirke, men om disse kistene er deres strides de lærde om.

Jonas Ramus ble en betydelig eiendomsbesitter på Ringerike, verdier som kona Anna arvet etter hans bortgang. De fikk fem barn, som alle nådde voksen alder, men døde tidlig. Barna, som alle var født da Ramus og kona kom til Norderhov i 1690, hevdes å ha vært 3–7 år gamle ved ankomst. Dette var Ole (1683–1714), Daniel (1684–1727), Johanna (1685–1717), Christian (1686–1713/1714) og Anna Sophie (1687–1722).

Ole Ramus ble kornett i 1713, men skal ha blitt drept i en personfeide med en løytnant på Hadeland i 1714.[4] Sønnen Daniel etterfulgte faren som sogneprest til Norderhov fra 1717,[4] da faren var blitt syk, men døde selv ti år senere. Johanna ble gift med fogden i Ringerike og Hallingdal, Lars Michelsen (d. 1725), men døde selv i barselseng i 1717.[10] Christian Ramus studerte medisin i København, men døde trolig i Hamburg under en reise dit, i enten 1713 eller 1714. Anna Sophie Ramus ble gift, men hun (og trolig barnet) døde i barselseng i 1722, uten å etterlate seg etterkommere.

Da Anna Colbjørnsdatter dør den 26. juli i 1736 har også alle barna gått bort, og det er derfor det eneste barnebarnet, Anna Larsdatter Michelsen (1717–1791), som arver alt etter henne.[10] Anna Larsdatter ble gift med daværende kaptein Christian Petersen (1701–1775), som senere ble både oberstløytnant og stiftsamtmann.[10] De fikk tolv barn, hvorav yngstemann, generalmajor Johan Daniel Fredrik Petersen (1757–1816), var en av eidsvollmennene.[10]

Referanser

  1. ↑ Erlandsen, Andreas (1855). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift (Digitalarkivet utg.). Christiania: Guldberg & Dzwonkowski. s. 474. Arkivert fra originalen 24. september 2014. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Amundsen, Arne Bugge (13. februar 2009). «Jonas Ramus». 
  3. ↑ Norderhov kirkebøker, AV/SAKO-A-237/F/Fa/L0002a: Ministerialbok nr. 2A, 1716–1725, s. 45. Digitalarkivet. Besøkt 2024-11-19
  4. ↑ 4,00 4,01 4,02 4,03 4,04 4,05 4,06 4,07 4,08 4,09 4,10 4,11 4,12 4,13 4,14 Nissen, Kristian (1946) Norderhovpresten JONAS RAMUS, Anna Colbjørnsdatters mann. Heftet Ringerike, 1946–1947, s. 4–12. Besøkt 2024-11-19
  5. ↑ Kolsrud, Sigurd (1956). Skrifter fra Norsk Maalførearkiv VI: Jonas Ramus, Ordsamling, Norderhov 1698. Oslo: [s.n.] s. 6. 
  6. ↑ Ramus, Jonas. (1735). Norriges Beskrivelse – Jostedalsrypa. Kiøbenhavn: J.J. Høpffner, side 166.
  7. ↑ Anne Eriksen: Topografenes verden (s. 54-5), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5
  8. ↑ Gustav Brosing: Bergen – en by i vekst (s. 15), utgitt av A/S Paal Kahrs, Garnæs trykkeri, Bergen 1964
  9. ↑ Ramus, Jonas (1719). «Norriges Kongers Historie : i Tvende Parter, Den første Part, fra Kong Nor indtil Kong Harald Haarfager, Den anden Part, Fra Kong Harald Haarfager indtil Kong Oluf Hagensøn. Med hosføyet Tids-Register». Kiøbenhafn: Trykt og bekostet af Pet. Nørwig boende i Wimmelskaftet, og findes hos hannem tilkiøbs. 
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 Lindstad, Olav (2005). Hverven i Norderhov. [Haslum]: [privat]. s. 7–11. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Jonas_Ramus_(historiker)&oldid=405750»