Rick Santorum: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 21. jan. 2025 kl. 10:20

Rick Santorum
Senator
3. januar 1995–3. januar 2007
ValgkretsPennsylvania
ForgjengerHarris Wofford
EtterfølgerBob Casey
Kongressrepresentant
3. januar 1991–3. januar 1995
ValgkretsPennsylvanias 18. distrikt
ForgjengerDoug Walgren
EtterfølgerMike Doyle

Richard John «Rick» Santorum (født 10. mai 1958 i Winchester i Virginia) er en amerikansk republikansk politiker. Han har representert Pennsylvania i begge kamrene i Kongressen, først i Representantenes hus 1991–1995, deretter i Senatet 1995–2007.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han tilbrakte av oppveksten i Berkeley County i West Virginia og i Butler County i Pennsylvania, men ble født i Virginia. Han er sønn av den kliniske psykologen Aldo Santorum (1923–2011), som emigrerte fra Italia som syvåring, og den irsk- og italienskættede sykepleieren Catherine Santorum (født Dughi i 1918).[trenger referanse]

Santorum har bachelorgrad i statsvitenskap fra Pennsylvania State University fra 1980, Master of Business Administration (MBA) fra University of Pittsburgh fra 1981 samt kandidatutdannelse i rettsvitenskap fra Pennsylvania State University fra 1986.

Santorum jobbet som frivillig for senator John Heinz i 1970-årene, og fungerte som assistent for en delstatssenator som student.[trenger referanse]

Karriere, politisk virke[rediger | rediger kilde]

Etter studiene jobbet han i fire år som advokat i firmaet Kirkpatrick & Lockhart i Pittsburgh.

Som 32-åring ble han i 1990 valgt til Representantenes hus fra Pennsylvanias 18. kongressdistrikt, og ble gjenvalgt i 1992, til tross for omfattende grenseendringer i Det demokratiske partis favør.[trenger referanse] Santorum ble valgt inn i Senatet i 1994, men tapte gjenvalg mot demokraten Bob Casey med stor margin i 2006.[trenger referanse]

Katolikken Santorum tilhører «det kristne høyre» i amerikansk politikk, og karakteriseres som sosialkonservativ og klar religiøs politiker som vil beholde tradisjonelle kjønnsroller, er for det tradisjonelle ekteskapets særstilling, og er for å begrense offentlig ressursbruk.[1] Han er en sterk tilhenger av invasjonen av Irak i 2003, intelligent design, dødsstraff, kriminalisering av sex mellom menn, og privatisering av sosiale støtteordninger i form av personlige forsikringer.[2]

Etter årene i Senatet har Santorum vært konsulent, privatpraktiserende advokat og kommentator i eksempelvis Fox News. Santorum søkte Det republikanske partis nominasjon foran presidentvalget i 2012,[3][4] men kom på andreplass etter Mitt Romney. Før han trakk seg som kandidat den 10. april 2012, hadde han vunnet 11 primærvalg, i all hovedsak i Sørstatene og Midtvesten, og fått over 3 millioner stemmer. Ifølge Santorum trakk han seg fordi datteren, som har et kromosomavvik, var alvorlig syk.[5] Den 7. mai gav Santorum formelt sin støtte til Romney.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Rick Santorum on the Issues» (på engelsk). ontheissues.org. Besøkt 24. august 2012. 
  2. Canellos, Peter S. (10. januar 2006). «The Religious Right Faces its Purgatory». The Boston Globe (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2013. Besøkt 24. august 2012. 
  3. Ask, Alf Ole (4. januar 2012). «Overraskelsesmannen klarte det». Aftenposten (på norsk). Besøkt 24. august 2012. 
  4. Rønneberg, Kristoffer (19. januar 2012). «Romney vant ikke Iowa likevel». Aftenposten (på norsk). Besøkt 24. august 2012. 
  5. Knudsen, Sjur Øverås (3. januar 2012). «Rick Santorum (53)» (på norsk). NRK. Besøkt 6. november 2012. 
  6. Reston, Maeve (7. mai 2012). «Rick Santorum endorses Mitt Romney in late-night email». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 24. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • (en) Santorumism av Laurence M. Vance
Autoritetsdata