Arendal (tettsted): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 21. jan. 2026 kl. 14:25
| Arendal | |||
|---|---|---|---|
 Tettstedet Arendal slik det var definert av Statistisk sentralbyrå i 2018. SSB har vært litt uenig med seg selv om Fevik skal være en del av tettstedet Arendal eller et eget tettsted. I 2022 er man tilbake til tettstedsgrensene fra 2018. Tettstedet ligger i kommunene Arendal og Grimstad. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune | Arendal: 39 225 Grimstad: 6 376 | ||
| Postnummer | 4800 Arendal | ||
| Areal | 32,07 km² | ||
| Befolkning | 45 601[a] (2025) | ||
| Bef.tetthet | 1 421,9 innb./km² | ||
| Annet | Tettstednr. 3511 i SSBs statistikk. | ||
Tettstedet Arendal ligger i kommunene Arendal og Grimstad i Agder fylke, og er fylkets nest største tettsted med 45 601[1] innbyggere per 1. januar 2025. 6 376 av disse bor i Grimstad kommune. Tettstedet Arendal er i 2025 nummer 14 i Norge rangert både etter befolkningens størrelse og arealets størrelse. Befolkningstettheten er lav, målt i mennesker pr. kvadratkilometer, sammenliknet med andre store tettsteder i Norge.
Tettstedet Arendal vokste fram som en mer eller mindre sammenhengende tettbebyggelse omkring og langs vannveiene Tromøysund, Galtesund, Byfjorden og Hølen. I sin avhandling om norske tettsteders historie trekker Hallstein Myklebost Arendals tettstedsgrense fra midt på 1800-tallet helt ut Galtesund og opp langs Hølen; tettbebyggelsene Rævesand på Tromøy, Sandviken på Hisøy og Vrengen i Nidelva regnet han som en del av tettstedet Arendal allerede midt på 1800-tallet.[2] Dette på en tid da all viktig kommunikasjon foregikk sjøveien, og dette bebyggelsesmønsteret preger fremdeles tettstedet Arendal.
Kjøpstaden og bykommunen Arendal, innenfor sine formelle bygrenser, var helt fram til kommunesammenslåingen i 1992 bare en liten del av tettstedet Arendal, takket være byens trange grenser. Fram til 1902 omfattet kjøpstaden ikke mer enn det sentrale byområdet, som i dag ofte omtales som gryta. Byborgerne hevdet i flere sammenhenger, bl.a. i debatten om byutvidelse i 1890-åra, at de høye fjelle som omga byen var dens naturlige grenser.[3]
Tettstedet Arendal, slik det i dag defineres av Statistisk sentralbyrå, strekker seg som en tilnærmet sammenhengende tettbebyggelse fra Eydehavn i øst og til og med Fevik i vest. Det omfatter flere steder som tidligere har vært definert som selvstendige tettsteder, bl.a. Eydehavn, Saltrød, Tromøy, Kolbjørnsvik og Fevik.
Fylkesvei 410 og fylkesvei 420 danner trafikkaksen på langs i tettstedet, og denne aksen omtales som kommunens kollektivakse. Pendelbuss trafikkerer ruten mellom Eydehavn i øst og Fevig og Grimstad i vest. E18 går i hovedtrekk innenfor tettstedet.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Sam Eydes plass foran det kombinerte kultur-rådhuset er sentrum for rutebiltrafikken i tettstedet Arendal. -
Tyholmens fasade mot sjøen. -
«Kolbjørn» går i rute mellom Tyholmen og Kolbjørnsvik, kjerneområdet i tettstedet. -
Eydehavn hører til de østlige deler av tettstedet Arendal, og var tidligere definert som selvstendig tettsted. -
Fylkesveiene 410 og 420 er den viktigste trafikkaksen gjennom tettstedet. Bildet er fra i Kuviga i bydelen Barbu.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
- ↑ Myklebost, Hallstein (1960). Norges tettbygde steder 1875-1950. Universitetsforlaget.
- ↑ Karl Ragnar Gjertsen: «Barbu – egen kommune fra 1878 til 1902». I: Sånn var det, 2007.