Haakon Sund: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 13. jan. 2025 kl. 21:45

Haakon Sund

Haakon Ragnvald Olsen Sund (født 5. april 1873, død 31. desember 1965) var en norsk jurist som var politimester i Bodø 1904–1913, senere sorenskriver i Midthordland, statsadvokat og dommer, og til sist riksadvokat fra 1929 til han ble avsatt av de tyske okkupasjonsstyrkene høsten 1940.[1]

Utdannelse og virke[rediger | rediger kilde]

Han tok cand.jur.-graden i 1895, og etter å ha vært sakførerfullmektig og sorenskriver,[1] ble han i 1904 politimester i Bodø. I 1913 ble han utnevnt til statsadvokat i Nordland . I 1919 ble han utnevnt til sorenskriver i Midhordland[1], i 1926 ble han lagmann i daværende Gula- og Frostating lagmannsrett[1], og i 1929 ble han utnevnt til riksadvokat.

Han hadde i tillegg en rekke offentlige verv; blant annet var han medlem av Straffelovkommisjonen av 1923, og formann for Straffelovkommisjonen 1934–1938.[1]

Etter at Tyskland hadde invadert Norge ble Sund høsten 1940 avsatt på grunn av sin anti-tyske holdning. Daværende statsadvokat i Bergen Andreas Aulie fortalte etter krigen at Aulie selv hadde blitt hasteinnkalt til den nylig innsatte NS-justisministeren Sverre Riisnæs' kontor i Oslo, og bedt om å overta som riksadvokat fordi Sund «var fullstendig uvillig til ethvert samarbeid» ifølge Riisnæs, som også skal ha fortalt Aulie at «[o]verfor tyske dignitærer satt [Sund] som en stenblokk».[1] Den 12. april 1940, tre dager etter den tyske invasjonen, hadde Sund signert radiomeldinger som siterte Haagkonvensjonene om krigens lover, sammen med politimester i Oslo Kristian Welhaven og ordfører i Oslo Trygve Nilsen. De samme kunngjøringene advarte om at franc-tireurs som deltok i uautoriserte kamper kunne bli idømt dødsstraff i en krigsrett. Sund, Welhaven og Nilsen delte en bekymring om at nordmenn ikke ville kjenne til regelverket i Haag-konvensjonene eller forstå konseptet med å være franc-tireurs, og følgelig bli stilt for krigsrett av tyskerne [2]

Sund kom ikke tilbake til embetet etter krigen; han hadde oppnådd pensjonsalder i 1943.[1][3] Han døde i desember 1965, og ble gravlagt på Vestre gravlund.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 «Haakon Sund». | Riksadvokater gjennom 100 år : jubileumsskrift for Riksadvokatembetet. [Oslo]: TANO. 1990. ISBN 8251827655. 
  2. Dahl, Hans Fredrik. "Dette er London". NRK i krig 1940–1945 (på Norwegian). Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-03929-0. «– Kringkastingen ble tatt i bruk med skrekkmeldinger om at 'enhver franktirør vil i framtida bli uoppholdelig dømt og skutt', fulgt av utførlige sitater fra bestemmelsene i Haag-konvensjonens landkrigsreglement signert for anledningen av riksadvokat Haakon Sund, ordfører Trygve Nilsen og politimester Welhaven.» 
  3. (no) «riksadvokat» i Store norske leksikon
Embete
Forgjenger  Riksadvokat
1929–1941
Etterfølger
Jørgen Nordvik
(innsatt av de tyske okkupasjonsmyndighetene)
Autoritetsdata