Knut Røed: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Avlenket årstall) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Knut Røed''' (født |
'''Knut Røed''' (født 1961) er en norsk [[økonom]] og senior[[forsker]] ved [[Frischsenteret]] for Samfunnsøkonomisk forskning ved [[Universitetet i Oslo]]. |
||
Han tok doktorgrad ([[dr. polit.]]) ved Universitetet i Oslo i 1998. Han har særlig forsket på arbeidsmarkedsøkonomi, [[arbeidsledighet]], tilbud av arbeidskraft, pensjonsreformer, trygdeøkonomi og [[mikroøkonomi]]. |
Han tok doktorgrad ([[dr. polit.]]) ved Universitetet i Oslo i 1998. Han har særlig forsket på arbeidsmarkedsøkonomi, [[arbeidsledighet]], tilbud av arbeidskraft, pensjonsreformer, trygdeøkonomi og [[mikroøkonomi]]. |
||
Linje 19: | Linje 19: | ||
* [http://www.frisch.uio.no/medarbeidere/knutro/knutro.pdf CV] |
* [http://www.frisch.uio.no/medarbeidere/knutro/knutro.pdf CV] |
||
{{ |
{{Spire}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 07:06
Knut Røed |
---|
Knut Røed (født 1961) er en norsk økonom og seniorforsker ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo.
Han tok doktorgrad (dr. polit.) ved Universitetet i Oslo i 1998. Han har særlig forsket på arbeidsmarkedsøkonomi, arbeidsledighet, tilbud av arbeidskraft, pensjonsreformer, trygdeøkonomi og mikroøkonomi.
I 2009 ble han med i det regjeringsoppnevnte Brochmann-utvalget, eller Velferds- og migrasjonsutvalget. Utvalgets rapport ble lagt frem i mai 2011.[1]
Røed har argumentert for at Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke har kraftige nok virkemidler til å få ned sykefraværet og har anbefalt økt bruk av gradert sykmelding.[2] Han har deltatt i forskningsprogrammet som evaluerer Nav-reformen. Her har forskningsgruppen han har deltatt i sammenlignet resultater fra kommuner som hadde Nav-kontor med andre som ennå ikke hadde etablert slike. Resultatet av denne studien var at Nav-reformen hadde ført til dårligere arbeidsformidling og integrering i arbeidslivet i kommunene som hadde innført reformen.[3] Røed har også forsket på bruk av trygdeytelser blant innvandrere. Ved å koble folkeregisteret, trygderegister og arbeidstakerregister har han fulgt utvikling i blant innvandrergrupper av forskjellig nasjonalitet over tid etter hvor mange år de har bodd i landet.[4]
Fra 2019 til 2020 ledet Røed en prosjektgruppe som forsket på formuesskatt i Norge. Prosjektgruppen var et samarbeid mellom Skatteforsk ved Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Frischsenteret. Forskningen fokuserte på små og mellomstore bedrifter. Prosjektrapporten ble levert 14. september 2020. En hovedkonklusjon er «at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier».[5]
Referanser
- ↑ Brockmann-utvalgets utredning NOU 2011:07 Velferd og migrasjon, den norske modellens framtid
- ↑ Aftenposten Forskere etterlyser sterkere lut i avtalen – 03.11.2011
- ↑ Dagens Næringsliv Nav har gitt null 28.10.2011
- ↑ aftenposten.no Innvandrere etter 25 år i landet: Halvparten på trygd 11.01.2011
- ↑ Sluttrapport fra utredningsoppdrag om formuesskatt, norske bedrifter og eierskap. regjeringen.no. Besøkt 6. oktober 2020.
Eksterne lenker
- (no) Publikasjoner av Knut Røed i BIBSYS
- (no) Publikasjoner av Knut Røed i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- Røeds side på Frischsenteret
- CV