Dill: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
(beskrivelse, flytter navngitte referanser til referanseseksjon for å lette lesing av kildeteksten)
Linje 1: Linje 1:
{{Taksoboks
{{Taksoboks
| bilde=Anethum graveolens.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=dill
| vitenskapsnavn=''Anethum graveolens''
| vitenskapsnavn=''Anethum graveolens''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
Linje 17: Linje 14:
'''Dill''' (''Anethum graveolens'') er en [[krydderurt|krydder]]- og [[medisinsk urt|medisinplante]] i [[skjermplantefamilien]]. Opprinnelig stammer den fra [[Asia|Sentral-Asia]]. I dag dyrkes den i mange land i [[Europa]]. Dill er en ettårig urt som kan bli opp til en meters høyde. Planten er på sitt beste når planten er 15-20 cm. høy.
'''Dill''' (''Anethum graveolens'') er en [[krydderurt|krydder]]- og [[medisinsk urt|medisinplante]] i [[skjermplantefamilien]]. Opprinnelig stammer den fra [[Asia|Sentral-Asia]]. I dag dyrkes den i mange land i [[Europa]]. Dill er en ettårig urt som kan bli opp til en meters høyde. Planten er på sitt beste når planten er 15-20 cm. høy.


== Etymologi ==
== Navn ==
Navnet dill kommer fra angelsaksisk ''dile'' som norsk og i moderne engelsk har blitt til ''dill''.<ref name=FalkTorp>{{ Kilde bok | forfatter = Falk, Hjalmar og Torp, Alf | utgivelsesår = 1991 | tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog | isbn = 8290520166 | isbn = 8252525482 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124035 | side = 103}}</ref>
Navnet dill kommer fra angelsaksisk ''dile'' som norsk og i moderne engelsk har blitt til ''dill''.<ref name="FalkTorp"/> [[Oxford English Dictionary]] fører ordet tilbake til de gammel engelske ''dili'', ''dile'', (''dil'') ''dyle'' som samsvarer med gammelt lavtysk ''dilli'', middelnederlandsk og nederlandsk ''dille'', gammelt høytysk ''tilli'' og middelhøytysk ''tille'' samt tysk ''dill'' og ''dille'', dansk ''dild'' og svensk ''dill''.<ref name="OED"/> [[Hjalmar Falk|Falk]] og [[Alf Torp|Torp]] viser også til formene ''dilli'' i oldsaksisk samt sideformen i angelsaksisk ''dyle'', i tysk dialekt ''Tülle'' og i eldre dansk ''dylle''.<ref name=FalkTorp/>
[[Oxford English Dictionary]] fører ordet tilbake til de gammel engelske ''dili'', ''dile'', (''dil'') ''dyle'' som samsvarer med gammelt lavtysk ''dilli'', middelnederlandsk og nederlandsk ''dille'', gammelt høytysk ''tilli'' og middelhøytysk ''tille'' samt tysk ''dill'' og ''dille'', dansk ''dild'' og svensk ''dill''.<ref name=OED>{{Kilde artikkel|tittel=dill, n.1|publikasjon=Oxford English Dictionary|utgivelsesår=2017|besøksdato=2017-07-22|språk=engelsk|postscript=. [Merknad av OED per 22.7.2017: This entry has not yet been fully updated (first published 1896).]}}</ref>
[[Hjalmar Falk|Falk]] og [[Alf Torp|Torp]] viser også til formene ''dilli'' i oldsaksisk samt sideformen i angelsaksisk ''dyle'', i tysk dialekt ''Tülle'' og i eldre dansk ''dylle''.<ref name=FalkTorp/>


Falk og Torp mener at ordet henger sammen med det tyske ordet ''Dolde'' (blomsterskjerm) fra oldhøytysk ''toldo'' som kommer fra den indogermanske roten *''dhel'' (blomstre).<ref name=FalkTorp/>
Falk og Torp mener at ordet henger sammen med det tyske ordet ''Dolde'' (blomsterskjerm) fra oldhøytysk ''toldo'' som kommer fra den indogermanske roten *''dhel'' (blomstre).<ref name=FalkTorp/> [[Oxford English Dictionary]] mener at opprinnelsen til de germanske variantene av ordet er ukjent.<ref name=OED/>
[[Oxford English Dictionary]] mener at opprinnelsen til de germanske variantene av ordet er ukjent.<ref name=OED/>


''Dilla'' og ''dylla'' i norske dialekter, samt oldnorsk ''dylla'' brukes i norske dialekter om en annen plante, [[åkerdylle]] (''Sonchus arvensis'').<ref name=FalkTorp/>
''Dilla'' og ''dylla'' i norske dialekter, samt oldnorsk ''dylla'' brukes i norske dialekter om en annen plante, [[åkerdylle]] (''Sonchus arvensis'').<ref name=FalkTorp/>


== Beskrivelse ==
[[Fil:Dill dried umbel.jpg|thumb|left|150px|En dillbukett som er tørket.]]
Dill er en ettårig urt, med aromatisk lukt og smak, som kan bli inntil 1,5&nbsp;m høy, men som normalt blir mellom 75 og 100&nbsp;cm.<ref name="WFO, u.å."/> [[Stengel]]ens tverrsnitt er rombeformet og den smalner og forgrenes etterhvert som den vokser. Den er glatt med fine striper.<ref name="WFO, u.å."/>


Den tilhører skjermplantefamilien, som kjennetegnes av blomster i sammensatte [[blomsterstand#skjerm|skjermer]]. Hos dill er blomsterstanden en dobbeltskjerm, sammensatt av storskjermen som bærer skjermer med [[blomst]]er, kalt småskjermer. Det er verken stor- eller småsvøp under skjermene. Storskjermen, som kan bli mellom 5 og 15&nbsp;cm i diameter,<ref name="WFO, u.å."/> består av omkring 10 til 25 stråler, omtrent 3–5&nbsp;cm lange, med blomsterskjermene i enden.<ref name="WFO, u.å."/> Småskjermene får mellom 15–25 blomster som modnes til brune frukter med ribber langs kanten.<ref name="WFO, u.å."/>
== Dill som krydder ==

[[Blad]]ene er 3–4 ganger flikete,<ref name="WFO, u.å."/> med smale linjeformede fliker. Øvre bladene er mindre i størrelse og mindre oppdelt. Bladskaftene får slirer.<ref name="WFO, u.å."/>

== Bruk ==
Det er de smale, velsmakende [[blad]]ene som blir brukt som [[krydder]], men også frøene kan brukes. De har sterkere smak og brukes ikke så ofte. Dillen brukes tradisjonelt som tilbehør til for eksempel gravlaks, krepseanretninger, [[potet]]retter, salater og spesielt sammen med [[fisk]] og [[skalldyr]]. Den er hovedingrediens i dillsaus.
Det er de smale, velsmakende [[blad]]ene som blir brukt som [[krydder]], men også frøene kan brukes. De har sterkere smak og brukes ikke så ofte. Dillen brukes tradisjonelt som tilbehør til for eksempel gravlaks, krepseanretninger, [[potet]]retter, salater og spesielt sammen med [[fisk]] og [[skalldyr]]. Den er hovedingrediens i dillsaus.


I [[Romania]] blir urten kalt ''Mărar'' og blir brukt i [[borsjtsj]] og i tilberedningen av [[sylteagurk|sylteagurker]].
I [[Romania]] blir urten kalt ''Mărar'' og blir brukt i [[borsjtsj]] og i tilberedningen av [[sylteagurk|sylteagurker]].
{{-}}
== Historie ==
== Historie ==
Dill stammer fra et område rundt Middelhavet og sør i Russland.<ref name="Grieve, 2011"/><ref name="Olde Thompson, 2010"/> Zohary og Hopf bemerket at «ville og ugresslignende typer dill er utbredt i [[Middelhavet]] og i [[Vest-Asia]].» Selv om flere kvister av dill ble funnet i [[grav]]en til [[Amenhotep II]] fra rundt 1400 f.Kr.,<ref name="Madella et al., 2013"/> rapporteres de at de tidligste arkeologiske bevis for dyrkingen kommer fra sen neolittisk bosetninger på bredder av innsjøer i Sveits rundt 3600 f.Kr.<ref name="Zohary, 2000"/> Spor har blitt funnet i romerske ruiner i Storbritannia, og er også nevnt i [[Matteusevangeliet]] 23,23.<ref name="Lode, 2013"/>
Dill stammer fra et område rundt Middelhavet og sør i Russland.<ref>{{Kilde www
| forfatter = Grieve, M.
| url = http://www.botanical.com/botanical/mgmh/d/dill--13.html
| tittel = Dill
| verk = A Modern Herbal
| utgiver = Botanical.com
| besøksdato = 2012-01-14
| språk = eng | dato = 2011
}}</ref><ref>{{Kilde www
| tittel = Dill Weed
| verk = Our spices
| utgiver = Olde Thompson Inc
| url = http://www.oldethompson.com/spice-details.aspx?SpiceID=15
| besøksdato = 2012-01-14
| språk = eng
| dato = 2010
| arkiv-dato = 2012-04-25
| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20120425134911/http://www.oldethompson.com/spice-details.aspx?SpiceID=15
| url-status=død
}}</ref> Zohary og Hopf bemerket at «ville og ugresslignende typer dill er utbredt i [[Middelhavet]] og i [[Vest-Asia]].» Selv om flere kvister av dill ble funnet i [[grav]]en til [[Amenhotep II]] fra rundt 1400 f.Kr.,<ref>{{Kilde www
| forfatter = Saul H, Madella M, Fischer A, Glykou A, Hartz S, Craig OE
| url = http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0070583
| tittel = Phytoliths in Pottery Reveal the Use of Spice in European Prehistoric Cuisine
| verk =
| utgiver = plos.org
| besøksdato = 2016-06-20
| språk = eng | dato = 2013
}}</ref> rapporteres de at de tidligste arkeologiske bevis for dyrkingen kommer fra sen neolittisk bosetninger på bredder av innsjøer i Sveits rundt 3600 f.Kr.<ref>{{Kilde bok
| tittel = Domestication of plants in the Old World
| forfatter = Zohary, D.
| medforfattere = Hopf, M.
| utgivelsesår = 2000
| utgave = 3
| forlag = Oxford University Press
| utgivelsessted = Oxford
| isbn = 0198503571
| sider = 206
| språk = eng }}</ref> Spor har blitt funnet i romerske ruiner i Storbritannia, og er også nevnt i [[Matteusevangeliet]] 23,23<ref>{{Kilde www
| forfatter =
| url = http://bibelutgave.blogspot.de/2015/01/matteus-evangeliet-lodes-versjon.html
| tittel = Matteus evangeliet - Lodes versjon
| verk =
| utgiver = John Kjetil Lode
| besøksdato = 2016-06-20
| dato = 2013
}}</ref>.


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery mode="packed">
Fil:Anethum graveolens20130728 042.jpg|blomsterstand
Fil:Flickr - cyclonebill - Dildakvavit.jpg|Dillakevitt
Fil:Rævesovs.jpg|Dilldressing
Fil:ApiaceaeApieae3.jpg|blomster
Fil:Dill seed tilli siemen.jpg|Dillfrø
Fil:ApiaceaeApieae2.jpg|frukter
Fil:Flickr - cyclonebill - Dildakvavit.jpg|krydret brennevin
Fil:Anethum graveolens 001.JPG|Dillplanter
Fil:Pickled-cucumbers-1520638.jpg|krydret sylteagurk
Fil:Gravad Salmon (11833455895).jpg|på gravlaks
Fil:Dill dried umbel.jpg|tørket skjerm
</gallery>
</gallery>


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references>
<ref name="FalkTorp">{{ Kilde bok
| forfatter = Falk, Hjalmar og Torp, Alf
| utgivelsesår = 1991
| tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog
| isbn = 8252525482
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124035
| side = 103
}}</ref>
<ref name="Grieve, 2011">{{Kilde www
| forfatter = Grieve, M.
| url = http://www.botanical.com/botanical/mgmh/d/dill--13.html
| tittel = Dill
| verk = A Modern Herbal
| utgiver = Botanical.com
| besøksdato = 2012-01-14
| språk = eng
| dato = 2011
}}</ref>
<ref name="Lode, 2013">{{Kilde www
| forfatter =
| url = http://bibelutgave.blogspot.de/2015/01/matteus-evangeliet-lodes-versjon.html
| tittel = Matteus evangeliet - Lodes versjon
| verk =
| utgiver = John Kjetil Lode
| besøksdato = 2016-06-20
| dato = 2013
}}</ref>
<ref name="Madella et al., 2013">{{Kilde www
| forfatter = Saul H, Madella M, Fischer A, Glykou A, Hartz S, Craig OE
| url = http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0070583
| tittel = Phytoliths in Pottery Reveal the Use of Spice in European Prehistoric Cuisine
| verk =
| utgiver = plos.org
| besøksdato = 2016-06-20
| språk = eng
| dato = 2013
}}</ref>
<ref name="OED">{{Kilde artikkel
| tittel=dill, n.1
| publikasjon=Oxford English Dictionary
| utgivelsesår=2017
| besøksdato=2017-07-22
| språk=engelsk
| postscript=. [Merknad av OED per 22.7.2017: This entry has not yet been fully updated (first published 1896).]
}}</ref>
<ref name="Olde Thompson, 2010">{{Kilde www
| tittel = Dill Weed
| verk = Our spices
| utgiver = Olde Thompson Inc
| url = http://www.oldethompson.com/spice-details.aspx?SpiceID=15
| besøksdato = 2012-01-14
| språk = eng
| dato = 2010
| arkiv-dato = 2012-04-25
| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20120425134911/http://www.oldethompson.com/spice-details.aspx?SpiceID=15
| url-status=død
}}</ref>
<ref name="WFO, u.å.">{{Kilde www
| forfatter = WFO
| verk = worldfloraonline.org
| utgivelsesår = 2024
| tittel = ''Anethum graveolens'' L.
| url = http://www.worldfloraonline.org/taxon/wfo-0000536042
| besøksdato = 2024-12-16
}}</ref>
<ref name="Zohary, 2000">{{Kilde bok
| tittel = Domestication of plants in the Old World
| forfatter = Zohary, D.
| medforfattere = Hopf, M.
| utgivelsesår = 2000
| utgave = 3
| forlag = Oxford University Press
| utgivelsessted = Oxford
| isbn = 0198503571
| sider = 206
| språk = eng }}</ref>
</references>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 100: Linje 135:


[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Skjermplantefamilien]]
[[Kategori:Kulturplanter]]
[[Kategori:Urter]]
[[Kategori:Krydder]]
[[Kategori:Krydder]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Skjermplantefamilien]]
[[Kategori:Urter]]

Sideversjonen fra 17. des. 2024 kl. 22:11

Dill
Nomenklatur
Anethum graveolens
L., 1753
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenApiales
FamilieSkjermplantefamilien
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Sørvest- og Sentral-Asia

Dill (Anethum graveolens) er en krydder- og medisinplante i skjermplantefamilien. Opprinnelig stammer den fra Sentral-Asia. I dag dyrkes den i mange land i Europa. Dill er en ettårig urt som kan bli opp til en meters høyde. Planten er på sitt beste når planten er 15-20 cm. høy.

Navn

Navnet dill kommer fra angelsaksisk dile som norsk og i moderne engelsk har blitt til dill.[1] Oxford English Dictionary fører ordet tilbake til de gammel engelske dili, dile, (dil) dyle som samsvarer med gammelt lavtysk dilli, middelnederlandsk og nederlandsk dille, gammelt høytysk tilli og middelhøytysk tille samt tysk dill og dille, dansk dild og svensk dill.[2] Falk og Torp viser også til formene dilli i oldsaksisk samt sideformen i angelsaksisk dyle, i tysk dialekt Tülle og i eldre dansk dylle.[1]

Falk og Torp mener at ordet henger sammen med det tyske ordet Dolde (blomsterskjerm) fra oldhøytysk toldo som kommer fra den indogermanske roten *dhel (blomstre).[1] Oxford English Dictionary mener at opprinnelsen til de germanske variantene av ordet er ukjent.[2]

Dilla og dylla i norske dialekter, samt oldnorsk dylla brukes i norske dialekter om en annen plante, åkerdylle (Sonchus arvensis).[1]

Beskrivelse

Dill er en ettårig urt, med aromatisk lukt og smak, som kan bli inntil 1,5 m høy, men som normalt blir mellom 75 og 100 cm.[3] Stengelens tverrsnitt er rombeformet og den smalner og forgrenes etterhvert som den vokser. Den er glatt med fine striper.[3]

Den tilhører skjermplantefamilien, som kjennetegnes av blomster i sammensatte skjermer. Hos dill er blomsterstanden en dobbeltskjerm, sammensatt av storskjermen som bærer skjermer med blomster, kalt småskjermer. Det er verken stor- eller småsvøp under skjermene. Storskjermen, som kan bli mellom 5 og 15 cm i diameter,[3] består av omkring 10 til 25 stråler, omtrent 3–5 cm lange, med blomsterskjermene i enden.[3] Småskjermene får mellom 15–25 blomster som modnes til brune frukter med ribber langs kanten.[3]

Bladene er 3–4 ganger flikete,[3] med smale linjeformede fliker. Øvre bladene er mindre i størrelse og mindre oppdelt. Bladskaftene får slirer.[3]

Bruk

Det er de smale, velsmakende bladene som blir brukt som krydder, men også frøene kan brukes. De har sterkere smak og brukes ikke så ofte. Dillen brukes tradisjonelt som tilbehør til for eksempel gravlaks, krepseanretninger, potetretter, salater og spesielt sammen med fisk og skalldyr. Den er hovedingrediens i dillsaus.

I Romania blir urten kalt Mărar og blir brukt i borsjtsj og i tilberedningen av sylteagurker.

Historie

Dill stammer fra et område rundt Middelhavet og sør i Russland.[4][5] Zohary og Hopf bemerket at «ville og ugresslignende typer dill er utbredt i Middelhavet og i Vest-Asia.» Selv om flere kvister av dill ble funnet i graven til Amenhotep II fra rundt 1400 f.Kr.,[6] rapporteres de at de tidligste arkeologiske bevis for dyrkingen kommer fra sen neolittisk bosetninger på bredder av innsjøer i Sveits rundt 3600 f.Kr.[7] Spor har blitt funnet i romerske ruiner i Storbritannia, og er også nevnt i Matteusevangeliet 23,23.[8]

Galleri

  • blomsterstand

    blomsterstand

  • blomster

    blomster

  • frukter

    frukter

  • krydret brennevin

    krydret brennevin

  • krydret sylteagurk

    krydret sylteagurk

  • på gravlaks

    på gravlaks

  • tørket skjerm

    tørket skjerm

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Falk, Hjalmar og Torp, Alf (1991). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. s. 103. ISBN 8252525482. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «dill, n.1». Oxford English Dictionary (på engelsk). 2017. [Merknad av OED per 22.7.2017: This entry has not yet been fully updated (first published 1896).] 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 WFO (2024). «Anethum graveolens L.». worldfloraonline.org. Besøkt 16. desember 2024. 
  4. ↑ Grieve, M. (2011). «Dill». A Modern Herbal (på eng). Botanical.com. Besøkt 14. januar 2012. 
  5. ↑ «Dill Weed». Our spices (på eng). Olde Thompson Inc. 2010. Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 14. januar 2012. 
  6. ↑ Saul H, Madella M, Fischer A, Glykou A, Hartz S, Craig OE (2013). «Phytoliths in Pottery Reveal the Use of Spice in European Prehistoric Cuisine» (på eng). plos.org. Besøkt 20. juni 2016. 
  7. ↑ Zohary, D. (2000). Domestication of plants in the Old World (på eng) (3 utg.). Oxford: Oxford University Press. s. 206. ISBN 0198503571. 
  8. ↑ «Matteus evangeliet - Lodes versjon». John Kjetil Lode. 2013. Besøkt 20. juni 2016. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Dill&oldid=370340»