Oskorei: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:La caza salvaje de Odín, por Peter Nicolai Arbo.jpg|thumb|350px|Maleriet «Åsgårdsreien» av [[Peter Nicolai Arbo]] (1872).]]'''Oskoreia''', ofte forstått og skrevet som '''Aasgaardsreiden''' (Åsgårdsreia) eller '''Asgaardsreien''' av 1800-tallets [[nasjonalromantikken|nasjonalromantikere]], er i norsk [[folketro]] et nokså broket følge av urolige [[død]]e [[sjel]]er. De kommer ridende om natten og spesielt i tiden rundt [[jul]]. Reia kalles også '''[[Jolereia]]''', '''Juleskreia''' eller '''Imberkulludn''' i norske dialekter.
[[Fil:La caza salvaje de Odín, por Peter Nicolai Arbo.jpg|thumb|350px|Maleriet «Åsgårdsreien» av [[Peter Nicolai Arbo]] (1872).]]
'''Oskorei''' eller '''åsgårdsrei''', tidligere skrevet '''Aasgaardsreiden''' eller '''Asgaardsreien''' av 1800-tallets [[nasjonalromantikken|nasjonalromantikere]], er i norsk [[folketro]] et støyende følge av [[gjenferd]], drapsmenn, fylliker, [[tusse]]r og [[troll]] som red gjennom luften, ofte ledet av «Guro Rysserova», i mørketiden rundt [[jul]].<ref>Ohrvik, Ane; ''[[Allkunne]]''; Bø, Olav; Stovner, Ina Louise: «åsgårdsrei» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. mai 2024 fra [https://snl.no/%C3%A5sg%C3%A5rdsrei]</ref> Reia kalles også '''jolereia, joleskreia''' eller '''imberkulludn''' i norske [[dialekt]]er, på [[samisk språk|samisk]] ''joulogadze'', på svensk «Odens jakt»<ref>[https://royalposters.se/historieblogg/odens-jakt-sagen-fran-folktron/ «Odens jakt»]</ref> og på dansk ''den vilde jagt'', der [[Carsten Hauch]] har skrevet et dikt om [[sagn]]et.<ref>[https://kalliope.org/da/text/hauch2018032963 Carsten Hauch: «Den vilde jagt», ''kalliope.org]</ref>
⚫
[[Fil:Julereia - bergslien 1922.jpg|thumb|350px|Det humoristiske maleriet «Julereia» (1922) av [[Nils Bergslien]] viser et kaotisk, feststemt følge av [[underjordiske]], [[vetter]], [[nisse]]r, [[heks|trollkjerring]]er, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun [[julenatta]]. Opptoget er en variant av oskoreia og trolig knyttet til tradisjonen med å gå [[julebukk]] som en lystig feiring fra gård til gård.]]
⚫
== Definisjoner og bakgrunn==
I nordisk folketro opptrer flere steder en skikkelse som er identisk med guden [[Odin]]; i Sverige het han Oden og i [[Jylland]] «Wojens jeger», «Uons» eller lignende. Også i andre germanske områder kan jegerens navn knyttes til Odin, slik som Wuodan i Sørtyskland og ''Wuotis Heer'' i [[Sveits]]. Han kan også knyttes til [[Valdemar Atterdag]] i Danmark og [[Didrikssagaen|Didrik av Bern]] i Tyskland. I noen sagn rir jegeren alene, i andre har han med seg et følge av dødninger, [[alv]]er, [[demon]]er og vetter.<ref>K.M. Briggs: ''The Fairies in English Tradition and Literature'', University of Chicago Press, London, 1967 (s. 49-50)</ref>


Følget er kjent under ulike navn i ulike land, ofte med betydningen «den ville jakt», mens lokale [[sagn]] ga navn til ''Perchta'' (Tyskland), ''Herlathing'' (England), ''Mesnee d'[[Harlekin|Hellequin]]'' (Nord-Frankrike), ''Cŵn Annwn'' ([[Wales]]), ''[[Kain|Cain]]'s Hunt, Ghost Riders'' (USA), ''[[Herodes|Herod]]'s Hunt, Gabriel's Hounds'' og ''the devil's dandy dogs'' ([[Cornwall]]).<ref>[https://web.archive.org/web/20061028090823/http://www.isle-of-skye.org.uk/celtic-encyclopaedia/celt_d2b.htm «Devil's dandy dogs», ''encyclopedia of the Celts'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> Navnene ''Asgardreia'' ([[britiske øyer]]) og «oskorei» i Norge ble sagt å være forvanskninger av [[norrønt]] ''*ásgoðreið'' «Åsgudsrittet». Dette er en fortolkning som stammer fra [[Andreas Faye]]<ref>[https://naob.no/ordbok/%C3%A5sg%C3%A5rdsrei «åsgårdsrei», NAOB]</ref> og ukjent i gamle kilder; men som de fleste tidlige [[folkeminne]]samlere tilskrev han helst begreper fra folketroen et førkristent opphav.<ref>[[Velle Espeland]]: ''Spøkelse!'' (s. 109), forlaget Humanist, Oslo 2002, {{ISBN|82-90425-57-0}}</ref> [[Ivar Aasen]] mente «oskorei» kommer av [[norrønt]] ''oskurligr'' (= «farlig», «fæl»).
== Farlige vetter eller dauingeånder ==
Folk som ikke hadde gjort seg helt ferdig til [[julehøytiden]], kunne bli dratt med i følget som [[vehicula]] for de mytiske skikkelsene. For å verge seg mot å få plass i den ville ferd, ble det malt tjærekors på dørene for såvel mennesker som for dyr. Sagnene forteller at det kunne gå på helsen løs dersom en kom ut for reia. Hugen eller [[sjel]]en til den sovende kunne bli revet med og ført langt avsted.

⚫
== Definisjoner og bakgrunn==
⚫
[[Fil:Julereia - bergslien 1922.jpg|thumb|350px|Det humoristiske maleriet «Julereia» (1922) av [[Nils Bergslien]] viser et kaotisk, feststemt følge av [[underjordiske]], [[vetter]], [[nisse]]r, [[heks|trollkjerring]]er, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun [[julenatta]]. Opptoget er en variant av oskoreia og trolig knyttet til tradisjonen med å gå [[julebukk]] som en lystig feiring fra gård til gård.]]


*I ''Norsk etymologisk Ordbog'' holder forfatterne [[Hjalmar Falk]] og [[Alf Torp]] ''«Asgaardsreien eller Aasgaardsreien»'' for å være ''«en litterær og urigtig Form for n. dial. Oskorei.»''
*I ''Norsk etymologisk Ordbog'' holder forfatterne [[Hjalmar Falk]] og [[Alf Torp]] «Asgaardsreien eller Aasgaardsreien» for å være en litterær forvanskning av dialektordet «oskorei».
⚫
*''Åsgårdsreien'' er et begrep som [[romantikken|romantikerne]] direkte avledet av navnet på [[æsene]]s hjem [[Åsgard]]. I [[nasjonalromantikken]] var det viktig å knytte [[folketro]]en an til den [[norrøn mytologi|norrøne forestillingsverden]]. [[Johan Sebastian Welhaven]] skrev et langt episk dikt med dette som tittel.
*[[Ivar Aasen]] mener ordet ''oskoreia'' er avledet av adjektivet ''«ofsleg = den skræmelege Færda»'', mens siste ledd ''reida'' kommer av norrønt; ''«ridende Følge»''.
⚫
*[[Peter Nicolai Arbo]] malte oskoreia i flere utkast med dette motivet. Hovedversjonen ble malt i [[1872]] og hang i lang tid på en sentral plass i [[Nasjonalgalleriet]] i [[Oslo]].
⚫
*''Åsgårdsreien'' er et begrep som [[romantikken|romantikerne]] direkte avledet av navnet på [[æsene]]s hjem [[Åsgard]] (en ås, flere æser). I [[nasjonalromantikken]] var det viktig å knytte [[folketro]]en an til den [[norrøn mytologi|norrøne forestillingsverden]]. [[Johan Sebastian Welhaven]] skrev et langt episk dikt med dette som tittel.
[[Fil:Perchtenmaske.jpg|thumb|Maske båret av deltaker i Perchta-opptog, Tyskland.]]
*I tysk tradisjon blir [[den ville jeger]] som rir i spissen for følget [[the wild hunt|«das wütende Heer»]] omtalt som ''Wuotan''. Romantikerne satte navnet i sammenheng med [[Odin]].
⚫
Myten om oskoreia er knyttet til den gammelgermanske forestillingen om ''die wütende Heer'' («den rasende hæren») som ble sluppet løs i [[romjulen]], i overgangsfasen mellom jul og nyttår.
⚫
*[[Peter Nicolai Arbo]] malte oskoreia i flere utkast over dette motivet. Hovedvarianten ble malt i [[1872]] og hang i lang tid på en sentral plass i [[Nasjonalgalleriet]] i [[Oslo]].


Ifølge [[Peter Christen Asbjørnsen]] ble åsgårdsreien beskrevet slik i [[Sogn og Fjordane]]: «''...i Spidsen rider [[Nøkken]] paa sin sorte Hest, efter ham kommer gamle [[lensmann|Lensmanden]] paa [[Dalsøyra|Dalsøren]], en stor fæl Mand med Bjørneskindshue pas, bekjendt af sine slette Gjerninger i Livet og af alt det Spøgeri, som huserede, medens han laa Lig og blev begravet.''»<ref>Velle Espeland: ''Spøkelse!''</ref>
⚫
Myten om Oskoreia er knyttet til den gammelgermanske forestillingen om den ville jakt (''die wütende Heer'', «den rasende hæren»), som ble sluppet løs rundt [[liminalfasen]] som oppsto mellom [[julehelga]] og [[nyttårshelga]]. Et annet navn er derfor ''Joleskreia'' eller på [[samisk språk|samisk]] ''joulogadze''.


I [[antikkens Hellas]] ble følget anført av dødsgudinnen. I Danmark var anføreren en mann; i [[Jylland]] het han «Odinsjegeren», nord på [[Fyn]] «Palle jeger», på Øst[[sjælland]] «kong Volmer»,<ref>Mathiesen, Eske K.: «den vilde jagt» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 13. mai 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/den_vilde_jagt]</ref> dvs. [[Valdemar Atterdag]]. I Danmark er lederen vanligvis en rytter som jager hundene sine og kalles iblant «Wojens jeger» (en forvanskning av «Odins jeger»).<ref>Evald Tang Kristensen: ''Danske Sagn'', København 1928-39</ref> Lokale sagn varierer; i [[Aabenraa]] fortelles om «Gynters ville jakt» med grå hunder; ellers ble mannen kalt Gynteroth og skulle ha bodde på slottet i Aabenraa. I Bevtoft ble det snakket om «[[Abel av Danmark|kong Abels]] ville jakt». En [[husmann]] hevdet å ha møtt kong Valdemars ville jakt på Menstrup-markene en kveld han gikk hjemover fra arbeid. Han hørte angivelig kongen rope «Suu!» og så kom hundene med ild ut av gapet, fulgt av resten av jaktfølget - men på et blunk var alle vekk.<ref>[https://www.forn-sed.no/post/wojens-j%C3%A6ger-og-hans-hunde-del-2 ''Wojens Jæger farer gjennem Hus eller Gaard'', del 2]</ref>
Lederen for reia var i norsk tradisjon [[Sigurd Svein]] eller [[Sigurd Fåvnesbane]]. I folketroen hevdes det at ei [[hulder]] eller ei [[trollkjerring]] som ble kalt [[Guro Rysserova]] dannet baktroppen i opptoget.


I England kan føreren være den saksiske opprøreren ''Wild Edric''<ref>Katharine Briggs: ''An Encyclopedia of Fairies, Hobgoblins, Brownies, Boogies, and Other Supernatural Creatures'', «Wild Hunt», s. 436, {{ISBN|0-394-73467-X}}.</ref> alternativt [[kong Arthur]] eller ''Herne the hunter''. Det kan også være snakk om en britisk sagnkonge, Herla, som oppholdt seg for lenge i et [[alv]]ebryllup og først kom tilbake flere hundre år etter at han forsvant;<ref>[http://www.wild-hunt.lu.rs/leader/ «Herla», ''wild hunt]</ref><ref>[https://talesofbritainandireland.com/episode-38-king-herla-the-wild-hunt/ ''King Herla and the wild hunt]</ref> andre versjoner nevner [[eremitt]]en St. Guthlac<ref>[https://europeanconservative.com/articles/essay/reality-and-the-wild-hunt/ Sebastian Morello: ''Reality and the wild hunt]</ref> eller old Nick, dvs. [[djevelen]]; [[Odin|Woden]]<ref>Christina Hole: ''Haunted England: A Survey of English Ghost Lore'' (s. 5), Kessinger Publishing, 1941</ref> <ref>[https://web.archive.org/web/20080517025519/http://www.wicca.utvinternet.com/woden.htm ''Woden, Odin and the Runes'', hentet fra ''Wayback Machine]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20080619121642/http://phoenixandturtle.net/excerptmill/godsofengland.htm ''Looking for the Lost Gods of England'', hentet fra ''Wayback Machine]</ref> eller Jan Tregeagle som var en [[advokat]] fra Cornwall som unnslapp [[helvete]], men nå forfølges av djevelens hunder. På [[Dartmoor]] snakket folk om Dewer, old Crockern eller selveste [[Francis Drake]].
En annen mulig forklaring på leddet ''Osko'' eller ''Uske'' kan være ''øl-skurd''. Det er dermed sannsynlig at sagnet er knyttet til de eldgamle norske [[karneval]]stradisjonene i julehelga (se [[julebukk]]).


==Ganferd==
==Ganferd==
''Gandferd'' eller ''gandreið'' var i [[norrøn]] tid og i nordnorsk folketro et [[heks]]eritt eller en åsgårdsrei gjennom lufta. Gandferda kunne også forstås som en storm av [[gjenferd]], mens ordet ''gandreið'' betegnet selve luftrittet. Ordet [[gand]] betød opprinnelig en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte, og det er blitt foreslått at gandferden dermed er ett av opphavene til forestillingen om hekser som rir på sopelimene sine.
«[[Ganding|Gandferd]]» eller ''gandreið'' var i [[norrøn]] tid og nordnorsk folketro et [[heks]]eritt eller en åsgårdsrei gjennom lufta. Gandferda kunne også forstås som en storm av [[gjenferd]], mens ordet ''gandreið'' betegnet selve luftrittet. Ordet [[gand]] betød opprinnelig en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte.


==Lussireia==
==Lussireia==
Også i [[lussinatta]], årets lengste og farligste og natta før [[luciadagen]], kunne den kvinnelige, uhyggelige vetten [[Lussi]] ifølge deler av norsk folketro komme med sitt trollfølge i «lussiferda» eller «lussireia».
Også i [[lussinatta]], årets lengste og farligste og natta før [[luciadagen]], kunne den kvinnelige vetten [[Lussi]] ifølge deler av norsk folketro komme med sitt trollfølge på «lussiferd» eller «lussirei».


==Asgardsreia - Black Metal nazi-festival i Ukraina==
==Asgardsreia - ''black metal'' nazi-festival i Ukraina==
En festival for [[nynazisme|nynazister]] i Ukraina har også tatt navnet Asgardsreia.
En festival for [[nynazisme|nynazister]] i [[Ukraina]] har tatt navnet Asgardsreia.
<ref>https://www.vice.com/en/article/dygg9j/a-black-metal-festival-in-ukraine-this-weekend-is-the-neo-nazi-networking-event-of-the-year</ref>
<ref>[https://www.vice.com/en/article/dygg9j/a-black-metal-festival-in-ukraine-this-weekend-is-the-neo-nazi-networking-event-of-the-year Ukrainsk ''black metal''-festival]</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 10. des. 2024 kl. 14:36

Maleriet «Åsgårdsreien» av Peter Nicolai Arbo (1872).

Oskorei eller åsgårdsrei, tidligere skrevet Aasgaardsreiden eller Asgaardsreien av 1800-tallets nasjonalromantikere, er i norsk folketro et støyende følge av gjenferd, drapsmenn, fylliker, tusser og troll som red gjennom luften, ofte ledet av «Guro Rysserova», i mørketiden rundt jul.[1] Reia kalles også jolereia, joleskreia eller imberkulludn i norske dialekter, på samisk joulogadze, på svensk «Odens jakt»[2] og på dansk den vilde jagt, der Carsten Hauch har skrevet et dikt om sagnet.[3]

Det humoristiske maleriet «Julereia» (1922) av Nils Bergslien viser et kaotisk, feststemt følge av underjordiske, vetter, nisser, trollkjerringer, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun julenatta. Opptoget er en variant av oskoreia og trolig knyttet til tradisjonen med å gå julebukk som en lystig feiring fra gård til gård.

Definisjoner og bakgrunn

I nordisk folketro opptrer flere steder en skikkelse som er identisk med guden Odin; i Sverige het han Oden og i Jylland «Wojens jeger», «Uons» eller lignende. Også i andre germanske områder kan jegerens navn knyttes til Odin, slik som Wuodan i Sørtyskland og Wuotis Heer i Sveits. Han kan også knyttes til Valdemar Atterdag i Danmark og Didrik av Bern i Tyskland. I noen sagn rir jegeren alene, i andre har han med seg et følge av dødninger, alver, demoner og vetter.[4]

Følget er kjent under ulike navn i ulike land, ofte med betydningen «den ville jakt», mens lokale sagn ga navn til Perchta (Tyskland), Herlathing (England), Mesnee d'Hellequin (Nord-Frankrike), Cŵn Annwn (Wales), Cain's Hunt, Ghost Riders (USA), Herod's Hunt, Gabriel's Hounds og the devil's dandy dogs (Cornwall).[5] Navnene Asgardreia (britiske øyer) og «oskorei» i Norge ble sagt å være forvanskninger av norrønt *ásgoðreið «Åsgudsrittet». Dette er en fortolkning som stammer fra Andreas Faye[6] og ukjent i gamle kilder; men som de fleste tidlige folkeminnesamlere tilskrev han helst begreper fra folketroen et førkristent opphav.[7] Ivar Aasen mente «oskorei» kommer av norrønt oskurligr (= «farlig», «fæl»).

Maske båret av deltaker i Perchta-opptog, Tyskland.

Myten om oskoreia er knyttet til den gammelgermanske forestillingen om die wütende Heer («den rasende hæren») som ble sluppet løs i romjulen, i overgangsfasen mellom jul og nyttår.

Ifølge Peter Christen Asbjørnsen ble åsgårdsreien beskrevet slik i Sogn og Fjordane: «...i Spidsen rider Nøkken paa sin sorte Hest, efter ham kommer gamle Lensmanden paa Dalsøren, en stor fæl Mand med Bjørneskindshue pas, bekjendt af sine slette Gjerninger i Livet og af alt det Spøgeri, som huserede, medens han laa Lig og blev begravet.»[8]

I antikkens Hellas ble følget anført av dødsgudinnen. I Danmark var anføreren en mann; i Jylland het han «Odinsjegeren», nord på Fyn «Palle jeger», på Østsjælland «kong Volmer»,[9] dvs. Valdemar Atterdag. I Danmark er lederen vanligvis en rytter som jager hundene sine og kalles iblant «Wojens jeger» (en forvanskning av «Odins jeger»).[10] Lokale sagn varierer; i Aabenraa fortelles om «Gynters ville jakt» med grå hunder; ellers ble mannen kalt Gynteroth og skulle ha bodde på slottet i Aabenraa. I Bevtoft ble det snakket om «kong Abels ville jakt». En husmann hevdet å ha møtt kong Valdemars ville jakt på Menstrup-markene en kveld han gikk hjemover fra arbeid. Han hørte angivelig kongen rope «Suu!» og så kom hundene med ild ut av gapet, fulgt av resten av jaktfølget - men på et blunk var alle vekk.[11]

I England kan føreren være den saksiske opprøreren Wild Edric[12] alternativt kong Arthur eller Herne the hunter. Det kan også være snakk om en britisk sagnkonge, Herla, som oppholdt seg for lenge i et alvebryllup og først kom tilbake flere hundre år etter at han forsvant;[13][14] andre versjoner nevner eremitten St. Guthlac[15] eller old Nick, dvs. djevelen; Woden[16] [17][18] eller Jan Tregeagle som var en advokat fra Cornwall som unnslapp helvete, men nå forfølges av djevelens hunder. På Dartmoor snakket folk om Dewer, old Crockern eller selveste Francis Drake.

Ganferd

«Gandferd» eller gandreið var i norrøn tid og nordnorsk folketro et hekseritt eller en åsgårdsrei gjennom lufta. Gandferda kunne også forstås som en storm av gjenferd, mens ordet gandreið betegnet selve luftrittet. Ordet gand betød opprinnelig en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte.

Lussireia

Også i lussinatta, årets lengste og farligste og natta før luciadagen, kunne den kvinnelige vetten Lussi ifølge deler av norsk folketro komme med sitt trollfølge på «lussiferd» eller «lussirei».

Asgardsreia - black metal nazi-festival i Ukraina

En festival for nynazister i Ukraina har tatt navnet Asgardsreia. [19]

Referanser

  1. ↑ Ohrvik, Ane; Allkunne; Bø, Olav; Stovner, Ina Louise: «åsgårdsrei» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. mai 2024 fra [1]
  2. ↑ «Odens jakt»
  3. ↑ Carsten Hauch: «Den vilde jagt», kalliope.org
  4. ↑ K.M. Briggs: The Fairies in English Tradition and Literature, University of Chicago Press, London, 1967 (s. 49-50)
  5. ↑ «Devil's dandy dogs», encyclopedia of the Celts, hentet fra Wayback Machine
  6. ↑ «åsgårdsrei», NAOB
  7. ↑ Velle Espeland: Spøkelse! (s. 109), forlaget Humanist, Oslo 2002, ISBN 82-90425-57-0
  8. ↑ Velle Espeland: Spøkelse!
  9. ↑ Mathiesen, Eske K.: «den vilde jagt» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 13. mai 2024 fra [2]
  10. ↑ Evald Tang Kristensen: Danske Sagn, København 1928-39
  11. ↑ Wojens Jæger farer gjennem Hus eller Gaard, del 2
  12. ↑ Katharine Briggs: An Encyclopedia of Fairies, Hobgoblins, Brownies, Boogies, and Other Supernatural Creatures, «Wild Hunt», s. 436, ISBN 0-394-73467-X.
  13. ↑ «Herla», wild hunt
  14. ↑ King Herla and the wild hunt
  15. ↑ Sebastian Morello: Reality and the wild hunt
  16. ↑ Christina Hole: Haunted England: A Survey of English Ghost Lore (s. 5), Kessinger Publishing, 1941
  17. ↑ Woden, Odin and the Runes, hentet fra Wayback Machine
  18. ↑ Looking for the Lost Gods of England, hentet fra Wayback Machine
  19. ↑ Ukrainsk black metal-festival

Se også

Kilder

  • Edvardsen, Erik Henning (red) 1997: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folkero og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad. (s. 48-50). Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-17965-7 (P.Chr. Asbjørnsens lange artikkelserie fra Illustreret Nyhedsblad i 1852 med tittelen "Den vilde Jagt. Asgaardsreien" finnes gjengitt i denne samlingen på sidene 97-124.)
  • Lecouteux; Claude 2011: Phantom Armies of the Night. The Wild Hunt and the Ghostly Processions of the Undead. Vermont: Inner Traditions International. ISBN 978-159477436-2

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Oskorei&oldid=361832»