Myrtle Wright Radley: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 3. des. 2024 kl. 08:48

Myrtle Wright Radley

Myrtle Aldren Wright Radley (født 1903 i Cambridge, død 1991) var en britisk fredsaktivist og motstandskvinne under andre verdenskrig i Norge.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Wright vokste opp i Cambridge i Storbritannia, der hun også studerte naturfag.[1] Hun var pasifist, sluttet seg til kvekerne og arbeidet før andre verdenskrig for kvekernes hjelpeorganisasjon.[1] Wright var en tid i India og møtte Mahatma Gandhi, som hun senere også utga en bok om på norsk.[2]

I 1939 startet Wright arbeid for kvekerne i Skandinavia, først i Sverige, fra 1940 også i Norge.[1] Etter Tysklands okkupasjon av Norge fikk hun forbud mot å forlate landet. Gjennom ekteparet Diderich H. Lund og Sigrid Helliesen Lund kom hun med i motstandsarbeid og måtte i 1944 flykte til Sverige.[1] Derfra kom hun senhøsten samme år tilbake til hjemlandet Storbritannia. Wright vendte i 1946 tilbake til Norge for å delta i arbeidet Fredsvennenes hjelpetjeneste gjorde i Finnmark.[3] I 1974 utga hun boken Norwegian Diary 1940–1945, der hun deler sine opplevelser i Norge under andre verdenskrig. Dagboken forteller også om nazistenes forfølgelse av jøder i Norge og arbeid for å hjelpe jødene.[4]

Wright gjorde en viktig innsats for kvekerne i Norge. I 1947, samme år som Vennenes Samfunns Råd og American Friends Service Committee fikk Nobels fredspris, holdt hun en foredragsserie[5] om kvekerne i Nobelinstituttet og også foredrag i radioen.[6]

Senere arbeidet Wright, sammen med sin mann Philip Radley, en tid i Sør-Afrika og var der engasjert i kvekernes kamp mot apartheid.[1] Dette arbeidet fortsatte etter at ekteparet vendte tilbake til Storbritannia.

Wright ble i 1946 tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremrakende [sic] fortjenester av Norges sak under krigen».[7]

Norges Hjemmefrontmuseum oppbevarer hennes etterlatte papirer.[8]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Norwegian diary 1940–1945, London: Friends Peace and International Relations Committee, 1974
  • Gandhi, Stavanger: Stabenfeldt, 1951
  • Nothing Can Hinder a Star from Shining. Some tales about Norway under occupation, London: Friends' Home Service Committee, 1946

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Bernt H. Lund: «Nekrologer. Myrtle Wright Radley», Aftenposten, 14. januar 1992, s. 10.
  2. Diderich H. Lund: «Et liv i kamp for menneskets verd», Verdens Gang, 16. mars 1951, s. 6.
  3. Inez Boon Ulfsby: Et håndslag til Finnmark. Fredsvennenes hjelpetjeneste under gjenreisningen 1946–47, Oslo: Tiden, 1982, s. 22, 34 og 77.
  4. Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2: 1940-1980, Oslo: Universitetsforlaget, 1987, note 156 s. 607.
  5. Hans Eirik Aarek: The Norwegian Religious Society of Friends, Quakers, as a cultural agent in Stavanger 1920-1955. A case study[død lenke], Paper for the ICCPR 2008 Conference in Istanbul 20–24 August 2008, besøkt 15. oktober 2009.
  6. Verdens Gang 31. desember 1947, s. 14.
  7. «Offisielt fra statsråd», Verdens Gang, 23. november 1946, s. 7.
  8. Alfabetisk oversikt over private arkiver ved NHM Arkivert 11. mai 2009 hos Wayback Machine., Forsvaret.no, besøkt 15. oktober 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata