Ulrich Stang: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 5. nov. 2024 kl. 08:21
| Ulrich Stang |
|---|
Ulrich Herman Fredrik Stang (født 20. januar 1887 i Stavanger, død 23. oktober 1972) var en norsk diplomat.[1][2][3] [4]
Han var sønn av kjøpmann Aimar (Annar) Theophil Herman Fredrik Stang (1857-1898)[5] og Bertha Rønneberg (1859–1924) fra Stavanger,[6] hvis bror var høyesterettsadvokaten Hans Johndahl Rønneberg (1867-1941), som fra 1928 hadde vært Den norske frimurerordens stormester. Ulrich Stang var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[7]Han ble cand.jur. 1911 og var et par år i ansettelse hos en fjern slektning, skipsreder Jørgen Breder Stang (1874–1950). Fra 1914 var han tilknyttet utenrikstjenesten.
Han var under krigen medlem av Nasjonal Samling.
Stang ble i 1949 dømt til 8 års tvangsarbeid, rettighetstap, tap av stillingen som legasjonsråd og inndragning av 15 000 kroner. Han ble frifunnet for tiltalen om å ha holdt tilbake opplysninger om planene for invasjonen av Norge, men ble funnet skyldig i bistand til fienden.[8] Dommen fra 1948 var først på 4 års tvangsarbeid, men dette ble doblet av Høyesterett i 1949 etter en anke fra påtalemyndighetene.[9] Han ble samme år fratatt St. Olavs Orden.[10]
Posteringer[rediger | rediger kilde]
- 1914–1915 sekretær og visekonsul ved konsulatet i Bahia, Brasil.[11]
- 1915–1922 sekretær i UD, senere byråsjef.
- Stang var sekretær for Utenrikskommisjonen av 1919 som utredet status og videre retning for den norske utenrikstjeneste.[12]
- 1922–1928 legasjonssekretær ved legasjonen i Berlin[13]
- 1928–1930 legasjonssekretær ved legasjonen i Stockholm
- 1930–1934 legasjonssekretær ved legasjonen i Paris
- 1934–1940 legasjonssekretær ved legasjonen i Berlin under minister Arne Scheel
- Det var Stang som den 4. april 1940 mottok de første meldinger fra en nederlandsk militærattaché, om at Tyskland planla å angripe Norge, bekreftet den 7. april da Ulrich besøkte den danske legasjonen som kunne fortelle at flåten i Stettin skulle opp til Danmark og Norge.[14]
- 1940–1945 sentraladministrasjonen i Oslo
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Fødselsdato hentet fra gravferdsetaten i Oslo og familiegraven.
- ↑ Legasjonsråd Ulrich Stang er død i Folk og Land den 11. november 1972.
- ↑ Ulrich Stang - Norsk krigsleksikon s. 394
- ↑ Folketellingen 1910 da han bodde i Balders gate 9 i Kristiania - digitalarkivet.no
- ↑ Fødselsprotokoll
- ↑ Folketellingen 1900. Han bodde i Engelsmindegaten 18.
- ↑ Stavanger Aftenblad: "Studentene fra 1905", 2. september 1955 s.6.
- ↑ «Ulrich Stang dømt til 4 års tvangsarbeid». Aftenposten Morgen. 28. august 1948. s. 1. «Forøvrig ble han funnet skyldig bl.a. i bistand til fienden ved sin ondartede propagandavirksomhet.»
- ↑ «Nordlandsposten 1949.02.28». Norge;Nordland;;Bodø;;;;. s. 1.
- ↑ «Bergens Arbeiderblad 1949.05.05». Norge;Vestland;;Bergen;;;;. s. 3.
- ↑ Ifølge 17de mai i Rio de Janeiro i Aftenposten den 18. juni 1914, var Stang sekretær ved konsulatet i Bahia. Dette bekreftes av Øvre Richter Frisch i reisebrevet Bahia, tobak og kakao på trykk i Aftenposten den 30. mai 1915
- ↑ Innstilling fra Utenrikskommisjonen av 1919–1920. 2 : Organisasjon av Norges diplomatiske og konsulære representasjon fra 1920.
- ↑ Den nye legationssekretær i Berlin i Aftenposten den 7. juli 1922.
- ↑ Bjørn Bjørnsen omtaler Stang flere ganger i boka Det utrolige døgnet fra 1999.