Trine Rein: Forskjell mellom sideversjoner
(→Diskografi: Rydding (noe).) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 15:18
| Trine Rein |
|---|
Trine Rein (født 7. november 1970) er en norsk sanger. Hun er født i San Francisco og har både amerikansk og norsk statsborgerskap. Hun er oppvokst på Nesodden.[1][2]
Etter et kort opphold i USA, hvor hun jobbet som limousinsjåfør, kom hun tilbake til Norge.[3]
Hun fikk sitt gjennombrudd i 1993 med debutalbumet Finders, Keepers som lå øverst på salgslistene i Norge i fem uker og har totalt solgt til 3 × platina.[4] Albumet ga henne prisen Årets nykommer under Spellemannprisen 1993.[5] Året etter ble hun nominert til årets spellemann under Spellemannprisen 1994, som dette året ble kåret delvis ved hjelp av publikumsstemmer.[6] Hun ga ut sitt andre album, Beneath My Skin, i 1996. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 1996 i klassen kvinnelig artist.[5]
Rein ble populær i Japan, hvor nesten to tredeler av totalt ca. 600 000 eksemplarer av det første albumet ble solgt. Hun deltok i Norsk Melodi Grand Prix i 2006 og 2007. I 2009 deltok hun i Zebra Grand Prix på TV 2 Zebra, hvor hun sammen med lagkamerat Jan Erik Larssen kom på førsteplass. Hun var i 2015 finalist i NRKs musikkonkurranse Stjernekamp. Hun har i flere år turnert met egen juleproduksjon. I 2021 vant hun Gammleng-prisen i klassen sanger.[7]
I forbindelse med Julegaven, et musikalbum fra 2011 med julesanger på norsk og engelsk, sto hun fram som kristen.[8]
Hun er gift med Lars Monsen.[9]
Diskografi
Album
- 1993: Finders, Keepers
- 1996: Beneath My Skin
- 1998: To Find the Truth
- 2004: The Very Best of Trine Rein (samlealbum)
- 2010: Seeds of Joy
- 2011: Julegaven
- 2013: 20 år midt i musikken - Hit'er & favoritter live (samlealbum)
- 2017: The Well
- 2019: Julegaven – med Eli Kristin Hansveen
- 2022: Alive
Singler
- 1991: «Ghost Jam» – sammen med W.I.P
- 1993: «Just Missed The Train»
- 1994: «Stay with me baby»
- 1996: «Torn»
- 1996: «Do you really wanna leave me this way»
- 1996: «The State I'm in»
- 1996: «Never Far Away»
- 1997: «David»
- 1998: «World Without You»
- 1998: «Stars And Angels»
- 2014: «Closer»
- 2016: «Don't Say It's Over»
- 2016: «Hello It's Me»
- 2019: «Where do we go?» – duett med Ole Børud
- 2020: «You Make Me Oooo»
- 2020: «Joy»
- 2020: «Mother»
- 2020: «Get Your Act Together»
- 2021: «Live & Forgive»
- 2021: «Fighter»
- 2021: «Prove Myself»
- 2021: «Heroine»
- 2021: «Nå er det jul igjen» – duett med Adrian Jørgensen
- 2022: «Be Ok»
Annet
- 2008: Time for Peace – med KOR-90
Referanser
- ↑ «Biography». Trine Rein (på English). Besøkt 15. august 2020.
- ↑ 50 års omtale i Aftenposten 7. november 2020
- ↑ «- Det var rart å ha solgt en million album på verdensbasis og ikke ha råd til en kaffe». Dagbladet.no (på norsk). 10. oktober 2014. Besøkt 19. oktober 2018.
- ↑ «Trine Rein går country». ta.no. 28. september 2010. Besøkt 11. juni 2021.
- ↑ 5,0 5,1 «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 11. juni 2021.
- ↑ «Traust nominasjon». Helgeland Arbeiderblad. 9. januar 1995. s. 22.
- ↑ «Rolf Gammlengs pris våren 2021». ffuk.no. 1. juni 2021. Besøkt 11. juni 2021.
- ↑ Storhaug, Sofia (2. desember 2012). «Trine Rein: - Foreldrene mine lurte på gudstroen var ekte». VG (på norsk). Besøkt 9. oktober 2024.
- ↑ Hagen, Angelica; Skevik, Erlend (7. november 2015). «Trine Rein og Lars Monsen giftet seg i hemmelighet». VG (på norsk). Besøkt 9. oktober 2024.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata