Torleif Bjøntegaard: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
(1885–1964))
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Torleif Bjøntegaard''' (født [[7. desember]] [[1885]] i [[Øvre Rendal]], død [[22. januar]] [[1964]] i Øvre Rendal, også kjent som Thorleif Jensen Bjøntegaard og Th.J. Bjøntegaard) var en gårdbruker, skogeier, tømmermåler og lokalpolitiker for [[Høyre]] som var [[Liste over ordførere i Rendalen|ordfører i Øvre Rendal]] 1920-1922.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001571838 Torleif Jensen; født 7.12.1885; døpt 10.1.1886]; Ministerialbok for Rendal prestegjeld, Øvre Rendal sokn 1878-1901; Digitalarkivet.no</ref><ref name="dis"/><ref name="komm"/>
'''Torleif Bjøntegaard''' (1885–1964) var en gårdbruker, skogeier, tømmermåler og lokalpolitiker for [[Høyre]] som var [[Liste over ordførere i Rendalen|ordfører i Øvre Rendal]] 1920-1922.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001571838 Torleif Jensen; født 7.12.1885; døpt 10.1.1886]; Ministerialbok for Rendal prestegjeld, Øvre Rendal sokn 1878-1901; Digitalarkivet.no</ref><ref name="dis"/><ref name="komm"/>


Bygdas dyrlege [[Halvor Paus]] beskriver ham som «selve høvdingen i øvre bygd» og som «staut, myndig og kraftig».<ref name="paus"/> Han ble i 1950 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]].<ref>[https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Bj%C3%B8ntegaard&type=&aarstall= Tildelinger av ordener og medaljer]; kongehuset.no</ref> Han ga ut en bok «En del av mine opplevelser og erindringer» i 1958
Bygdas dyrlege [[Halvor Paus]] beskriver ham som «selve høvdingen i øvre bygd» og som «staut, myndig og kraftig».<ref name="paus"/> Han ble i 1950 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]].<ref>[https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Bj%C3%B8ntegaard&type=&aarstall= Tildelinger av ordener og medaljer]; kongehuset.no</ref> Han ga ut en bok «En del av mine opplevelser og erindringer» i 1958

Sideversjonen fra 20. jul. 2024 kl. 12:18

Torleif Bjøntegaard

Torleif Bjøntegaard (1885–1964) var en gårdbruker, skogeier, tømmermåler og lokalpolitiker for Høyre som var ordfører i Øvre Rendal 1920-1922.[1][2][3]

Bygdas dyrlege Halvor Paus beskriver ham som «selve høvdingen i øvre bygd» og som «staut, myndig og kraftig».[4] Han ble i 1950 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[5] Han ga ut en bok «En del av mine opplevelser og erindringer» i 1958

Gårdbruker

Som ung gikk han på Jønsberg landbruksskole 1905–06.[6] Han var gårdbruker på gården Nordre Bjøntegaard (eller Helges[7]), som han overtok etter mora i 1909 (faren forsvant i 1898[8]), og overlot til dattera Birgit.[9][10][11] Han anla elektrisk kornmølle på gården i 1917.[12]

Bjøntegaard var lotteier ved Sølensjøen og deltok i Sølensjøfisket.[9] Han skrev artikkelen «Om sikfisket» i oppslagsverket Jakt og fiske.[13]

Han samarbeidet med Jens Løken og K. Ellevold om etableringen av Rendalen renselskap omkring 1920,[14][10][15] og ble i 1961 tildelt den første viltstellprisen fra NJFF for dette arbeidet.[16] Han skrev flere artikler om dette arbeidet i NJFFs tidsskrift Meddelelser fra Norsk Jæger- og Fisker-Forening: «Reinbestanden i Østerdalsfjellene på østsiden av Glommen» (1921), «Reinflokken i Rendalsfjellene» (1924), «Reinen i Rendalssølen» (1929) og «Reinstammen i Rendalsfjellene» (1937).[17]

Han hadde noen tillitsverv i Glommen skogeierforening,[18] blant annet som foreningens representant i styret for Glommen tømmermåling 1927–39.[19] Han var også formann i Nord-Østerdal skogforening 1920–30.[20] Fra 1939 til 1953 var han ansatt i Glommen tømmermåling som distriktssjef.[19] Som representant for skogeierne var han part i skogarbeiderkonfliktene omkring 1930, med fagforeningslederen Knut Vardenær Brøten som motpart.[14]

Samfunnsengasjert

Høyfjellskommisjonens medlemmer anno 1933 på tunet på Nordre Bjøntegaard. Torleif Bjøntegaard til venstre.

Han satt i kommunestyret fra 1914, og var varaordfører 1914–1919 mens Martin Hornseth var ordfører.[10] Han var også lensmann i Rendalen 1945–47.[9][14] Han var fylkesstyremedlem i Hedmark Høyre 1920–22, 1930–36 og 1948–50.[21]

Bjøntegaard var medlem av Høyfjellskommisjonen fra 1918 til 1953.[10][22] Han var medlem av Jaktlovkomiteen av 1937, som i 1939 la fram en innstilling som dannet grunnlag for Jaktloven av 1951.[23][24] Han var også medlem av et nytt lovutvalg oppnevnt av Riksjegermesteren i 1940.[24]

Han var aktivt engasjert i skyttersport, jakt, fiske og friluftsliv.[22][25] Han var invitert medlem av Den Norske Turistforening,[26] og skrev artikkelen «Fiske, fangst og jakt» i Den norske turistforenings årbok 1949, hvor temaet var «Østerdalene».[26]

Han var områdesjef i Hjemmefronten fra 1943 til 1944.[14][27]

Han var den første i Rendalen som eide en bil.[4] Sammen med Johs. Myrberg og Melkior Undseth bidro han til utgivelsen av Bulls bygdebok.[10][14] Han utga boka En del av mine opplevelser og erindringer i 1958.[14]

En minnestøtte over ham er reist ved Stonga i rendalsfjellene.[4]

Referanser

  1. Torleif Jensen; født 7.12.1885; døpt 10.1.1886; Ministerialbok for Rendal prestegjeld, Øvre Rendal sokn 1878-1901; Digitalarkivet.no
  2. Torleif Js. Jensen Bjøntegaard; Gravminner i Norge
  3. Tidligere ordførere i Rendalen; rendalen.kommune.no
  4. 4,0 4,1 4,2 Paus, Halvor (1988). Nå kommer dyrlegen. Oslo: Gyldendal. s. 126–136. ISBN 8205176647. 
  5. Tildelinger av ordener og medaljer; kongehuset.no
  6. Lillevold, Eyvind (1947). Jønsberg landbruksskole 1847-1947. s. 241. 
  7. Amund Helland (1902). Norges land og folk. Bind 4, del 2: Hedemarkens amt; Byerne og herrederne. Aschehoug. s. 543. 
  8. «Dødsformodningsdomstevning». Østerdølen 13. oktober 1909. Tynset. 1909. s. 3. 
  9. 9,0 9,1 9,2 Lintoft, Kari (1989). Øvre Rendal : gårdenes og slektenes historie. Bygdebokkomitéen. s. 197–199. ISBN 8299194601. 
  10. 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 Bull, Jacob B. (1940). Øvre Rendalen, gårdenes og slektenes historie. Gyldendal. s. forordet, 30–33. 
  11. Norske gardsbruk : Hedmark fylke. 2. Oslo: Forlaget Norske gardsbruk. 1943. s. 1656. 
  12. Hedmark fylke : Østerdalen og østerdølerne. Aktieforlaget Johannes Hanche. 1923. s. 136. 
  13. «Om sikfisket». Jakt og fiske. Fiske. Oslo: Norsk arkivforskning. 1961. s. 380–388. 
  14. 14,0 14,1 14,2 14,3 14,4 14,5 T. Js. Bjøntegaard (1958). En del av mine opplevelser og erindringer. Flisa. 
  15. T. Js. Bjøntegaard (1960). «Reinstammen i Rendalsfjellene, hvorledes den ble til – og utnyttes». Jakt og fiske i Norge. Jakt. Oslo: Norsk arkivforskning. s. 279–286. 
  16. «Vilt- og fiskeprisene ble i år tildelt …». Arbeiderbladet 4. oktober 1962. Oslo. 1962. s. 5. 
  17. Meddelelser fra Norsk Jæger- og Fisker-Forening : Hovedregister over samtlige artikler og notiser i Norsk jæger- og fisker-forenings tidsskrift 1907-1941. Oslo: NJFF. 1942. s. 41, 130f. 
  18. Grambo, Per (1953). Glommens Skogeierforening Glommen Salgsforening. Oslo: Glommen Salgsforening. 
  19. 19,0 19,1 Elster, Johannes (1959). Glommens tømmermaaling gjennem 50 år. Glommens tømmermaaling. s. 342, 344. 
  20. Skjegstad, A. (1976). Skogbruk i Hedmark. Skogselskapet. s. 170. ISBN 8271040243. 
  21. Lillevold, Eyvind (1963). Hedmark høyre 1883-1963. [Hedmark høyre]. s. 107. 
  22. 22,0 22,1 Med stang og børse : et raskt opptog fra jeger- og fiskerliv i Hedmark fra gammel og ny tid. Elverum. 1963. s. 112–114. 
  23. Jaktloven av 14. desember 1951. Oslo: Grøndahl. 1953. s. 6. 
  24. 24,0 24,1 Søilen, Espen (1995). Sportsmenn i veideland : Norges jeger- og fiskerforbund : 125 års arbeid for jakt og fiske som rekreasjon : 1871-1996. [NJFF]. s. 167, 173f. ISBN 8299293510. 
  25. «Jakthistorier og skrøner [intervju med Bjøntegaard]». Jakt og fiske i Norge. Jakt. Oslo: Norsk arkivforskning. 1960. s. 669–673. 
  26. 26,0 26,1 Den norske turistforenings årbok 1949. Oslo: Norske turistforening. 1949. s. 145–148, 256. 
  27. Lunde, Jon Vegard (1998). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. Lunde pressetjeneste. s. 305. ISBN 8299096634. 
Autoritetsdata