Edmund Veesenmayer: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 2. okt. 2024 kl. 15:41

Edmund Veesenmayer (født 12. november 1904 i Bad Kissingen, død 24. desember 1977 i Darmstadt) var en tysk nazist og SS-general som i betydelig grad bidro til holocaust i Ungarn og Kroatia. Han var formelt underordnet utenriksminister Joachim von Ribbentrop, rapporterte til Ernst Kaltenbrunner om fremgangen i utryddelsen av jødene, og han samarbeidet tett med Adolf Eichmann.^[1]

Veesenmayer ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Straffen ble omgjort til 10 år og han ble løslatt i 1951 etter ordre fra den amerikanske generalen John J. McCloy.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Edmund Veesenmayer var sønn av realskolelæreren Franz Xaver Veesenmayer fra Oberstaufen ved Kempten. Etter abitur, studerte han statsvitenskap i München i årene mellom 1923 og 1926. Deretter tok han doktorgraden hos sosialøkonomen Adolf Weber. Han arbeidet deretter som dosent ved Technische Universität München og ved handelshøyskolen i Berlin.

Nasjonalsosialist[rediger | rediger kilde]

Veesenmayer sluttet seg til det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i februar 1932 og han ble medlem av den økonomiske kretsen til Wilhelm Keppler, også kalt Freundeskreis Heinrich Himmler. Her fikk han mange viktige kontakter i sentrale posisjoner og gikk i juni 1934 inn i SS.

Keppler sto for planleggingen av den økonomiske delen av Anschluss, og Veesenmayer bisto ham i dette.

I begynnelsen av 1941 ble han knyttet til det tyske diplomatiske personalet i Zagreb i Kroatia.

Han nådde graden Brigadeführer i SS.

Holocaust[rediger | rediger kilde]

Han spilte en viktig rolle i holocaust, forfølgelsene og drapene på kroatiske og serbiske jøder og andre. I mars 1944 ble han Tysklands representant og i realiteten øverste makthaver i Ungarn, med tittelen Reichsbevollmächtigter og medvirket der til Holocaust i Ungarn.^[1]

Ministerieprosessen[rediger | rediger kilde]

I Ministerieprosessen i 1949 ble han dømt til 20 år i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten, slaveri og medlemskap i en kriminell organisasjon. Straffen ble senere redusert til 10 år. Han ble løslatt 16. desember 1951 etter ordre fra general John J. McCloy.^[1]

Han døde av hjertesvikt i 1977.^[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ ^1,0 ^1,1 ^1,2 ^1,3 Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO, s. 297-299.

Autoritetsdata

[Bartrop-1] 1,0 ^1,1 ^1,2 ^1,3 Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO, s. 297-299.

[1]