Sæterhytten på Dronningberget: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Fil:Sæterhytten 2012-4.jpg|thumb|Den tilhørende paviljongen.{{Foto|Vidar Iversen}}]] |
[[Fil:Sæterhytten 2012-4.jpg|thumb|Den tilhørende paviljongen.{{Foto|Vidar Iversen}}]] |
||
[[Fil:Interiør, Sæterhytten.JPG|thumb|Interiør, Sæterhytten.{{Foto|Anne Husbyn}}]] |
[[Fil:Interiør, Sæterhytten.JPG|thumb|Interiør, Sæterhytten.{{Foto|Anne Husbyn}}]] |
||
'''Sæterhytten på Dronningberget''' er en antikvarisk bygning i tidlig [[sveitserstil]], som ligger på [[Dronningberget]] i folkeparken på [[Bygdøy kongsgård]]. |
'''Sæterhytten på Dronningberget''' er en antikvarisk bygning i tidlig [[sveitserstil]], som ligger på [[Dronningberget]] i folkeparken på [[Bygdøy kongsgård]]. |
||
Stedet ligger med utsikt til [[Frognerkilen]] og [[Ekebergåsen]], og sto ferdig restaurert i mai 2011 etter en restaureringsprosess.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2011/overrekkelse-av-saterhytten.html?id=641474 ''Overrekkelse av Sæterhytten''. regjeringen.no, 28. april 2011] (besøkt 30. oktober 2012)</ref> Restaureringsprosessen og oppgraderingen av området rundt var en gave fra den norske regjering til Kongeparet i anledning deres 70-årsdager i 2007.{{Trenger referanse|dato=05/24}} |
|||
== Historie == |
== Historie == |
||
{{Refforbedreavsnitt}} |
|||
Sæterhytten ble flyttet til Dronningberget i 1862, angivelig på ordre fra [[Louise av Norge og Sverige|dronning Louise]] (1828-1871), eller muligens også som en gave fra hennes ektemann kong [[Karl XV]] (1826-1872) av Sverige og Norge. I perioden mellom 1851 og 1862 fungerte bygningen som badehus for de kongelige, og lå forankret ved Oscarshalls strand. Badehuset ble oppført samtidig med lystslottet [[Oscarshall]], tegnet av arkitekt [[P. H. Holtermann|Peter Høier Holtermann]] (1820-1865). Badehuset var bygget på en pram, og kunne flyttes rundt i viken etter brukernes ønsker. Omkostningene til byggingen av badehuset var på hele 900 spesidaler, mot en opprinnelig bevilgning på 500 spesidaler. Dessverre bød sjøsettingen av badehuset på flere utgifter, for prammen bygningen fløt på ble stadig angrepet av skipsmark og trengte derfor løpende vedlikehold. Løsningen ble å bygge om badehuset til en romantisk paviljong inspirert av samtidens trender innen hage- og parkkunst. Plasseringen på et vakkert utsiktspunkt på Dronningberget passet svært godt inn i planene om å utvikle en kongelig folkepark på Bygdøy. Stedet Sæterhytten ble lagt til var ikke tilfeldig valgt. Allerede i 1838 tillot kong [[Karl III Johan|Carl Johan]] oppsettingen av en midlertidig serveringspaviljong på Dronningberget, og flyttingen av Sæterhytten hit ble en slags forlengelse av dette tiltaket. |
|||
Sæterhytten ble flyttet til Dronningberget i 1862, angivelig på ordre fra [[Louise av Norge og Sverige|dronning Louise]] (1828-1871), eller muligens også som en gave fra hennes ektemann kong [[Karl XV]] (1826-1872) av Sverige og Norge. |
|||
I perioden mellom 1851 og 1862 fungerte bygningen som badehus for de kongelige, og lå forankret ved Oscarshalls strand. Badehuset ble oppført samtidig med lystslottet [[Oscarshall]], tegnet av arkitekt [[P. H. Holtermann|Peter Høier Holtermann]] (1820-1865). Badehuset var bygget på en pram, og kunne flyttes rundt i viken etter brukernes ønsker. Omkostningene til byggingen av badehuset var på hele 900 spesidaler, mot en opprinnelig bevilgning på 500 spesidaler. |
|||
Sjøsettingen av badehuset medførte flere utgifter, for prammen bygningen fløt på ble stadig angrepet av skipsmark og trengte derfor løpende vedlikehold. Løsningen ble å bygge om badehuset til en paviljong inspirert av samtidens trender innen hage- og parkkunst. Plasseringen på et vakkert utsiktspunkt på Dronningberget passet svært godt inn i planene om å utvikle en kongelig folkepark på Bygdøy. |
|||
I 1838 tillot kong [[Karl III Johan|Carl Johan]] oppsettingen av en midlertidig serveringspaviljong på Dronningberget, og flyttingen av Sæterhytten hit ble en slags forlengelse av dette tiltaket. |
|||
I 1866 ble det i tillegg satt opp en musikkpaviljong på Dronningberget, og det ble startet servering på Sæterhytten. Virksomheten bestod i et enkelt kaféutsalg, et såkalt «sveitseri» med melkeprodukter og lettere alkoholholdige drikker. |
I 1866 ble det i tillegg satt opp en musikkpaviljong på Dronningberget, og det ble startet servering på Sæterhytten. Virksomheten bestod i et enkelt kaféutsalg, et såkalt «sveitseri» med melkeprodukter og lettere alkoholholdige drikker. |
||
Linje 11: | Linje 20: | ||
Sæterhytten ble en suksess med mye publikumtilstrømning, og i 1881 ble stedet oppgradert med kjeller og kjøkken i nordenden, slik at det kunne drives restaurantvirksomhet. Uteserveringen mot sør med den vakre utsikten var nok stedets største attraksjon, men det fantes også et seildukstelt som fungerte som spisesal. Seilduksteltet ble i midten av 1880-årene erstattet av en innglasset veranda, som fremdeles står. |
Sæterhytten ble en suksess med mye publikumtilstrømning, og i 1881 ble stedet oppgradert med kjeller og kjøkken i nordenden, slik at det kunne drives restaurantvirksomhet. Uteserveringen mot sør med den vakre utsikten var nok stedets største attraksjon, men det fantes også et seildukstelt som fungerte som spisesal. Seilduksteltet ble i midten av 1880-årene erstattet av en innglasset veranda, som fremdeles står. |
||
Sæterhytten var et populært utfartssted frem til rundt |
Sæterhytten var et populært utfartssted frem til rundt [[andre verdenskrig]]. I årene etter svant stedets popularitet, på grunn av økende biltrafikk og manglende vedlikehold. |
||
== Bruk == |
|||
⚫ | Sæterhytten er i bruk som selskapslokaler i sommerhalvåret og er blant annet brukt til teaterforestillinger.<ref>[http://www.dahr.no/billetter/hedda-gabler-pa-saeterhytten-bygdoy/Sæterhytten ''Hedda Gabler 2011, Sæterhytten på Bygdøy.'' Visjoner Teater]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 30. oktober 2012)</ref> |
||
Stedet forvaltes av Bygdø Kongsgård og [[Norsk Folkemuseum]]. |
|||
== Reataurering 2007–11 og dagens bruk == |
|||
⚫ | |||
== Se også == |
== Se også == |
||
Linje 27: | Linje 38: | ||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* {{Offisielle lenker}} |
* {{Offisielle lenker}} |
||
* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Tilknyttede-Enheter/Bygdo-Kongsgard/Sondagskafe-pa-Saterhytten/ Sæterhytten på Dronningberget] |
* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Tilknyttede-Enheter/Bygdo-Kongsgard/Sondagskafe-pa-Saterhytten/ Sæterhytten på Dronningberget] {{Wayback|url=http://www.norskfolkemuseum.no/no/Tilknyttede-Enheter/Bygdo-Kongsgard/Sondagskafe-pa-Saterhytten/ |date=20120717070742 }} |
||
* {{Kulturminne|137448}} |
* {{Kulturminne|137448}} |
||
Sideversjonen fra 15. jul. 2024 kl. 05:44
Sæterhytten på Dronningberget |
---|

Foto: Vidar Iversen
Foto: Anne Husbyn
Sæterhytten på Dronningberget er en antikvarisk bygning i tidlig sveitserstil, som ligger på Dronningberget i folkeparken på Bygdøy kongsgård.
Stedet ligger med utsikt til Frognerkilen og Ekebergåsen, og sto ferdig restaurert i mai 2011 etter en restaureringsprosess.[1] Restaureringsprosessen og oppgraderingen av området rundt var en gave fra den norske regjering til Kongeparet i anledning deres 70-årsdager i 2007.[trenger referanse]
Historie
Sæterhytten ble flyttet til Dronningberget i 1862, angivelig på ordre fra dronning Louise (1828-1871), eller muligens også som en gave fra hennes ektemann kong Karl XV (1826-1872) av Sverige og Norge.
I perioden mellom 1851 og 1862 fungerte bygningen som badehus for de kongelige, og lå forankret ved Oscarshalls strand. Badehuset ble oppført samtidig med lystslottet Oscarshall, tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann (1820-1865). Badehuset var bygget på en pram, og kunne flyttes rundt i viken etter brukernes ønsker. Omkostningene til byggingen av badehuset var på hele 900 spesidaler, mot en opprinnelig bevilgning på 500 spesidaler.
Sjøsettingen av badehuset medførte flere utgifter, for prammen bygningen fløt på ble stadig angrepet av skipsmark og trengte derfor løpende vedlikehold. Løsningen ble å bygge om badehuset til en paviljong inspirert av samtidens trender innen hage- og parkkunst. Plasseringen på et vakkert utsiktspunkt på Dronningberget passet svært godt inn i planene om å utvikle en kongelig folkepark på Bygdøy.
I 1838 tillot kong Carl Johan oppsettingen av en midlertidig serveringspaviljong på Dronningberget, og flyttingen av Sæterhytten hit ble en slags forlengelse av dette tiltaket.
I 1866 ble det i tillegg satt opp en musikkpaviljong på Dronningberget, og det ble startet servering på Sæterhytten. Virksomheten bestod i et enkelt kaféutsalg, et såkalt «sveitseri» med melkeprodukter og lettere alkoholholdige drikker.
Sæterhytten ble en suksess med mye publikumtilstrømning, og i 1881 ble stedet oppgradert med kjeller og kjøkken i nordenden, slik at det kunne drives restaurantvirksomhet. Uteserveringen mot sør med den vakre utsikten var nok stedets største attraksjon, men det fantes også et seildukstelt som fungerte som spisesal. Seilduksteltet ble i midten av 1880-årene erstattet av en innglasset veranda, som fremdeles står.
Sæterhytten var et populært utfartssted frem til rundt andre verdenskrig. I årene etter svant stedets popularitet, på grunn av økende biltrafikk og manglende vedlikehold.
Bruk
Sæterhytten er i bruk som selskapslokaler i sommerhalvåret og er blant annet brukt til teaterforestillinger.[2]
Stedet forvaltes av Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum.
Se også
Referanser
- ↑ Overrekkelse av Sæterhytten. regjeringen.no, 28. april 2011 (besøkt 30. oktober 2012)
- ↑ Hedda Gabler 2011, Sæterhytten på Bygdøy. Visjoner Teater[død lenke] (besøkt 30. oktober 2012)
Litteratur
- Mørch, Monica: Fra kongelig badehus til folkelig kafétilbud. I: Museums Bulletinen, nr 63, Norsk Folkmuseums venner, 2011.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Sæterhytten på Dronningberget Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine.
- (no) «Sæterhytten på Dronningberget». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.