Sløke: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
(stor- og småsvøp) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Beskrivelse == |
== Beskrivelse == |
||
Stengelen er grov, rørformet og fiolett nederst, med svært brede bladskaft. Øverst er stengelen fint håret, med avlange eggrunde, sagtannete bladavsnitt.<ref name="mossberg"/> De øvre bladene er redusert til slireaktige bladskaft. Blomsterstanden er en avflatet, svakt hvelvet skjerm med tallrike grønnhvite blomster med 20–30 fint hårete stråler.<ref name="mossberg"/> |
Stengelen er grov, rørformet og fiolett nederst, med svært brede bladskaft. Øverst er stengelen fint håret, med avlange eggrunde, sagtannete bladavsnitt.<ref name="mossberg"/> De øvre bladene er redusert til slireaktige bladskaft. Blomsterstanden er en avflatet, svakt hvelvet skjerm med tallrike grønnhvite til rosa blomster med 20–30 fint hårete stråler.<ref name="mossberg"/> Storsvøp mangler, men småsvøp finnes.<ref name="Fægri, 1970"/> |
||
== Utbredelse == |
== Utbredelse == |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Bruk == |
== Bruk == |
||
{{refforbedreavsnitt}} I deler av landet har ''sløke'' også vært brukt om [[kvann]], og det kan noen ganger være vanskelig å fastslå hvilken plante som omtales i eldre litteratur. Sløke kan ha vært brukt som en fattigmannserstatning for sin mer verdsatte slektning, kvann.<ref name="Vigander, 2020"/> Denne bruken i Norge kan ha vart inntil [[1900-tallet]].{{tr}} Lignende tradisjoner har eksistert på [[Kamsjatka]].<ref name="Fremstad, Paal, 1993"/> |
|||
{{refforbedreavsnitt}} |
|||
Vi vet at den har vært brukt som grønnsakplante i Norge helt fram til [[1900-tallet]]. Planten var bra mot [[skjørbuk]], og den kunne også lagres. Stengelen ble spist fersk, og bladene kunne karves og kokes til en grøt for lagring. Den kunne senere kokes opp med melk til en god matrett. I krisetider har sløken vært viktig som nødmat. Kandisert sløke er den dag idag en vanlig [[ingrediens]] i baking både i Frankrike og Storbritannia. Kandisert sløke brukes på samme måte som sukat, men har en aroma nærmere fennikel og karve. Planten har også vært brukt til farging. De hule stilkene har også blitt brukt av samene til å lage fløyter. |
|||
Innholdet av [[C-vitamin]] gjorde at den kunne behandle [[skjørbuk]].<ref name="Fremstad, Paal, 1993"/> |
|||
Stengelen ble spist fersk, og bladene kunne karves og kokes til en grøt for lagring. Den kunne senere kokes opp med melk til en god matrett. |
|||
Kandisert sløke er den dag idag en vanlig [[ingrediens]] i baking både i Frankrike og Storbritannia. Kandisert sløke brukes på samme måte som sukat, men har en aroma nærmere fennikel og karve. |
|||
Planten har også vært brukt til farging. De hule stilkene har også blitt brukt av samene til å lage fløyter. |
|||
== Galleri == |
== Galleri == |
||
<gallery> |
<gallery mode="packed"> |
||
Gewone engelwortel R0012890 stengel.JPG|Slire omslutter stengelen |
Gewone engelwortel R0012890 stengel.JPG|Slire omslutter stengelen |
||
20150813Angelica sylvestris01.jpg|Gulhvite blomster i skjerm |
20150813Angelica sylvestris01.jpg|Gulhvite blomster i skjerm |
||
| Linje 38: | Linje 45: | ||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references |
<references> |
||
<ref name="Fremstad, Paal, 1993">{{ Kilde artikkel |
|||
| forfatter = Eli Fremstad, Jaanus Paal |
|||
| utgivelsesår = 1993 |
|||
| tittel = Plantetradisjoner på Kamsjatka og i Norge |
|||
| publikasjon = Blyttia |
|||
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980018_001 |
|||
| sider = 29–38 |
|||
}}</ref> |
|||
<ref name="Fægri, 1970">{{ Kilde bok |
|||
| forfatter = Fægri, Knut |
|||
| utgivelsesår = 1970 |
|||
| tittel = Norges planter |
|||
| forlag = Cappelen |
|||
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108049 |
|||
| side = 91 |
|||
}}</ref> |
|||
<ref name="Vigander, 2020">{{ Kilde artikkel |
|||
| forfatter = Vigander, Kristin Steineger |
|||
| utgivelsesår = 2020 |
|||
| nummer = 2 |
|||
| tittel = Skjermplantene — de er vakre men kan være lumske |
|||
| publikasjon = Listéra |
|||
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120480054_002 |
|||
| sider = 70–78 |
|||
}}</ref> |
|||
</references> |
|||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
Sideversjonen fra 28. jul. 2024 kl. 22:31
| Sløke | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Angelica sylvestris L. | |||
| Populærnavn | |||
| sløke | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | skjermplanteordenen | ||
| Familie | skjermplantefamilien | ||
| Slekt | kvannslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | fra Europa videre østover til Kina, innført i Nord-Amerika | ||
Sløke (Angelica sylvestris) er art i skjermplantefamilien med brede, dobbeltfinnete bladfliker, som kan bli mellom en og to meter høy.[1]
Beskrivelse
Stengelen er grov, rørformet og fiolett nederst, med svært brede bladskaft. Øverst er stengelen fint håret, med avlange eggrunde, sagtannete bladavsnitt.[1] De øvre bladene er redusert til slireaktige bladskaft. Blomsterstanden er en avflatet, svakt hvelvet skjerm med tallrike grønnhvite til rosa blomster med 20–30 fint hårete stråler.[1] Storsvøp mangler, men småsvøp finnes.[2]
Utbredelse
Sløke vokser på på åpne enger, kulturpåvirket mark og på fuktige steder, langs strender, bekker og sumper.[3] Den er vanlig i hele Norge, men noe sjeldnere i nordlige deler av Troms og Finnmark. Den vokser opp til tregrensen.[3] I verden er den konsentrert i Europa, men vokser i et bredt belte østover til Kina. Noen funn er også gjort i på øskysten av Nord-Amerika[4]
Bruk
 |
I deler av landet har sløke også vært brukt om kvann, og det kan noen ganger være vanskelig å fastslå hvilken plante som omtales i eldre litteratur. Sløke kan ha vært brukt som en fattigmannserstatning for sin mer verdsatte slektning, kvann.[5] Denne bruken i Norge kan ha vart inntil 1900-tallet.[trenger referanse] Lignende tradisjoner har eksistert på Kamsjatka.[6]
Innholdet av C-vitamin gjorde at den kunne behandle skjørbuk.[6]
Stengelen ble spist fersk, og bladene kunne karves og kokes til en grøt for lagring. Den kunne senere kokes opp med melk til en god matrett.
Kandisert sløke er den dag idag en vanlig ingrediens i baking både i Frankrike og Storbritannia. Kandisert sløke brukes på samme måte som sukat, men har en aroma nærmere fennikel og karve.
Planten har også vært brukt til farging. De hule stilkene har også blitt brukt av samene til å lage fløyter.
Galleri
-
Slire omslutter stengelen
-
Gulhvite blomster i skjerm
-
Bladplaten
-
Dyp fure på oversiden av bladskaftet
-
Hele planten
-
Plantestengler i sukkerlake
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Mossberg, Bo (1995). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal : I samarbeid med Det norske hageselskap. s. 326. ISBN 8252529755.
- ↑ Fægri, Knut (1970). Norges planter. Cappelen. s. 91.
- ↑ 3,0 3,1 Sløke i Artsdatabanken. Besøkt 5. april 2021.
- ↑ «Angelica sylvestris L. in GBIF Secretariat (2019).». GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset accessed via GBIF.org. Besøkt 5. april 2021.
- ↑ Vigander, Kristin Steineger (2020). «Skjermplantene — de er vakre men kan være lumske». Listéra (2): 70–78.
- ↑ 6,0 6,1 Eli Fremstad, Jaanus Paal (1993). «Plantetradisjoner på Kamsjatka og i Norge». Blyttia: 29–38.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata